Retten til hjelpemidler står i folketrygdloven kapittel 10. Nav låner ut hjelpemidler når funksjonsevnen din er vesentlig og varig nedsatt, og hjelpemiddelet er nødvendig og hensiktsmessig for å løse et praktisk problem i hverdagen. Loven sier «vesentlig og varig». At behovet må vare i over to år, er Navs praksis, ikke lovtekst. Er behovet kortere, er det kommunen som skal låne deg hjelpemiddelet. Alle vilkårene er forklart i kan jeg få hjelpemidler?
Søknaden starter nesten alltid hos kommunen. Kommunens hjelpemiddelkontakt, ofte en ergoterapeut, kartlegger behovet, prøver ut løsninger med deg og sender søknaden. Les slik får du hjelpemidler for hele løpet, og hvem hjelpemiddelkontakten er og hvordan du finner den. Hvor lang tid det tar, står i saksbehandlingstiden for hjelpemidler.
Får du avslag, har du seks uker på deg til å klage. Klageguiden viser hva klagen bør inneholde. Veien videre til Trygderetten endres 1. januar 2027, og begge ordningene er forklart i anke til Trygderetten.
Hjelpemidler fra Nav er utlån. De er folketrygdens eiendom og skal leveres tilbake når du ikke trenger dem lenger. Les hva hjelpemidler koster, når de må leveres tilbake, og hvordan ansvaret er delt mellom kommunen, Nav og sykehuset.
Hvem kan få hjelpemidler
Kan jeg få hjelpemidler? Ja, hvis behovet varer over to år
Nav låner ut hjelpemidler når funksjonsevnen din er vesentlig og varig nedsatt, hjelpemiddelet er nødvendig og du er medlem av folketrygden. Her er hvert vilkår forklart, hva som gjelder for alder, og når kommunen har ansvaret i stedet.
Varig og vesentlig: Nav krever over to års varighet
For å låne hjelpemidler fra Nav må funksjonsevnen være både vesentlig og varig nedsatt. Her er hva loven sier, hvor to-årsgrensen kommer fra, og hvordan Nav vurderer om nedsettelsen er vesentlig for akkurat deg.
Hjelpemidler for eldre: ingen øvre aldersgrense hos Nav
Det finnes ingen øvre aldersgrense for hjelpemidler i dagliglivet. Her er hva eldre har krav på, hvem som har ansvaret for hva, de vanligste hjelpemidlene og hva pårørende kan gjøre.
Hjelpemidler uten diagnose: funksjonen avgjør, ikke navnet
Du trenger ikke en bestemt diagnose for å få et bestemt hjelpemiddel. Nav ser på hva du klarer og ikke klarer. Men det må ligge en sykdom, skade eller lyte bak, og for noen hjelpemidler krever Nav dokumentasjon fra lege eller spesialist.
Hjelpemidler på sykehjem: institusjonen har hovedansvaret
Flytter du på sykehjem, er det sykehjemmet som skal ha utstyret til pleien, også når behovet er varig. Personlige hjelpemidler kan du ta med. I omsorgsbolig gjelder de samme reglene som hjemme.
Hjelpemidler og medlemskap: flytter du ut, leveres de tilbake
Hjelpemidler fra Nav forutsetter at du er medlem av folketrygden og oppholder deg i Norge. Her er hvem som er medlem, hva som gjelder for utenlandske statsborgere, og hva som skjer med hjelpemidlene når du reiser eller flytter ut.
Slik søker du
Slik får du hjelpemidler: start i kommunen, 8 steg
Veien til et hjelpemiddel fra Nav går nesten alltid gjennom kommunen du bor i. Her er hele prosessen fra første telefon til hjelpemiddelet står hjemme hos deg, med hvem som gjør hva og hvor lang tid hvert steg tar.
Kommunens hjelpemiddelformidler: ofte en ergoterapeut
Hver kommune har ansatte med et særlig ansvar for hjelpemidler. Som regel er det denne personen, ikke Nav, du skal snakke med først. Her er hvem formidleren er, hva du kan forvente, og hvordan du finner fram i din kommune.
Utprøving av hjelpemidler: hjemme eller på sentralen
Et hjelpemiddel som ikke passer, blir stående i boden. Derfor prøves det ofte ut før kommunen søker. Her er hvor utprøvingen skjer, hvem som er med, hva du bør teste, og hva som skjer hvis ingen av produktene passer.
