Ordliste A–Å
80 ord og begreper om hjelpemidler, rettigheter og Nav – forklart på vanlig norsk.
A
Aktivitetshjelpemidler
Hjelpemidler til fysisk aktivitet, lek og sport. For personer over 26 år gjelder en egen, rammestyrt forskrift med egenandel på 10 % (høyst 7 000 kr for nytt og 2 000 kr for brukt hjelpemiddel). Rammen for 2026 er brukt opp, så nye søknader får avslag, og et avslag på grunn av manglende budsjettmidler kan ikke påklages. Se aktivitetshjelpemidler.
Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
Måter å kommunisere på som erstatter talen helt (alternativ) eller støtter en utydelig eller svak tale (supplerende). Det kan være alt fra papirbaserte symboler og enkle talemaskiner med innspilte beskjeder til nettbrett med talesyntese og øyestyring. Se kommunikasjonshjelpemidler (ASK).
Anke
Neste steg hvis Nav klageinstans ikke gir deg medhold i klagen. Ankefristen er seks uker (folketrygdloven § 21-12). Fram til 31. desember 2026 sendes anken til Nav klageinstans, som sender saken videre til Trygderetten; fra 1. januar 2027 sender du den direkte til Trygderetten. Se anke til Trygderetten.
B
Barnekoordinator
En fast person i kommunen som skal hjelpe familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, med å koordinere tjenestene. Kommunen skal oppnevne barnekoordinator dersom foreldrene ønsker det, og plikten gjelder til barnet fyller 18 år (helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a, i kraft 1. august 2022). Se individuell plan og koordinator.
Behandlingshjelpemiddel
Medisinsk utstyr til behandling hjemme, for eksempel CPAP, oksygen, insulinpumpe og infusjonspumpe. Det er helseforetaket, ikke Nav, som låner ut behandlingshjelpemidler når behandlingen er satt i gang av spesialisthelsetjenesten, og helseforetakene har ikke adgang til å kreve egenbetaling. Se behandlingshjelpemidler fra sykehuset.
Behovsmelding (digital)
Navs digitale løsning der erfarne hjelpemiddelformidlere i kommunen kan søke om, bytte og bestille et utvalg hjelpemidler. Bare kommunalt ansatte kan bruke den, og det er her en sak som haster, skal meldes. Ansatte ved sykehus og private institusjoner har ikke tilgang. Se søknadsskjema for hjelpemidler.
Beslutningskompetanse
Evnen til å forstå og ta stilling til helsehjelp. Pasient- og brukerrettighetsloven bruker ordet beslutningskompetanse fra 1. juni 2026; tidligere het det samtykkekompetanse. Begrepet har betydning for bruk av sengehest, varsling og lokalisering overfor personer som ikke kan samtykke selv. Se GPS og lokaliseringsteknologi ved demens.
Bestillingsordningen
En ordning der utvalgte, enkle hjelpemidler kan lånes fra Nav uten vanlig søknad. Bare godkjente bestillere kan bestille, det vil si ansatte i kommunen eller helseforetaket som har tatt godkjenningskurset, og personer med brukerpass. Se slik får du hjelpemidler.
Blå resept (forbruksmateriell)
Ordningen der folketrygden dekker medisinsk forbruksmateriell som inkontinens-, stomi- og blodsukkermålingsutstyr. Legen skriver resept, og apotek eller bandasjist leverer ut høyst tre måneders forbruk om gangen. Egenandelen er 60 % av prisen, høyst 400 kr per utlevering, og den teller med i egenandelstaket. Se inkontinens-, stomi- og diabetesutstyr.
Brukerpass
En avtale mellom en erfaren bruker over 18 år og hjelpemiddelsentralen, som Nav kaller «en form for fullmakt». Med brukerpass kan du selv ta kontakt om utprøving, bytte og reparasjon og bestille fra bestillingsordningen. Det gjelder alle utlånte hjelpemidler unntatt bil, og foreldre kan få det på vegne av barn. Se brukerpass.
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
En måte å organisere praktisk bistand fra kommunen på, der du selv styrer assistentene. Du har rett til BPA hvis du er under 67 år og har et langvarig behov (over to år) for personlig assistanse på minst 32 timer i uka (pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 d). Kommunens plikt følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8. Se BPA.
