Hva er hjelpemiddelsentralen? Navs 14 regionale enheter

Nav hjelpemiddelsentral er den delen av Nav som låner ut hjelpemidler til personer med varig nedsatt funksjonsevne, og som gir råd til kommunene om hjelpemidler og tilrettelegging. Det finnes 14 slike enheter i Norge. Hver av dem dekker en region, omtrent som fylkene før 2024. Rullestolen, den elektriske sengen eller trappeheisen du låner, kommer fra hjelpemiddelsentralen, og den eies av folketrygden.

Likevel er det sjelden hjelpemiddelsentralen du ringer først. Har du behov for et hjelpemiddel hjemme, er det kommunen som kartlegger behovet, hjelper deg å søke og følger deg opp etterpå. Sentralen behandler søknaden, sender hjelpemiddelet til kommunen og trår til når saken er komplisert. Den arbeidsdelingen er nøkkelen til å forstå hvordan systemet virker.

Kort sagt: hva er en hjelpemiddelsentral?

Nav beskriver selv sentralen som «et ressurs- og kompetansesenter». Ifølge Navs sider for samarbeidspartnere har hjelpemiddelsentralene «overordnet og koordinerende ansvar for formidling av hjelpemidler», og de har en rådgivende og veiledende rolle overfor helse- og omsorgstjenesten i kommunene og fylkeskommunene.

I praksis betyr det tre ting:

• Den forvalter hjelpemidlene. Sentralen behandler søknader, kjøper inn fra Navs rammeavtaler, lagrer, leverer, reparerer og tar imot hjelpemidler i retur.
• Den er et kompetansesenter. Rådgivere, terapeuter og teknikere ved sentralen hjelper kommunene når behovet er sammensatt, for eksempel ved tilrettelegging av bolig, styring av elektrisk rullestol eller kommunikasjonshjelpemidler.
• Den har spesialtjenester. Tolketjenesten for døve, døvblinde og hørselshemmede er en del av hjelpemiddelsentralen, og ved fem av sentralene ligger et Nav bilsenter.

Hjelpemiddelsentralen er altså ikke en butikk og ikke et utsalg. Du kan ikke gå inn og kjøpe et hjelpemiddel der. Hva som skjer på lageret, i verkstedet og i utprøvingsrommene, står i artikkelen om hva hjelpemiddelsentralen gjør i praksis.

Hvem eier hjelpemidlene?

Folketrygden eier dem, og du låner dem. Det står i hjelpemiddelforskriften (FOR-1997-04-15-318) § 2: «Hjelpemidler lånes ut gjennom hjelpemiddelsentralen. Hjelpemidlet er folketrygdens eiendom og skal leveres tilbake når det ikke lenger er i bruk.»

Lånet har noen praktiske følger:

• Du kan beholde hjelpemiddelet så lenge du trenger det. Nav skriver at du låner det «så lenge behovet varer».
• Du kan ikke selge det eller gi det bort, og det skal leveres tilbake når du ikke bruker det lenger.
• Reparasjoner betales av folketrygden. Forskriften sier at «utgifter til reparasjon dekkes av folketrygden».
• Du kan ikke kreve et nytt hjelpemiddel eller et bestemt merke. Mange hjelpemidler er brukt før og satt i stand igjen.

Hjemmelen for det hele er folketrygdloven kapittel 10. Paragraf 10-5 gjelder hjelpemidler i arbeidslivet, § 10-6 gjelder dagliglivet, og § 10-7 lister opp stønadsformene, fra hjelpemidler og høreapparat til førerhund, tolkehjelp og bil.

Hva kan du få gjennom hjelpemiddelsentralen?

Ifølge nav.no kan du som privatperson med funksjonsnedsettelse få dette av Nav hjelpemiddelsentral:

Område	Eksempler
Lån av hjelpemidler	Bevegelse og forflytning, bolig, syn, hørsel, lese- og skrivevansker, kognitive vansker, tale og språk
Tilrettelegging og råd	I hjemmet, i barnehage og skole, i utdanning og på arbeidsplassen
Førerhund	For deg som er blind eller har så dårlig syn at du ikke kan orientere deg med synet
Lese- og sekretærhjelp	For blinde og svaksynte
Tolking	For døve, døvblinde og hørselshemmede, gjennom tolketjenesten
Bil	Stønad til bil, spesialutstyr og tilpasning, gjennom Nav bilsenter

Noen ytelser i kapittel 10 går ikke gjennom sentralens vanlige utlån. Nav nevner høreapparat, grunnmønster til søm, seksualtekniske hjelpemidler, proteser, ortoser, ortopediske sko og parykk. De har egne søknadsprosedyrer og dokumentasjonskrav, ofte med lege, hørselssentral eller ortopediingeniør som går foran.