Søknadsskjema for hjelpemidler: NAV 10-07.03 og vedlegg
Søknaden om hjelpemidler fra Nav er ett skjema, men ofte følger det med tilleggsskjema, fullmakt og dokumentasjon. Her er hvilke skjemaer som finnes, hvordan de sendes, og hva som oftest gjør at en søknad blir liggende.
Fullmakt: når andre søker hjelpemidler for deg
Det er nesten alltid noen andre som skriver søknaden om hjelpemidler. Da trengs din underskrift eller en fullmakt. Her er forskjellen på fullmaktene, hvem som kan skrive under for deg, og hva pårørende har lov til uten fullmakt.
Saksbehandlingstid for hjelpemidler: 17 dager hos Nav
Nav oppgir hvor lang tid det tar fra søknaden kommer inn til vedtaket er klart. Men det er bare én del av ventetiden. Her er tallene, hva som kommer i tillegg, og hva du selv kan gjøre for at saken ikke blir liggende.
Haster det? Slik prioriteres hjelpemiddelsaker som haster
Noen ganger kan ikke et hjelpemiddel vente i ukevis. Nav hjelpemiddelsentral prioriterer saker som haster, men det er kommunen som må melde det. Her er kriteriene, hvem som kan melde hast, og hva annet som kan gå raskere.
Sjekk saken din: status, vedtak og utlånte hjelpemidler
Har du søkt om hjelpemidler, kan du selv følge saken når du logger inn på nav.no. Der ser du også hvilke hjelpemidler du har lånt av Nav.
Brukerpass: prøv ut, bestill og bytt hjelpemidler selv
Har du brukt hjelpemidler lenge og vet hva du trenger, kan du inngå en avtale med hjelpemiddelsentralen som lar deg styre mer av saken selv.
Vedtak og klage
Vedtak om hjelpemidler: slik leser du brevet fra Nav
Vedtaket er Navs skriftlige svar på søknaden din. Det sier hva du får eller ikke får, hvilke regler Nav har brukt, og hva du kan gjøre hvis du er uenig.
Avslag på hjelpemiddel: 8 vanlige grunner og hva du gjør
Et avslag fra Nav er ikke nødvendigvis siste ord. Grunnen som står i vedtaket, avgjør om du bør klage, søke på nytt eller gå til kommunen eller en annen instans.
Klage på vedtak om hjelpemidler: seks uker, innhold og mal
Er du uenig i vedtaket fra Nav hjelpemiddelsentral, kan du klage innen seks uker. Her er reglene, hva klagen bør inneholde, en mal du kan tilpasse, og hva som skjer når Nav har mottatt den.
Anke til Trygderetten: direkte fra 1.1.2027, frist seks uker
Anke er neste trinn når Nav klageinstans har sagt nei. Reglene for hvor anken skal sendes, endres 1. januar 2027. Her er begge ordningene, hva anken må inneholde, og hva som skjer etterpå.
Innsyn i hjelpemiddelsaken din: rett til gratis kopi
Du har rett til å se hva Nav har lagt til grunn i saken din. Det er ofte det lureste du kan gjøre før du klager, fordi du da ser hva vurderingen bygger på.
Hva koster det
Koster hjelpemidler noe? Som regel ikke – her er unntakene
Det meste du får fra Nav hjelpemiddelsentral, låner du uten å betale. Men det finnes unntak, og kommunene har sine egne regler for korte lån. Her er hele bildet, med beløp og kilder.
Egenandel på hjelpemidler: disse ordningene koster deg noe
Vanlige hjelpemidler fra Nav hjelpemiddelsentral har ingen egenandel. Her er de ordningene som har det, med beløp, hvem som slipper å betale og når pengene skal inn.
Depositum og leie på kommunalt hjelpemiddellager
Når behovet er kortvarig, låner du fra kommunen, og der er prisene kommunens egne. Her er hva 19 kommuner faktisk tar betalt for, ifølge sine egne sider.
Kjøpe hjelpemidler selv: når lønner det seg, og hvor?
Noen hjelpemidler må du kjøpe selv, andre kan du låne gratis hvis du fyller vilkårene. Her er når det lønner seg å kjøpe, hva ting koster, og hva du går glipp av.
Brukte hjelpemidler: Nav-hjelpemidler kan ikke selges
Før du selger, gir bort eller kjøper et brukt hjelpemiddel, må du vite hvem som eier det. Her er reglene, og hva du bør sjekke når du kjøper brukt.
