Synshjelpemidler fra Nav: krav om visus 0,33 – slik søker du

Har du varig nedsatt syn, kan du låne synshjelpemidler gratis fra Nav hjelpemiddelsentral. Hovedkravet er at synsskarpheten (beste visus) er 0,33 eller dårligere med vanlige briller, og at synsnedsettelsen varer i mer enn to år. Har du bedre visus, men et innskrenket synsfelt, nedsatt kontrastsyn eller dårlig mørkesyn, kan du også fylle vilkårene.

Første gang du søker, må du ha dokumentasjon fra øyelege. Nav ber deg også sjekke hos optiker at brillene dine er oppdaterte før du søker. I de fleste kommuner er det en synskontakt eller en hjelpemiddelformidler som kartlegger behovet og skriver søknaden sammen med deg.

Hvem kan få synshjelpemidler?

Du kan få synshjelpemidler når synet ditt er så dårlig at det gir praktiske problemer i hverdagen, og hjelpemiddelet er nødvendig og hensiktsmessig for å løse dem. Nav lister disse kravene på sidene sine om synshjelpemidler:

• Varig synsnedsettelse. Nav regner det som varig når du har hatt eller kommer til å ha nedsatt syn i mer enn to år. Loven selv sier «vesentlig og varig»; toårsgrensen er Navs praksis.
• Beste visus 0,33 eller dårligere, målt med briller.
• Eller innskrenket synsfelt, selv om visus er bedre enn 0,33. Nav nevner også alvorlige synsfeltdefekter, nedsatt kontrastsyn og dårlig mørkesyn.
• Du må kunne bruke hjelpemiddelet og ha nytte av det.
• Du må være medlem av folketrygden.

Det er ingen øvre aldersgrense. Hjelpemidlene kan gis til dagliglivet, til barnehage og skole, til lærlingtid og til arbeid og utdanning.

Hvilke synshjelpemidler finnes?

Nav deler synshjelpemidlene inn i seks hovedgrupper. Alle er produkter som er spesialutviklet for personer med nedsatt syn. Det du kan kjøpe i en vanlig butikk eller nettbutikk, dekker ikke Nav.

Gruppe	Eksempler
Forstørrelse	Spesialbriller og lupebriller, spesialluper, lese-TV, kikkert, forstørrelse på TV, forstørrelsesprogram til PC og Mac
Punktskrift	Leselist, punktklokke, punktskriver, manuell punktskrivemaskin, skjermleser og konverteringsprogram
Lyd og tale	Lesemaskin, lydbokspiller, talende kjøkkenvekt og klokke, talende merkehjelpemidler, diktafon, fargeindikator, talesyntese
Mobilitet og orientering	Mobilitetsstokk (hvit stokk), markeringsstokk, talende GPS, lydfyr
Spesialbelysning	Bærbare lykter og lamper, lyssterke arbeidslamper (bare til stue, bad, soverom og kjøkken)
Førerhund	For deg som er blind eller svært svaksynt, med strengere synskrav og egen søknad

Forstørrelse er den gruppen flest starter med. Du kan lese mer om luper, lupebriller og lese-TV i artikkelen om lupe, lese-TV og forstørrelse. Hvis du ikke lenger kan lese tekst med synet, er det skjermleser og leselist som gjør PC og mobil tilgjengelig. Førerhund har egne krav, som er forklart i artikkelen om førerhund.

Lydbaserte hjelpemidler forutsetter at du hører godt nok til å ha nytte av dem. Hvit stokk krever profesjonell opplæring, mens en markeringsstokk først og fremst viser andre at du ser dårlig.

Belysning, lyd og tale, stokk og GPS: dette dekker Nav

Tre av Navs grupper er mindre kjent enn forstørrelse, men har de samme vilkårene: visus 0,33 eller dårligere eller innskrenket synsfelt, varighet over to år, og at du kan bruke hjelpemiddelet. Felles for alle tre er at Nav bare dekker produkter som er spesialutviklet for personer med nedsatt syn.

