BPA: lovfestet rett fra 32 timers hjelpebehov i uka

Brukerstyrt personlig assistanse, BPA, er en måte å organisere kommunal hjelp på: Du får et antall timer med personlige assistenter og bestemmer selv hvordan timene brukes. Du har lovfestet rett til BPA hvis du er under 67 år og har et langvarig behov for minst 32 timer personlig assistanse i uken. Har du behov for 25 til 32 timer, har du også rett, med mindre kommunen kan dokumentere at BPA blir vesentlig dyrere.

BPA er ikke en Nav-ordning, og hjelpemiddelsentralen har ingenting med vedtaket å gjøre. Du søker kommunen. Artikkelen står likevel her, fordi mange som har hjelpemidler fra Nav, også trenger personlig assistanse, og fordi de to henger tett sammen i hverdagen.

Hva sier loven om rett til BPA?

Retten står i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 d og har gjeldt siden 1. januar 2015. Den ble utvidet fra 1. juli 2020. Hovedpunktene:

Vilkår	Hva loven sier
Alder	Under 67 år. Har du fått BPA før du fylte 67, beholder du retten etterpå.
Langvarig behov	Behov ut over to år
Stort behov	Minst 32 timer i uken
25–32 timer	Rett til BPA, med mindre kommunen dokumenterer at det gir vesentlig økt kostnad
Hvilke tjenester	Personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b: praktisk bistand og opplæring, og støttekontakt
Foreldre	Retten omfatter avlastning for foreldre til hjemmeboende barn under 18 med nedsatt funksjonsevne. Helsetjenester i avlastningen er ikke med.
Unntak	Tjenester som krever mer enn én tjenesteyter til stede, og nattjenester, med mindre du har et kontinuerlig behov for dem

Legg merke til at det er organiseringen du har rett til. Hvor mange timer du får, avgjør kommunen etter en vurdering av behovet ditt. Rettighetsparagrafen sier at timene du allerede har krav på, skal organiseres som BPA hvis du ønsker det.

Kan du få BPA selv om du ikke fyller vilkårene?

Ja, det kan du. Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8 sier at kommunen skal ha et tilbud om BPA. Helsedirektoratet skriver i sin kommentar til paragrafen at plikten gjelder alle som trenger praktisk bistand, også dem som faller utenfor rettighetsparagrafen. Er du over 67, eller trenger du færre timer, må kommunen vurdere ønsket ditt om BPA konkret. Den skal legge stor vekt på hva du mener, men kan si nei innenfor sitt skjønn.

Ifølge Helsedirektoratet er det relevant om BPA kan gjøre det lettere å jobbe, studere, delta i fritidsaktiviteter eller ta seg av barn. Har du slike grunner, bør de stå i søknaden.

Hvem kan ha BPA?

Du trenger ikke kunne styre ordningen helt selv. Helsedirektoratet viser til at også personer med utviklingshemning og barn med nedsatt funksjonsevne kan få BPA. Da er det andre, som foreldre eller en verge, som ivaretar brukerstyringen på vegne av eller sammen med personen.

Diagnose er ikke et vilkår. Det som teller, er behovet for hjelp i hverdagen og hvor mange timer det utgjør.

Hvem er arbeidsgiver for assistentene?

Det finnes tre modeller, ifølge Helsedirektoratet:

• Kommunen er arbeidsgiver for assistentene.
• En privat eller ideell leverandør som kommunen har avtale med, er arbeidsgiver.
• Du selv er arbeidsgiver.

Kommunen bestemmer hvilken modell som brukes, men den kan ikke pålegge deg å være arbeidsgiver selv, og den skal legge stor vekt på hva du ønsker. Uansett modell er det du som er arbeidsleder: Du styrer hva assistentene gjør, og når.

BPA og hjelpemidler: to sider av samme sak

Hjelpemidler og assistanse vurderes ofte opp mot hverandre. Forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator § 9 sier at kommunen skal vurdere hjelpemidler som ett av flere alternative tiltak, ut fra dine samlede behov. Et hjelpemiddel kan gjøre deg mer selvhjulpen og dermed redusere behovet for timer. Det motsatte skjer også: Assistentene dine trenger hjelpemidler for å kunne hjelpe deg trygt.

Noen praktiske konsekvenser:

• Assistentene må kunne bruke hjelpemidlene. Har du personløfter eller elektrisk seng, bør opplæring av nye assistenter være en del av planen. Spør kommunens ergoterapeut eller fysioterapeut om opplæring.
• Endringer i behovet må meldes begge steder. Får du nye hjelpemidler som endrer hvor mye hjelp du trenger, kan det påvirke timetallet. Blir funksjonen dårligere, kan du trenge både flere timer og andre hjelpemidler. Hvordan behovet endrer seg ved sykdommer som går framover, står i hjelpemidler ved progressiv sykdom.
• Kommunen er inngangen til begge. Hjelpemidler fra Nav søkes som regel også gjennom kommunen. Ansvarsdelingen er forklart i kommunen eller Nav.

BPA på jobb: funksjonsassistanse fra Nav

BPA gjelder hjelp i hverdagen. Trenger du praktisk hjelp i arbeidet, er det Navs ordning med funksjonsassistanse som er aktuell. Den søkes hos Nav, ikke hos kommunen, og er beskrevet i artikkelen om funksjonsassistanse i arbeidslivet.

Slik søker du BPA

1. Kontakt kommunen. Søknaden går til den tjenesten som tildeler helse- og omsorgstjenester, ofte kalt tildelingskontor eller tjenestekontor. Navnet varierer fra kommune til kommune.
2. Beskriv behovet time for time. Kommunen vurderer hvor mye hjelp du trenger. En oversikt over en vanlig uke, med hva du trenger hjelp til og hvor lenge det tar, gjør vurderingen mer presis.
3. Si tydelig at du ønsker BPA. Skriv hvorfor: jobb, studier, barn, fritid eller ønsket om å bestemme selv hvem som kommer hjem til deg.
4. Les vedtaket nøye. Det skal stå hvor mange timer du får, hvordan de er organisert, og hvem som er arbeidsgiver.

Klage på vedtak om BPA

Får du avslag på BPA, eller færre timer enn du mener du trenger, kan du klage. Klagen er skriftlig og sendes til kommunen som har fattet vedtaket. Holder kommunen fast ved vedtaket, sender den klagen videre til statsforvalteren. Klagefristen er fire uker (pasient- og brukerrettighetsloven §§ 7-2, 7-3 og 7-5). Det er en annen frist enn ved klage på Nav-vedtak om hjelpemidler, som er seks uker.

Hvordan en klage til statsforvalteren foregår, er forklart hos Hvordan.org. Pasient- og brukerombudet kan også gi råd og veiledning om rettighetene dine.

Er BPA i ferd med å endres?

Det er ikke vedtatt noen lovendring per oktober 2026. BPA-utvalget la fram NOU 2021:11 «Selvstyrt er velstyrt» i desember 2021, men utvalget var delt om blant annet hvilket forvaltningsnivå som skal ha ansvaret. Regjeringen satte i oktober 2025 ned et nytt ekspertutvalg som skal vurdere hvordan BPA kan bidra til likestilling, likeverd og samfunnsdeltakelse. Det skal levere innen 15. desember 2026. Inntil noe annet er vedtatt, gjelder reglene i denne artikkelen.