Tilskudd til rimelige hjelpemidler: 2 210 kr hvert fjerde år
Noen hjelpemidler er for små og billige til at hjelpemiddelsentralen låner dem ut. Da kan Nav i stedet gi deg et fast beløp som du bruker på det du trenger.
Reise til utprøving og tilpasning: Nav dekker 3,20 kr/km
Må du reise for å prøve ut, tilpasse eller reparere et hjelpemiddel, kan Nav dekke reisen. Her er hva som dekkes, satsene for 2026 og hvordan du søker refusjon.
Lån, eierskap og retur
Må hjelpemidler leveres tilbake? Ja, de er bare lånt
Det du får fra Nav hjelpemiddelsentral, låner du så lenge du trenger det. Her er regelen, når den slår inn, hva som ikke er Navs, og hvem som tar imot hjelpemiddelet når du er ferdig med det.
Slik leverer du tilbake hjelpemidler: henting og rengjøring
Hvordan du leverer avhenger av hva det er: en rullator kan du ofte kjøre til lageret selv, en seng blir hentet, og en trappeheis blir demontert av hjelpemiddelsentralen. Her er framgangsmåten, steg for steg.
Hjelpemidler etter dødsfall: kontakt kommunen, den henter
Når du rydder etter noen som er død, er hjelpemidlene sjelden det første du tenker på. Det er heller ikke den tyngste oppgaven: én telefon til kommunen er som regel nok til å komme i gang.
Flytte med hjelpemidler: dette får du ta med deg
Hjelpemidlene flytter som regel med deg. Unntakene er fastmonterte hjelpemidler, som blir igjen og demonteres, og utstyr som et sykehjem skal ha selv. Her er reglene for hver type flytting.
Hjelpemiddel stjålet eller ødelagt? Du får som regel nytt
Et hjelpemiddel som blir stjålet, mistet eller ødelagt, er Navs tap, ikke ditt. Det du må gjøre, er å melde fra riktig sted. Her er hvem du kontakter i hver situasjon, og når du likevel bør ha forsikring.
Reparasjon av hjelpemidler: folketrygden betaler
Når hjelpemiddelet går i stykker, er det folketrygden som betaler reparasjonen, og kommunen du skal ringe. Men lading, rengjøring og det daglige stellet er ditt ansvar. Her er grensen mellom de to.
Bytte hjelpemiddel: samme type går, ny type krever søknad
Hjelpemiddelet som passet for to år siden, passer ikke nødvendigvis i dag. Hvor enkelt det er å bytte, avhenger av om du trenger det samme i ny utgave eller noe helt annet.
Kommune, Nav eller sykehus
Kommunen eller Nav? Kortvarig behov kommunen, varig Nav
Hjelpemidler kan komme fra kommunen, Nav hjelpemiddelsentral, sykehuset, arbeidsgiveren eller skolen. Hvem som har ansvaret, avhenger av hvor lenge du trenger hjelpemiddelet, hva det skal brukes til, og hvor du bor.
Kortvarig behov for hjelpemidler: kommunen låner deg dem
Etter et brudd, en operasjon eller et sykehusopphold trenger mange en rullator eller dusjkrakk i noen uker eller måneder. Da er det kommunen, ikke Nav, som skal hjelpe deg.
Kommunalt hjelpemiddellager: hva du kan låne, og hvordan
Nesten alle kommuner har et hjelpemiddellager, men navnet, åpningstidene og reglene for utlån varierer mye. Her er hva lagrene har, hvordan du låner, og eksempler fra store kommuner.
Behandlingshjelpemidler: CPAP og oksygen lånes av sykehuset
Utstyr til medisinsk behandling hjemme kommer fra sykehuset, ikke fra Nav hjelpemiddelsentral eller kommunen. Her er skillet mellom hjelpemidler og behandlingshjelpemidler, og hvor du henvender deg.
Utskrevet fra sykehus: få hjelpemidler på plass før hjemreisen
Mange kommer hjem fra sykehuset svakere enn de dro. Regelverket gir kommunen tid til å planlegge, men det lønner seg å spørre om hjelpemidlene tidlig, både for deg og de pårørende.
Inkontinens-, stomi- og diabetesutstyr: blå resept, ikke Nav
Utstyr som brukes opp, som bleier, kateter, stomiposer og teststrimler, er ikke hjelpemidler i Navs forstand. Det er medisinsk forbruksmateriell, og det får du på blå resept.