D
Delkontrakt
En del av en rammeavtale der produktene er gruppert etter egenskaper, for eksempel «Rullator – innendørs bruk med smal bredde». I FinnHjelpemiddel står hvert avtaleprodukt med delkontrakt og rangering. Se FinnHjelpemiddel.
E
Egenandel
Det du selv betaler. De fleste hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen er utlån uten egenandel, men noen ordninger har egenbetaling: aktivitetshjelpemidler over 26 år (10 %), spesialsydde ortopediske sko (741 kr per par over 10 år) og fotsenger (250 kr per stykk). Se egenandel på hjelpemidler.
Egenandelstak
Grensen for hvor mye du betaler i egenandeler for helsetjenester i løpet av et år før du får frikort. Taket er 3 278 kr i 2026. Egenandeler på blå resept teller med, mens egenbetaling for ortopediske sko og fotsenger ikke gjør det. Se koster hjelpemidler noe?
Enkeltvedtak
En avgjørelse fra Nav om rettighetene til én bestemt person, for eksempel svaret på en søknad om hjelpemiddel. Et enkeltvedtak kan påklages, og vedtaket skal opplyse om klagefristen. Avslag gis alltid skriftlig. Se vedtak om hjelpemidler.
Ergoterapeut
Helsepersonell som vurderer hvordan du klarer daglige gjøremål, og hva som kan gjøre dem lettere. I kommunen er det ofte ergoterapeuten som kartlegger behovet, organiserer utprøving og søker om hjelpemidler for deg. Se hjemmebesøk fra ergoterapeut.
F
FinnHjelpemiddel (Hjelpemiddeldatabasen)
Navs søkbare oversikt over hjelpemidler på det norske markedet, på finnhjelpemiddel.nav.no. Den gamle adressen hjelpemiddeldatabasen.no sender dit. Her ser du hvilke produkter som er på rammeavtale, med delkontrakt, rangering og HMS-nummer. Se slik bruker du FinnHjelpemiddel.
Folketrygdens eiendom
Hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen er utlån, ikke gaver. Hjelpemiddelforskriften (FOR-1997-04-15-318) § 2 sier at hjelpemidlet er folketrygdens eiendom og skal leveres tilbake når det ikke lenger er i bruk. Derfor kan de heller ikke selges. Se må hjelpemidler leveres tilbake?
Folketrygdloven kapittel 10
Lovkapitlet som gir rett til hjelpemidler fra Nav. § 10-5 gjelder arbeidslivet og § 10-6 dagliglivet, mens § 10-7 lister stønadsformene i bokstav a–i, fra hjelpemidler og høreapparat til bil og ortopediske hjelpemidler. Briller til barn står i § 10-7 a. Se kan jeg få hjelpemidler?
Fremtidsfullmakt
En fullmakt du skriver mens du er frisk, som gjelder hvis du senere ikke lenger kan ivareta egne interesser (vergemålsloven § 78). Nav behandler fremtidsfullmakter som andre fullmakter når noen søker hjelpemidler på dine vegne. Se fullmakt og hjelp til å søke.
Fullmakt
Skjemaet NAV 10-07.04 lar en fagperson, for eksempel den kommunale hjelpemiddelformidleren, fylle ut og sende søknaden for deg. Signaturen på fullmakten erstatter signaturen på søknaden. Samboere må ha fullmakt for å signere for hverandre. Se fullmakt.
Funksjonsassistanse
Tilskudd til en assistent som gir praktisk hjelp i jobben til personer med omfattende fysiske funksjonsnedsettelser og til blinde og sterkt svaksynte. Det er et arbeidsmarkedstiltak (tiltaksforskriften kapittel 6), ikke en stønad etter folketrygdloven § 10-7, og det er arbeidsgiveren som søker. Se funksjonsassistanse i arbeidslivet.
Funksjonsnedsettelse
At kroppen eller hodet ikke fungerer slik det skal, slik at du får vansker i hverdagen. Loven bruker uttrykket «sykdom, skade eller lyte». Det er funksjonen som avgjør hvilket hjelpemiddel du trenger, men Nav krever at en lege har stilt en diagnose. Se hjelpemidler uten diagnose.
Førerhund
En hund som er trent til å lede en person som ikke kan orientere seg ved hjelp av synet. Førerhund er en egen stønadsform i folketrygdloven § 10-7 bokstav d, og hold av hunden gir som hovedregel rett til grunnstønad sats 3. Se førerhund.
