Trapper, terskler og et trangt bad er ofte det som gjør det vanskelig å bo hjemme. Her skilles det mellom to ting som lett blandes sammen: hjelpemidler, som Nav kan låne deg, og ombygging av boligen, som du i hovedsak må finansiere på annen måte. En trappeheis eller løfteplattform kan være et hjelpemiddel. Å bygge om badet er det som regel ikke. Rekkefølgen og ansvaret er forklart i tilpasse boligen.
Trappeheis er det største temaet. Les hvordan en trappeheis fungerer, hva som skal til for å få en fra Nav, og hva det koster å kjøpe selv. Bor du i borettslag, kan styret bare nekte med saklig grunn, og den som får tiltaket, betaler. Se kan borettslaget nekte trappeheis?
Husbanken har ikke lenger et eget tilskudd til tilpasning for privatpersoner. Den nye ordningen gjelder aldersvennlig oppgradering for deg over 62 år, og den er forklart sammen med kommunens ordninger i tilskudd til tilpasning av bolig.
Vil du bo hjemme så lenge som mulig, er bo hjemme lenger og velferdsteknologi i hjemmet gode steder å begynne.
Trappeheis
Hvordan fungerer en trappeheis? Skinne, batteri og sikkerhet
Et sete, en skinne og et batteri: Trappeheisen er enklere enn mange tror. Her er delene, sikkerhetsutstyret, forskjellen på rett og svingt, og hva som skjer når den skal monteres.
Trappeheis fra Nav: vilkår, søknad og hva du betaler selv
Nav låner ut trappeheis når du har varige bevegelsesvansker og trenger heisen for å komme inn i boligen eller til de nødvendige rommene. Heisen er gratis å låne, men noen kostnader faller på deg.
Hva koster en trappeheis? Prisen får du først etter befaring
Ingen av de store leverandørene oppgir priser på nettet. Prisen avhenger av trappen din, og du får den først når noen har målt. Her er det som avgjør prisen, og alternativet hos Nav.
Rett eller svingt trappeheis – og hva med utendørs?
Formen på trappen avgjør hvilken skinne du får, hvor lang tid det tar og om heisen kan brukes igjen et annet sted. Ute kommer været i tillegg.
Løfteplattform: når trappeheis ikke passer for rullestol
Med en løfteplattform kan du bli sittende i rullestolen mens du løftes opp. Den kan stå ute som alternativ til rampe eller inne mellom etasjer, men krever plass og ofte byggearbeid.
Trappeklatrer: bærbar trappehjelp som krever en hjelper
Trappeklatreren monteres ikke i trappen. Den kjøres av en hjelper og kan brukes i flere trapper. Det gjør den nyttig når en trappeheis tar for lang tid eller ikke kan monteres.
Borettslag og sameie
Kan borettslaget nekte trappeheis? Bare med saklig grunn
Du trenger styrets godkjenning for å sette opp trappeheis i oppgangen, men styret kan ikke si nei uten en saklig grunn. Her er lovteksten, hva som regnes som saklig, og hvordan du søker.
Kan sameiet nekte trappeheis? Eierseksjonsloven § 26 forklart
Eierseksjonsloven § 26 gir deg rett til nødvendige tiltak i fellesarealene når du eller noen i husstanden har nedsatt funksjonsevne. Her går du gjennom paragrafen ledd for ledd, og ser hva som skiller sameie fra borettslag.
Rampe, døråpner og håndlist i fellesareal: hvem betaler?
Trenger du rampe ved inngangen, automatisk døråpner på hoveddøren eller håndlist i trappen, må borettslaget, sameiet eller utleieren si ja. Loven gir dem lite rom for å si nei, men den gir deg heller ikke rett til at de betaler.
Etterinstallere heis i blokka: tilskuddet er borte, lån finnes
Det finnes ikke lenger noe statlig tilskudd til å etterinstallere heis i en eksisterende blokk. Heisen må betales av borettslaget eller sameiet, men Husbanken kan låne ut pengene. Her er reglene for vedtaket, fordelingen av kostnadene og byggesaken.
Tilpasse boligen
Tilpasse boligen: hva Nav dekker, og hva du betaler selv
Nav hjelpemiddelsentral låner ut utstyr som trappeheis, rampe og døråpner, men dekker ikke bygningsarbeidet rundt. Her er ansvarsdelingen, tilskuddene som finnes i 2026, og rekkefølgen du bør følge.
Rampe til inngangsdøren: stigning 1:15, typer og hvem betaler
En rampe skal ikke være brattere enn 1:15 etter byggeforskriften, og det gjør den lengre enn mange tror. Her er regnestykket, rampetypene Nav låner ut, og når et tilskudd til ombygging er et bedre valg.
Terskeleliminator: Nav dekker terskler fra 1,5 til 16 cm
En terskel på et par centimeter kan stoppe en rullator eller rullestol. Nav låner ut terskeleliminator for terskler mellom 1,5 og 16 cm, men under 1,5 cm må du ordne det selv.
Døråpner fra Nav: vilkår, montering og hva du betaler selv
Klarer du ikke å åpne ytterdøren selv, kan Nav låne deg en elektrisk døråpner. Døren må tåle det, og nødstrøm i rømningsvei må du betale selv.
Tilpasse badet: dette dekker Nav, og dette betaler du selv
Et tilpasset bad består som regel av to ting: hjelpemidler som Nav låner ut, og ombygging som du betaler selv. Her er grensen mellom dem, og hvordan du kan få tilskudd til resten.
Tilskudd til tilpasning av bolig: inntil 75 000 kr i 2026
Det gamle tilskuddet til tilpasning fra Husbanken finnes ikke lenger som egen ordning for privatpersoner. I 2026 er det tre steder å søke: Nav, Husbanken og kommunen.
Velferdsteknologi i hjemmet: kommunen eller Nav?
Sensorer, alarmer og digitalt tilsyn kan gjøre det tryggere å bo hjemme. Det meste er kommunale tjenester du søker om hos kommunen, men noe låner Nav ut. Her er skillet, og hva loven sier om samtykke.
Tilskudd til ombygging i stedet for trappeheis eller rampe
I stedet for en trappeheis kan du få penger fra Nav til å samle alt du trenger på ett plan. I stedet for en rampe kan du få penger til å heve bakken foran døren. Du kan ikke få begge deler.
Omgivelseskontroll fra Nav: dør, vindu, gardin og porttelefon
Omgivelseskontroll er Navs samlebegrep for automatikk du styrer med bryter eller fjernkontroll: dører, porttelefon, vinduer og gardiner. Kan behovet løses med noe fra vanlig handel, dekker Nav det ikke.
Bo hjemme lenger
Bo hjemme lenger: kommunen er døren inn, Nav tar det varige
De fleste som vil bo hjemme lenger, trenger litt hjelp fra flere steder samtidig. Her er oversikten over hvem som gjør hva, hva det koster, og hvor du begynner.
Fallforebygging i hjemmet: lys, tepper, terskler og håndtak
Mange fall i hjemmet kan unngås med enkle grep. Her er det Helsedirektoratet og kommunene peker på, rom for rom, og hvem som dekker hjelpemidlene.
Hjemmebesøk fra ergoterapeut: slik foregår det, med sjekkliste
Et hjemmebesøk fra ergoterapeuten er ofte første steg mot hjelpemidler eller en tryggere bolig. Slik foregår det, og slik får du mest ut av det.