Haster det? Slik prioriteres hjelpemiddelsaker som haster
Noen ganger kan ikke et hjelpemiddel vente i ukevis. Nav hjelpemiddelsentral prioriterer saker som haster, men det er kommunen som må melde det. Her er kriteriene, hvem som kan melde hast, og hva annet som kan gå raskere.
Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Du kan ikke selv be Nav om hastebehandling, men en ansatt i kommunen kan melde at saken haster. Det gjøres i Navs digitale behovsmelding, under steget som heter «Levering». Hjelpemiddelsentralen vurderer hvert tilfelle, og saker den regner som hastesaker, får høyest prioritet i saksbehandlingen.
Sentralene behandler en sak som hastesak når personen trenger hjelpemiddelet for å hindre trykksår eller det er stor fare for trykksår, ved terminalpleie, ved utskriving fra sykehus som ikke kunne planlegges, og når det har skjedd en rask forverring av en alvorlig diagnose. Står du i en slik situasjon, er det kommunens formidler du skal kontakte.
De fire situasjonene som gir hastebehandling
Kriteriene står likt på kontorsidene til hjelpemiddelsentralene på nav.no (lest 30. oktober 2026). Nav skriver at årsaken til hasten skal begrunnes i personens sykdomstilstand, livssituasjon og i sammenhengen hjelpemiddelet skal brukes i.
| Kriterium | Hva det kan bety i praksis | Typiske hjelpemidler |
|---|---|---|
| Trykksår, eller stor fare for trykksår | Personen ligger eller sitter mye og trenger trykkavlastning nå | Trykkavlastende madrass eller pute, seng |
| Terminalpleie | Personen skal få pleie hjemme den siste tiden av livet | Seng, personløfter, hjelpemidler til stell |
| Utskriving fra sykehus som ikke kunne planlegges | Personen kommer hjem raskere enn ventet og klarer seg ikke uten hjelpemidler | Ganghjelpemidler, hjelpemidler til bad og forflytning |
| Rask forverring av en alvorlig diagnose | Funksjonen faller raskere enn forutsett | Avhenger av sykdommen |
Eksemplene i de to høyre kolonnene er nettstedets egne illustrasjoner. Det er sentralen som avgjør om kriteriet er oppfylt i den enkelte saken. Mer om trykkavlastning står i artikkelen om trykksårforebyggende madrass og pute.
Hvem kan melde at saken haster?
Bare ansatte i kommunen. Hasten meldes i den digitale behovsmeldingen, og den er det bare kommunalt ansatte formidlere som har tilgang til. Du som søker, eller pårørende, kan ikke krysse av for hast selv. Det du kan gjøre, er å fortelle formidleren tydelig hvorfor det haster, slik at vedkommende kan vurdere det og begrunne det.
Ansatte på sykehus og i privateide institusjoner kan heller ikke bruke behovsmeldingen. De må kontakte kommunen der personen bor. Skal du skrives ut fra sykehus og trenger hjelpemidler hjemme, er det derfor viktig at sykehuset og kommunen snakker sammen tidlig. Det står mer om dette i artikkelen om hjelpemidler etter sykehusopphold.
Hvem formidleren er i din kommune, og hvordan du finner vedkommende, står i artikkelen om kommunens hjelpemiddelformidler.
Hva betyr det at saken prioriteres?
At den kommer foran i køen. Nav skriver at hastesaker får høyest prioritet i saksbehandlingen, og meldingen gjelder behovet for særlig rask utlevering. Nav oppgir ingen egen saksbehandlingstid for hastesaker. Til sammenligning er den vanlige forventede saksbehandlingstiden 17 dager for hjelpemidler til dagliglivet (Nav, oktober 2026), og levering til kommunen kommer i tillegg. Mer om de vanlige tidene i artikkelen om saksbehandlingstid.
Det er ingen garanti. Sentralen vurderer hver sak, og en sak som ikke passer kriteriene, behandles i vanlig rekkefølge. Navs generelle sider for privatpersoner nevner ikke hasteprioriteringen; der står bare at du kan avtale å hente hjelpemiddelet selv hvis det haster. Kriteriene står på sentralenes egne kontorsider, rettet mot kommunene.
Kort fakta: Hast meldes i den digitale behovsmeldingen, steg 5 «Levering». Bare kommunalt ansatte kan gjøre det. Sentralen avgjør om saken behandles som hastesak.