G
Grunnmønster
Et individuelt tilpasset mønster til søm av klær for personer som ikke finner klær som passer, for eksempel på grunn av feilstillinger eller manglende lemmer (§ 10-7 bokstav c). Søm kompenseres med 1/5 G per kalenderår når alt tøy må sys, og 1/10 G når bare overdel eller underdel må sys. Se grunnmønster og spesialsydde klær.
Grunnstønad
Månedlig stønad fra Nav til nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller lyte (folketrygdloven § 6-3), for eksempel strøm til elektriske hjelpemidler, transport og hold av førerhund. Det er seks satser, fra 9 024 til 44 928 kr i året, uendret fra 2024 til 2026. Se grunnstønad.
H
Habilitering
Målrettet arbeid for å utvikle og vedlikeholde funksjoner hos personer, ofte barn, som har hatt funksjonsnedsettelsen fra fødselen eller fra tidlig alder. Kommunens plikt til å formidle hjelpemidler står i forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator § 9. Se hjelpemidler for barn.
Hastesak
Du kan ikke selv kreve hastebehandling, men kommunalt ansatte kan melde hast i den digitale behovsmeldingen. Sentralene prioriterer fare for trykksår, terminalpleie, utskriving fra sykehus som ikke kunne planlegges, og rask forverring av en alvorlig diagnose. Se hastesaker.
Hjelpemiddelformidler
Ansatt i kommunen med særlig ansvar for hjelpemidler, ofte en ergoterapeut eller fysioterapeut. Formidleren kartlegger behovet, prøver ut, søker for deg og følger opp med opplæring etterpå. Nav anbefaler at denne personen fyller ut søknaden. Se kommunens hjelpemiddelformidler.
Hjelpemiddelforskriften
Forskrift om stønad til hjelpemidler mv. (FOR-1997-04-15-318), som utfyller folketrygdloven kapittel 10. Den er fortsatt fra 1997 og sist generelt endret i 2015; § 6 om opplæringstiltak endres fra 1. november 2026. Se vilkårene forklart.
Hjelpemiddelsentral
Navs regionale enheter som har overordnet ansvar for formidling av hjelpemidler, låner ut hjelpemidler ved varig behov og gir råd til kommunene. I dag er det 14 enheter, mot 18 i 2012. Som privatperson går du som regel via kommunen. Se hva er hjelpemiddelsentralen? og alle sentralene.
Hjelpemiddelteknikker
Kommunalt ansatt som tar enkle reparasjoner og bytter deler på hjelpemidler. Ved reparasjon kontakter du kommunen først, og hjelpemiddelsentralen kobles inn når kommunen trenger hjelp. Se reparasjon og service.
Hjelpestønad
Stønad fra Nav når du trenger særskilt tilsyn og pleie som gis privat, for eksempel av familie (folketrygdloven § 6-4). Sats 1 er 16 152 kr i året. Barn under 18 år kan få forhøyet hjelpestønad. Se hjelpestønad.
HMS-nummer
Nummeret hver produktvariant har i Navs hjelpemiddelregister. Du kan søke på HMS-nummer i FinnHjelpemiddel, og nummeret står ofte på hjelpemidlet du har lånt. Se FinnHjelpemiddel.
Høreapparat
Egen stønadsform i folketrygdloven § 10-7 bokstav b. Diagnosen må bekreftes av øre-nese-hals-spesialist, og Nav dekker inntil en fast sats, for digitale apparater 6 605 kr per apparat i 2026. Barn under 18 år og yrkesskadde betaler ikke det overskytende. Se høreapparat.
I
Individuell plan
En plan for deg som trenger langvarige og koordinerte tjenester, laget sammen med deg (helse- og omsorgstjenesteloven § 7-1, pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 og NAV-loven § 15). Behovet trenger ikke være varig, og planen gir ikke rett til flere tjenester. Se individuell plan og koordinator.
Individuell tilrettelegging
Tilpasning for én bestemt person, i motsetning til universell utforming. Likestillings- og diskrimineringsloven §§ 20–22 gir rett til egnet individuell tilrettelegging i kommunale tjenester, i utdanning og i arbeidslivet, med grense ved uforholdsmessig byrde. Se arbeidsgivers tilretteleggingsplikt.
