Et hjerneslag, en hofteoperasjon eller en diagnose som endrer hverdagen, kommer ofte brått. Artiklene går gjennom hjelpemidlene som pleier å bli aktuelle i hver situasjon, hvem du tar kontakt med, og hvordan pårørende kan hjelpe. De gir ikke medisinske råd.
Start med ditt første hjelpemiddel, eller gå rett til hjelpemidler etter hjerneslag eller hjelpemidler ved demens.
Artiklene i denne bolken
Hjelpemidler etter hjerneslag: kommunen først, så Nav
De første ukene hjemme etter et slag er hjelpemidlene som regel kommunens ansvar. Først når det er klart at funksjonsnedsettelsen blir varig, kommer Nav hjelpemiddelsentral inn.
Hjelpemidler ved demens: hva Nav dekker og hva kommunen gjør
Demens deler ansvaret for hjelpemidlene mellom Nav og kommunen på en måte som ikke er opplagt. Skillet går ofte på hvem som skal motta varselet, ikke på hva slags utstyr det er.
Hjelpemidler etter hofteoperasjon: lån fra kommunen
En hofteoperasjon gir som regel et kortvarig behov, og da er det kommunen som låner ut hjelpemidlene. Hva du får gratis, hva du må kjøpe og hva det koster, varierer mye mellom kommunene.
Hjelpemidler ved MS, ALS og Parkinson: planlegg i forkant
Ved MS, ALS, Parkinson og andre sykdommer som utvikler seg, er utfordringen sjelden å få det første hjelpemiddelet. Det er å henge med når behovet endrer seg.
Pårørende og hjelpemidler: fullmakt, søknad og egen støtte
Pårørende gjør ofte mye av jobben når en forelder eller partner trenger hjelpemidler. Men å være nær familie gir deg ikke automatisk rett til å snakke med Nav på deres vegne.
Ditt første hjelpemiddel: start hos kommunen, ikke Nav
Det første hjelpemiddelet reiser mange spørsmål på en gang: hvem man skal ringe, om det koster noe, og om man egentlig er syk nok. Her er svarene, i den rekkefølgen de pleier å komme.