Andre måter å få hjelpemiddelet raskere på
Låne fra kommunens korttidslager
Mange kommuner har et lager med enkle hjelpemidler som rullator, dusjstol, toalettforhøyer og manuell rullestol. Kortvarig behov er kommunens ansvar, og et lån herfra kan dekke tiden mens søknaden til Nav behandles. Praksisen varierer mye. Slik beskriver noen kommuner det på egne nettsider (lest 30. oktober 2026):
| Kommune | Slik låner du |
|---|---|
| Oslo | Ingen timeavtale: møt opp hos Hjelpemiddelformidlingen. Pårørende, budfirma, drosje eller frivilligsentral kan hente. Gratis. |
| Bergen | Timeavtale for å hente hos Hjelpemiddelhuset; en ergoterapeut vurderer behovet. Gratis. |
| Lillestrøm | Hent i åpningstiden; brukeren trenger ikke være med. Gratis å låne, transport faktureres. |
| Kristiansand | Kommunen vil bli kontaktet på forhånd, og forhåndsbestilling anbefales. |
Hvordan lagrene fungerer, og hva de koster, står i artikkelen om kommunalt hjelpemiddellager.
Hente selv
Er hjelpemiddelet innvilget, kan du ifølge Nav avtale med hjelpemiddelsentralen at du henter det selv. Da slipper du å vente på den faste kjøreruten til kommunen, som ofte går én gang i uka. Husk at kommunen fortsatt har ansvaret for tilpasning og opplæring, så avtal det samtidig.
En komplett søknad fra starten
En søknad som mangler underskrift, tilleggsskjema eller begrunnelse, blir liggende uansett hvor mye det haster. Får formidleren med alt første gang, går behandlingen raskere. Hele prosessen står i artikkelen om hvordan du får hjelpemidler.
Planlegge før det haster
Ved sykdom som ventes å bli verre, er det lurt å ta kontakt med kommunen før behovet blir akutt. Da kan kartlegging og utprøving gjøres i ro og mak. Praktiske råd står i artikkelen om hjelpemidler ved progressiv sykdom.
Når hjelpemiddelet går i stykker og det haster
Gjelder det en reparasjon og ikke en ny søknad, kontakter du kommunen først. Hjelpemiddelsentralene har i tillegg en egen servicetelefon for akutt reparasjon utenom åpningstid, på kvelder, i helger og på helligdager. Nummeret står på sentralens side på nav.no. En tekniker vurderer situasjonen og avtaler hva som skal gjøres.
Oksygen, CPAP og annet medisinsk utstyr til behandling hjemme kommer fra helseforetaket, ikke fra hjelpemiddelsentralen. Ved svikt i slikt utstyr kontakter du helseforetakets egen enhet for behandlingshjelpemidler.
Slik kan du som pårørende hjelpe
- Ring kommunens formidler eller hjemmetjenesten og beskriv situasjonen konkret: hva som har endret seg, og når.
- Spør direkte om kommunen vil melde saken som hastesak, og hvilket kriterium de mener passer.
- Er personen innlagt, be sykehuset kontakte kommunen så tidlig som mulig før utskrivingen.
- Spør om korttidslån av det mest nødvendige mens søknaden behandles.
- Skal du snakke med Nav på vegne av en annen, trenger du fullmakt.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg ringe Nav og be om at søknaden min hastebehandles?
Nei. Hast meldes av kommunalt ansatte i den digitale behovsmeldingen. Du kan be kommunens formidler vurdere å melde hast og forklare hvorfor det haster.
Hvilke situasjoner regnes som hastesaker?
Ifølge hjelpemiddelsentralene: hjelpemiddel for å hindre trykksår eller ved stor fare for trykksår, terminalpleie, utskriving fra sykehus som ikke kunne planlegges, og rask forverring av en alvorlig diagnose.
Kan sykehuset melde hast direkte til Nav?
Nei. Ansatte på sykehus og i privateide institusjoner kan ikke bruke den digitale behovsmeldingen og må kontakte kommunen der personen bor.
Hva gjør jeg mens jeg venter på hjelpemiddelet?
Spør kommunen om korttidslån fra hjelpemiddellageret. Er hjelpemiddelet allerede innvilget, kan du avtale med hjelpemiddelsentralen å hente det selv.
Kilder
- Nav hjelpemiddelsentral Agder: Søknader som haster
- Nav hjelpemiddelsentral Oslo: Søknader som haster
- Nav: Informasjon om hjelpemidler og tilrettelegging – levering og ventetid
- Nav: Før du søker hjelpemidler på vegne av andre – digitale løsninger
- Oslo kommune: Lån hjelpemidler
- Bergen kommune: Utlån av hjelpemidler
- Lillestrøm kommune: Hjelpemidler
- Kristiansand kommune: Hjelpemidler
- Behandlingshjelpemidler.no: Veileder (NNB)
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.