Inkluderingstilskudd
Tilskudd som arbeidsgiveren søker om for å dekke ekstra kostnader ved å tilrettelegge for en ansatt eller arbeidssøker, opp til 160 400 kr. Hjelpemidler som kan dekkes etter folketrygdloven § 10-5, dekkes ikke gjennom inkluderingstilskuddet. Se hjelpemidler på arbeidsplassen.
K
Klage
Får du avslag, kan du klage til Nav hjelpemiddelsentral innen seks uker (folketrygdloven § 21-12). Sentralen vurderer saken på nytt, og får du ikke medhold, går klagen til Nav klageinstans. Du kan ikke klage på et muntlig avslag. Se klage på vedtak om hjelpemidler.
Kommunalt hjelpemiddellager
Kommunens lager for korttidslån og for mottak av hjelpemidler fra Nav. Praksis varierer mye: Bergen låner ut gratis i inntil tre måneder, Tønsberg krever 600 kr i depositum for krykker, og Oslo låner ikke lenger ut krykker til voksne. Se kommunalt hjelpemiddellager.
Koordinator
En fast kontaktperson som skal sørge for oppfølging og samordning av tjenestene dine (helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2). Du kan få koordinator selv om du takker nei til individuell plan, og du kan si hvem du ønsker. Se individuell plan og koordinator.
Korttidslån
Lån av hjelpemidler når behovet varer kortere enn to år, for eksempel etter en operasjon eller et brudd. Da er det kommunen, ikke Nav, som skal skaffe hjelpemidlet, ofte fra et kommunalt lager i tre måneder av gangen. Se kortvarig behov for hjelpemidler.
L
Lese- og sekretærhjelp
Stønad til en person som leser og skriver for blinde og svaksynte når synshjelpemidler ikke dekker behovet (folketrygdloven § 10-7 bokstav e). Til arbeid og utdanning gis det timene du trenger; til organisasjonsarbeid inntil 360 timer og til dagliglivet inntil 120 timer i året. Se lese- og sekretærhjelp.
M
Medlemskap i folketrygden
Et vilkår for å få hjelpemidler fra Nav. Du må også oppholde deg i Norge (folketrygdloven § 10-3), men du kan ta med hjelpemidler på ferie og opphold i utlandet kortere enn tolv måneder. Se medlemskap og opphold i utlandet.
N
Nødvendig og hensiktsmessig
Vilkåret i folketrygdloven §§ 10-5 og 10-6 for at hjelpemidlet skal dekkes. Hensiktsmessig betyr at du kan nyttiggjøre deg hjelpemidlet og at det løser problemet; nødvendig betyr at behovet ikke kan løses på annen måte, for eksempel med et rimeligere alternativ. Se avslag på hjelpemiddel.
O
Omgivelseskontroll
Utstyr som lar deg styre dør, vindu, lys og annet i boligen med fjernkontroll, bryter eller andre betjeningsmåter når du ikke klarer det med hendene. Nav dekker det ikke når produkter fra vanlig handel løser behovet, og søknaden krever tilleggsskjema T02. Se omgivelseskontroll.
Opplærings- og oppfølgingsansvar
Søknaden må vise at noen har påtatt seg å lære deg å bruke hjelpemidlet og følge deg opp, oftest en terapeut i kommunen. Søker du selv uten kommunen, kan du føre opp deg selv, og hjelpemiddelsentralen vurderer om det er nok. Se slik får du hjelpemidler.
Ortopediske hjelpemidler
Proteser, ortoser og ortopediske sko, som Nav gir stønad til etter folketrygdloven § 10-7 bokstav i og en egen forskrift (FOR-1997-04-18-336). De lages eller tilpasses hos et ortopedisk verksted, og for noen av dem betaler du en egenandel. Se ortopediske hjelpemidler.
Ortose
Korsett, støtteskinne eller fotseng som stabiliserer eller avlaster et ledd eller retter en feilstilling. Kravet er nedsatt funksjonsevne i mer enn to år, og egenbetaling gjelder bare fotsenger: 250 kr per stykk, som ikke teller mot frikort. Se ortoser.
P
Protese
En kunstig erstatning for en kroppsdel, for eksempel arm, bein, bryst, øye eller deler av ansiktet. Nav gir stønad til proteser etter folketrygdloven § 10-7 bokstav i. Se protese og brystprotese.