Spesialbelysning

Spesialbelysning er for deg med særlige lysbehov. Nav nevner fire typiske situasjoner: du må holde teksten unormalt nær for å lese, du trenger ekstra mye lys eller kontrast, du har nedsatt mørkesyn, eller du er ekstra følsom for lys. Eksempler er bærbare lykter og lamper og lyssterke arbeidslamper.

• Belysning gis bare til nødvendige rom: stue, bad, soverom og kjøkken.
• Du kan enten låne belysningen fra hjelpemiddelsentralen eller søke om tilskudd.
• Vanlige lamper fra butikk eller nettbutikk dekker ikke Nav, selv om de ville løst behovet.

Fyller du ikke vilkårene, kan du likevel be hjelpemiddelsentralen om råd og veiledning om lys i boligen.

Hjelpemidler med lyd og tale

Lyd og tale kan være nyttig ved nedsatt kontrastsyn, flekker i synsfeltet, tunnelsyn eller innskrenket sidesyn. Gruppen omfatter lesemaskiner, lydbokspillere, talende husholdningsartikler som kjøkkenvekt, talende klokke, merkehjelpemidler, diktafon, fargeindikator og programvare som leser opp tekst på PC eller Mac. Hørselen må være god nok til at du har nytte av lyden. Trenger du heller en app, kan tilskuddet til apper og programvare nevnt lenger ned være veien. Lesing og skriving med lyd er omtalt i artikkelen om lese- og skrivehjelpemidler.

Mobilitet og orientering

Hjelpemiddel	Hva det gjør
Mobilitetsstokk (hvit stokk)	Holdes i kontakt med underlaget slik at du kan ta deg fram trygt og selvstendig. Krever profesjonell opplæring.
Markeringsstokk	Kortere stokk som først og fremst viser andre at du ser dårlig. Brukes normalt ikke til å føle seg fram.
Talende GPS	Forteller hvor du er og hva som er i nærheten, for eksempel et lyskryss, og kan lose deg til et bestemt sted.
Lydfyr	Lager lyd som hjelper deg å finne fram, for eksempel til inngangsdøren eller postkassen der det er montert.

Talende GPS er et orienteringshjelpemiddel for deg som ser dårlig. Det er noe annet enn GPS som lar pårørende se hvor en person med demens befinner seg. Det er forklart i GPS og lokaliseringsteknologi.

Hvem hjelper deg å søke?

Det kommer an på hva hjelpemiddelet skal brukes til. Nav beskriver fire veier:

Bruk	Hvem du kontakter
Dagliglivet hjemme	Kommunen: synskontakt eller hjelpemiddelformidler, som kartlegger, søker og følger opp
Barnehage og skole	Kommunen søker, ofte ergoterapitjenesten. PPT, spesialpedagog eller synskontakt kan være med. Foreldrene skriver under. Statped kan veilede.
Høyere utdanning	Tilretteleggingstjenesten ved studiestedet, eller Nav hjelpemiddelsentral i fylket der du studerer. Du søker selv.
Arbeid	Arbeidsgiveren og eventuelt bedriftshelsetjenesten. Nav hjelpemiddelsentral kan kartlegge behovet på arbeidsplassen og hjelpe med søknaden.

Synskontaktene er en frivillig ordning i kommunene, og ikke alle kommuner har en egen synskontakt. Spør etter den kommunale hjelpemiddelformidleren hvis du ikke finner noen med det navnet. Du har rett til å søke selv, men Nav anbefaler å få hjelp fra kommunen. En godt begrunnet søknad med riktig dokumentasjon går raskere gjennom.