Hvorfor går du via kommunen og ikke rett til sentralen?

Fordi kommunen har ansvaret for å finne ut hva du trenger. Nav skriver at kommunen har ansvar for å utrede behovet og hjelpe innbyggerne å søke om hjelpemidler til hjem og nærmiljø, skole og fritid, og at kommunen har «hovedansvar for nødvendig oppfølging» etter at du har fått hjelpemiddelet.

I hver kommune finnes det ansatte med et særlig ansvar for hjelpemidler, ofte en ergoterapeut eller fysioterapeut. Nav anbefaler at denne personen fyller ut søknaden for deg. Vedkommende kjenner skjemaene, vet hvilke produkter som finnes på rammeavtale, og kan sørge for utprøving og opplæring.

Ansvaret er fordelt omtrent slik:

Hvem	Hva de har ansvaret for
Kommunen	Kartlegging, utprøving, hjelp med søknaden, enkel montering, opplæring, oppfølging, enkle reparasjoner. Korttidslån når behovet varer under to år.
Nav hjelpemiddelsentral	Vedtak, innkjøp og utlån ved varig behov, levering til kommunen, reparasjoner kommunen ikke klarer, faglig hjelp i kompliserte saker
Sykehuset (helseforetaket)	Behandlingshjelpemidler, for eksempel CPAP, oksygen og insulinpumpe
Barnehage, skole og kommune	Søker om hjelpemidler til barn i barnehage og skole

Hele ansvarsdelingen, med flere eksempler og grensetilfeller, står i artikkelen kommunen eller Nav: hvem har ansvaret?

Når kontakter du sentralen direkte?

Det finnes unntak. Gjelder det hjelpemidler på jobben eller i høyere utdanning, ber Nav deg kontakte hjelpemiddelsentralen selv. Det samme gjelder spørsmål om førerhund og lese- og sekretærhjelp, og status i saker for egne barn. Erfarne brukere kan også få et brukerpass, som gir rett til å kontakte sentralen eller leverandøren direkte om utprøving, bytte og reparasjon. Telefonnummer og telefontid står i artikkelen om hvordan du kontakter hjelpemiddelsentralen.

Hvem kan låne hjelpemidler?

Hovedvilkårene er tre:

1. Funksjonsevnen er vesentlig og varig nedsatt. Loven sier «vesentlig og varig». Nav regner en funksjonsnedsettelse som varig når den varer i mer enn to år. Det står ikke i loven, men er Navs praksis.
2. Hjelpemiddelet er nødvendig og hensiktsmessig. Det skal løse et konkret problem, og det må ikke finnes en enklere eller rimeligere løsning.
3. Du er medlem av folketrygden. Reglene om medlemskap står i folketrygdloven kapittel 2.

Det er ingen øvre aldersgrense. Nav skriver at hjelpemiddelet skal kompensere for funksjonstap uansett alder og hvor det skal brukes. Har du bare behov for noe i noen uker eller måneder, for eksempel krykker etter en operasjon, er det kommunens korttidslager som skal hjelpe deg, ikke sentralen.

Slik går en sak gjennom sentralen

De fleste saker følger samme løype:

1. Kommunen kartlegger behovet, ofte med et hjemmebesøk.
2. Hjelpemiddelet prøves ut, hjemme, hos kommunen eller på sentralen.
3. Søknaden sendes til Nav hjelpemiddelsentral, ofte digitalt av kommunens hjelpemiddelformidler.
4. Sentralen fatter vedtak. Nav oppga 17 dager som forventet saksbehandlingstid for hjelpemidler til dagliglivet og 21 dager for arbeidslivet (per 5.10.2026).
5. Sentralen sender hjelpemiddelet til et kommunalt mottakssted. Har Nav det på lager, går det av gårde i løpet av noen få dager og senest innen tre uker etter vedtaket. Må det bestilles eller spesialtilpasses, kan det ta opptil fem uker.
6. Kommunen leverer det hjem til deg, tilpasser det og viser deg hvordan det brukes.

Hver fase er forklart i detalj i artikkelen slik får du hjelpemidler, steg for steg. Vil du se status i saken, kan du logge inn på nav.no. Der ligger også en oversikt over hjelpemidlene du har på lån.

De 14 hjelpemiddelsentralene

Nav har 14 hjelpemiddelsentraler, hver med eget kontornummer. På Navs kontaktside står de som 12 regioner, fordi Innlandet og Vestland har to sentraler hver. To av sentralene, Troms og Finnmark og Trøndelag, har i tillegg to kontorsteder. Til sammen blir det 16 steder der sentralene holder til.