R
Rammeavtale
Avtale Nav inngår med leverandører etter en offentlig anskaffelse, om hvilke hjelpemidler Nav skal kjøpe. Produkter som er rangert som nummer 1, må vurderes først, og du kan ikke kreve et bestemt merke eller et nytt produkt. Se bytte eller oppgradere.
Rangering
Rekkefølgen produktene på en delkontrakt skal vurderes i. Rangering 1 vurderes først, deretter 2; trengs et produkt med rangering 3, må det begrunnes hvorfor de to første ikke dekker behovet. Se FinnHjelpemiddel.
Rehabilitering
Målrettet arbeid for å gjenvinne funksjoner etter sykdom eller skade, for eksempel etter hjerneslag. Hjelpemidler er ett av flere tiltak, og kommunen skal vurdere dem ut fra ditt samlede behov (forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator § 9). Se hjelpemidler etter hjerneslag.
Rullestol i trafikken
Den som kjører elektrisk rullestol, regnes som gående i trafikkreglene. Rullestolen kan være konstruert for høyst 15 km/t (fra 2020, før 10 km/t), og ved passering av gående skal du holde god avstand og tilnærmet gangfart. Se trafikkregler for elektrisk rullestol og scooter.
S
Saklig grunn
Det eneste styret i et borettslag eller sameie kan nekte deg et nødvendig tiltak på fellesarealet med, for eksempel trappeheis eller rampe (burettslagslova § 5-11, eierseksjonsloven § 26). Terskelen er relativt høy, og den som får tiltaket, betaler selv. Se kan borettslaget nekte trappeheis?
Saksbehandlingstid
Hvor lang tid Nav bruker på søknaden. Ifølge Nav (oktober 2026) er forventet tid 17 dager for hjelpemidler til dagliglivet og 21 dager til arbeidslivet, og leveringstiden kommer i tillegg. Tallene endres ofte. Se saksbehandlingstiden.
Selvassurandør
Nav forsikrer ikke hjelpemidlene sine, men dekker selv tap og skade. Du trenger derfor ikke forsikre hjelpemidler du har lånt, men med elektrisk rullestol eller scooter bør du ha ansvarsforsikring for skade du påfører andre. Se skadet eller mistet hjelpemiddel.
Skjermtolk
Tolking via skjerm i stedet for at tolken møter opp. Videotolk er planlagt tolking, også i digitale møter; bildetolk er for korte, uplanlagte samtaler under en halvtime, hverdager kl. 08–20. Begge kan være tegnspråk- eller skrivetolking. Se tolketjenesten.
Spesialtilpasset kassebil
Bil som Nav gir rente- og avdragsfritt lån til når du er avhengig av heis eller rampe eller har sterkt begrenset gangfunksjon. Funksjonsnedsettelsen må ha oppstått før 70 år, og egenandelen er behovsprøvd og høyst 150 000 kr. Bilstønadsforskriften bruker fortsatt de eldre uttrykkene «gruppe 1» og «gruppe 2», mens Nav bruker nye navn. Se stønad til bil.
Spesialutstyr i bil
Utstyr og tilpasning som gjør at du kan kjøre eller være passasjer, for eksempel rampe, heis eller kjøreutstyr. Det er ingen øvre aldersgrense, det er ikke inntektsprøvd, og Nav kjøper alltid inn utstyret selv. Se spesialutstyr i bil.
Syns- og hørselskontakt
Kommunalt ansatt med særlig kunnskap om syn eller hørsel, som Helsedirektoratet kaller hjelpemiddelsentralens «forlengede arm» i kommunene. Ordningen er frivillig, så ikke alle kommuner har det. Se synshjelpemidler.
T
Tilleggsskjema (T-skjema)
Ekstra skjema som må følge søknaden for noen hjelpemidler, med opplysninger som kroppsmål eller forhold i boligen. Eksempler er T02 for dør- og omgivelseskontroll, T04 for manuell rullestol, T09 for trappeheis og adkomst til bolig og T12 for hjelpemidler til arbeid. Se søknadsskjema.
Tilpasningskurs
Kurs for blinde og svaksynte, hørselshemmede og døvblinde som skal styrke evnen til å klare seg i hverdagen eller i arbeid, med arrangører som Norges Blindeforbund og Ål folkehøyskole og kurssenter for døve. Fra 1. november 2026 kan pårørende delta når det er nødvendig og hensiktsmessig. Se tilpasningskurs.