Slik foregår søknaden, steg for steg

1. Øyelege. Første gang du søker, må du legge ved dokumentasjon fra øyelege som viser at du har en øyesykdom. Noen kommuner, for eksempel Sandefjord, krever at opplysningene fra øyelege og optiker ikke er eldre enn seks måneder.
2. Optiker. Sjekk at brillene er oppdaterte. Et hjelpemiddel skal ikke erstatte en riktig brillestyrke.
3. Kartlegging og utprøving. Synskontakten eller formidleren finner ut hvilke oppgaver som er vanskelige, og prøver ut hjelpemidler med deg. Reiseutgifter til utprøving kan du søke Nav om å få dekket.
4. Valg av produkt. Nav har avtaler med leverandører, og produktene står i FinnHjelpemiddel. Produkter rangert som nummer 1 skal vurderes først. Velger du et annet, må det begrunnes.
5. Søknaden. Den må forklare behovet, begrunne hvorfor du trenger akkurat dette, og vise hvem som har tatt på seg opplærings- og oppfølgingsansvaret. Det er som regel noen i kommunen.
6. Vedtak. Du kan få innvilget skriftlig eller muntlig. Avslag kommer alltid skriftlig.
7. Utlevering og opplæring. Hjelpemiddelet sendes til kommunens lager, og kommunen leverer, monterer og lærer deg å bruke det. Lupebriller leveres hos optikeren din.

Hvor lang tid tar det?

Navs side om forstørrelseshjelpemidler oppga 30. oktober 2026 en forventet saksbehandlingstid på 17 dager for hjelpemidler til dagliglivet og 21 dager for hjelpemidler til arbeid. Leveringen kommer i tillegg. Har sentralen hjelpemiddelet på lager, sender den det til kommunen innen noen få dager og senest innen tre uker etter vedtaket. Må det bestilles fra leverandør eller tilpasses, kan det ta opptil fem uker.

Haster det, kan du avtale med hjelpemiddelsentralen å hente selv. Sentralen for din kommune finner du med kommuneoppslaget.

Hva koster synshjelpemidler?

Hjelpemidler du låner fra Nav hjelpemiddelsentral, koster ingenting. De eies av folketrygden og skal leveres tilbake når du ikke lenger trenger dem. Du trenger ikke forsikre dem, fordi Nav selv dekker tap og skade. Du har ansvaret for rengjøring, lading og vanlig vedlikehold.

To tilskudd er nyttige for deg med nedsatt syn:

• Tilskudd til apper og programvare: 2 000 kr i fast beløp til apper eller programmer som er spesielt laget for funksjonsnedsettelser, når Nav ikke låner ut noe som dekker behovet. Du kan søke på nytt etter to år.
• Tilskudd til rimelige hjelpemidler: 2 210 kr (sats fra 1. januar 2026) til enkle, spesialutviklede hjelpemidler som ikke er i sentralens sortiment. Du trenger ikke levere kvittering, og du kan søke igjen etter fire år.

Har du behov for hjelp til å lese eller skrive i jobb, utdanning eller fritid, finnes en egen ordning med lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte.

Kurs og opplæring når synet svikter

Et hjelpemiddel er sjelden nok alene. Nav dekker tilpasningskurs for blinde og svaksynte, og pårørende kan også få dekket kurs. Norges Blindeforbund arrangerer kursene for synshemmede, og noen arrangører tar en egenandel. Opplæring i punktskrift og i bruk av hvit stokk går via kommunen eller fylkeskommunen.

Nav peker også på enkle grep hjemme: kontraster og farger på dører og karmer, merking, god belysning og solskjerming mot blending. En synskontakt kan gi råd om dette selv om du ikke fyller vilkårene for hjelpemidler.

Hvis du får avslag

Du kan klage på et skriftlig avslag. Klagefristen står i vedtaket, og et muntlig avslag kan du ikke klage på. Be derfor om skriftlig vedtak hvis du får nei på telefon. Typiske grunner til avslag er at synskravet ikke er oppfylt, eller at produktet regnes som vanlig handelsvare. Hvordan du går fram, står i artikkelen om klage på vedtak om hjelpemidler.

Skjemaene Nav bruker for syns- og hørselshjelpemidler er omtalt hos Skjema.org.

Har du mistet et øye, kan du lese om øyeprotese og ansiktsprotese.