Sentral	Ligger i	Dekker
Agder	Lillesand	Agder
Innlandet-Elverum	Elverum	Tidligere Hedmark
Innlandet-Gjøvik	Gjøvik	Tidligere Oppland, pluss Lunner
Møre og Romsdal	Ålesund	Møre og Romsdal
Nordland	Bodø	Nordland
Oslo	Oslo (Økern)	Oslo, Follo og Romerike
Øst-Viken	Greåker	Østfold
Rogaland	Sandnes	Rogaland
Troms og Finnmark	Tromsø og Lakselv	Troms og Finnmark
Trøndelag	Tiller (Trondheim) og Levanger	Trøndelag
Vest-Viken	Drammen	Buskerud, Asker, Bærum og Jevnaker
Vestfold og Telemark	Larvik	Vestfold og Telemark
Vestland-Bergen	Kokstad (Bergen)	Tidligere Hordaland
Vestland-Førde	Førde	Tidligere Sogn og Fjordane

Adresser, åpningstider og hvilke kommuner hver sentral dekker, finner du i oversikten over alle hjelpemiddelsentralene. Vil du bare vite hvilken sentral som gjelder deg, kan du skrive inn kommunen din i oppslaget for å finne riktig hjelpemiddelsentral.

Hvorfor følger ikke sentralene dagens fylker?

Fordi Nav organiserte sentralene etter regionreformen i 2020, og ikke har endret inndelingen etter at flere fylker ble delt igjen 1.1.2024. Troms og Finnmark er derfor fortsatt én sentral, og navnene Øst-Viken og Vest-Viken lever videre selv om Viken er borte. Akershus er delt mellom tre sentraler: De fleste kommunene hører til Oslo, Asker, Bærum og Jevnaker hører til Vest-Viken, og Lunner hører til Innlandet-Gjøvik. Nav har ikke forklart dette i noen tekst dette nettstedet har funnet, så se på det som en beskrivelse av hvordan det er, ikke som Navs begrunnelse.

Hvordan 18 fylkessentraler ble til dagens 14 enheter, står i artikkelen om historien til hjelpemiddelsentralene.

Hvem styrer sentralene?

Sentralene hører til Nav hjelpemidler og tilrettelegging, en landsdekkende del av Nav som i Navs egne dokumenter ofte forkortes «Nav HOT». I Enhetsregisteret er alle sentralene underenheter av NAV HJELPEMIDLER, som er registrert med 1 377 ansatte. Den enkelte sentral behandler sakene for kommunene i sin region.

Ved siden av sentralene finnes noen nasjonale og regionale tjenester:

• Nav bilsenter finnes ved fem av sentralene (Oslo, Sandnes, Kokstad, Tiller og Tromsø) og behandler alle søknader om bil og spesialutstyr i sin landsdel.
• Tolketjenesten følger de 12 regionene. Tolk bestilles digitalt hos Nav.
• Førerhund og servicehund: Spørsmål om førerhund og ID-kort for førerhund håndteres av Innlandet-Elverum, som også formidler servicehund.

Hva hjelpemiddelsentralen ikke tar seg av

Mange blir sendt fram og tilbake fordi de har spurt feil sted. Disse tingene ligger utenfor sentralens vanlige utlån:

• Kortvarige behov under to år: kommunens hjelpemiddellager. Praksis varierer mye, og noen kommuner låner ikke lenger ut krykker til voksne.
• Behandlingshjelpemidler som CPAP, oksygen og insulinpumpe: sykehuset.
• Seksualtekniske hjelpemidler: bestilles av legen direkte fra leverandøren.
• Vanlige forbruksvarer: Forskriften utelukker hvitevarer, brunevarer og alminnelig kjøkkenutstyr. Rimelige småting som gripetang og strømpepåtrekker dekker ikke Nav, og de må kjøpes selv.
• Trygghetsalarm: en kommunal tjeneste.

Hjelpemiddelsentralen i tall

Hva	Tall	Kilde
Hjelpemiddelsentraler (enheter)	14	nav.no, 2026
Regioner på Navs kontaktside	12	nav.no, 2026
Kontorsteder	16	nav.no, 2026
Nav bilsentre	5	nav.no, 2026
Ansatte i NAV HJELPEMIDLER	1 377	Enhetsregisteret, 2026
Forventet saksbehandlingstid, dagligliv	17 dager	nav.no, 5.10.2026

Har du praktiske spørsmål om økonomi ved siden av hjelpemidlene, har søsternettstedet Økonomihjelpen en oversikt over briller, høreapparat og hjelpemidler.

Over sentralene står den nasjonale enheten Nav Hjelpemidler og tilrettelegging, som blant annet har ansvaret for rammeavtalene.