Tilskudd til aldersvennlig oppgradering
Husbankens ordning for deg over 62 år som vil gjøre boligen bedre egnet til å bo hjemme lenger. Du kan få inntil 25 % av kostnaden, høyst 75 000 kr, og prosjektet må koste minst 40 000 kr. Se tilskudd til tilpasning av bolig.
Tilskudd til ombygging
Penger fra Nav til å legge boligen til rette på ett plan i stedet for å få trappeheis, løfteplattform eller rampe. Du må fylle vilkårene for heis eller rampe og kan ikke få begge deler. For rampe opptil 40 cm er taket 37 125 kr inkludert mva. Se tilskudd til ombygging.
Tilskudd til rimelige hjelpemidler
Et fast beløp på 2 210 kr (2026) til enkle hjelpemidler du kjøper selv. Du trenger ikke oppgi hva du kjøper eller levere kvittering, og du kan få nytt tilskudd etter fire år. Det kan ikke brukes til behandlingshjelpemidler. Se tilskudd til rimelige hjelpemidler.
Tolk på arbeidsplassen (TPA)
En ordning der arbeidsgiveren ansetter tolk og Nav dekker lønn og administrative merkostnader etter avtale mellom arbeidsgiveren og Nav. Arbeidstakeren gir da fra seg sin individuelle rett til arbeidstolking. Se tolketjenesten.
Tolketjenesten
Nav hjelpemiddelsentralens tjeneste som formidler og utfører tolkeoppdrag for døve, døvblinde og hørselshemmede, med tolkehjelp hjemlet i folketrygdloven § 10-7 bokstav f og g. Det er tolv regionale tolketjenester, og tolk bestilles i Navs tolkebestillingsløsning. Se tolketjenesten.
Trening, stimulering og aktivisering
Hjelpemidler til barn og unge under 26 år for å opprettholde eller bedre funksjonsevnen, for eksempel tilpassede sykler, ski, kjelker og ståtreningsutstyr (hjelpemiddelforskriften § 2 tredje ledd). Nav oppgir ingen egenandel, men vanlige leker og konkurranseutstyr dekkes ikke. Se trening og stimulering.
Trygderetten
Instansen som avgjør anker over vedtak fra Nav klageinstans, med en kjennelse. Fra 1. januar 2027 sender du anken direkte hit, og retten skal som hovedregel behandle saken innen seks måneder. Se anke til Trygderetten.
Trygghetsalarm
En alarm du bærer på deg og kan utløse hvis du faller eller blir syk, slik at hjelp blir varslet. Trygghetsalarm er et kommunalt ansvar og ikke et Nav-hjelpemiddel, og mange kommuner tar en månedlig betaling. Se trygghetsalarm.
U
Universell utforming
At omgivelser, bygg og tjenester er laget slik at flest mulig kan bruke dem uten spesiell tilpasning. Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til universell utforming (likestillings- og diskrimineringsloven § 17), men plikten gir ikke rett til heis i et privat borettslag. Se rampe og tilpasning i fellesareal.
Utprøving
At du prøver ett eller flere hjelpemidler før det søkes, hjemme, hos kommunen eller på hjelpemiddelsentralen. Oslo-sentralen har landets største utprøvingssenter, og besøket må skje sammen med en terapeut fra kommunen. Reiseutgifter til utprøving kan dekkes. Se utprøving av hjelpemidler.
V
Varig og vesentlig
Vilkåret i folketrygdloven § 10-6: funksjonsevnen i dagliglivet må være «vesentlig og varig nedsatt». Loven sier ikke noe om to år; det er Navs praksis å regne en funksjonsnedsettelse som varig når den varer i mer enn to år. Se «varig og vesentlig» forklart.
Vedtak
Navs avgjørelse på søknaden din. Et hjelpemiddel kan innvilges skriftlig eller muntlig, men avslag gis alltid skriftlig, og klagefristen står i vedtaket. Se slik leser du vedtaket.
Velferdsteknologi
Kommunenes samlebetegnelse på teknologi som trygghetsalarm, digitalt tilsyn med sensorer, GPS, medisindispenser og dørsensor. Du søker om det som en helse- og omsorgstjeneste hos kommunen, ikke hos Nav. Se velferdsteknologi i hjemmet.