Trafikkregler for el-rullestol og scooter: du er gående

Kjører du elektrisk rullestol, regnes du som gående i trafikken. Det betyr at du skal bruke fortau, gangvei eller veiskulder, akkurat som en fotgjenger. Bare når det ikke er rimelig eller mulig, for eksempel fordi fortauet mangler eller farten din blir for høy blant folk som går, kan du bruke sykkelvei, sykkelfelt eller kjørebanen. Da kjører du ytterst til venstre, mot trafikken.

Det samme gjelder en el-scooter for bevegelseshemmede, så lenge den holder seg innenfor trafikkreglenes definisjon av en rullestol: høyst 250 kg, 180 cm lang, 85 cm bred og bygget for maks 15 km/t. Den viktigste særregelen er enkel å huske: Når du passerer folk som går på fortau, gangvei eller i gangfelt, skal du holde god avstand og kjøre i tilnærmet gangfart.

Hvorfor regnes du som gående?

Fordi trafikkreglene sier det rett ut. Forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkreglene) § 2 nr. 3 bokstav b slår fast at som gående regnes også den som «fører rullestol eller sparkstøtting eller aker kjelke». Regelen skiller ikke mellom manuelle og elektriske stoler.

Grunnen ligger i definisjonen. Trafikkreglene § 1 nr. 1 bokstav l beskriver en rullestol slik:

«Innretning med hjul og/eller belter som er særskilt konstruert for forflytning av en person med redusert gangevne. Innretningen må ha egenvekt ikke over 250 kg (inklusiv eventuelle batterier), lengde ikke over 180 cm og bredde ikke over 85 cm. Dersom innretningen er motordrevet, må den være konstruert for en hastighet som ikke overstiger 15 km/t. Slik innretning anses ikke som kjøretøy etter vegtrafikkloven § 2.»

Den siste setningen er nøkkelen. En rullestol som oppfyller kravene, er ikke et kjøretøy i lovens forstand. Den er et hjelpemiddel for å komme seg fram, og den som sitter i den, er en fotgjenger med hjul.

Kravene i definisjonen

Krav	Grense
Formål	Særskilt konstruert for en person med redusert gangevne
Egenvekt, inkludert batterier	Høyst 250 kg
Lengde	Høyst 180 cm
Bredde	Høyst 85 cm
Konstruert hastighet (motordrevet)	Høyst 15 km/t

Kravet om at stolen skal være «særskilt konstruert» for en person med redusert gangevne, er det som skiller el-rullestolen og el-scooteren fra en elsparkesykkel eller en vanlig elektrisk småbil. Forskjellen mellom de to står i artikkelen om el-scooter eller elsparkesykkel.

Hvor kan du kjøre med elektrisk rullestol?

Svaret står i trafikkreglene § 19, som gjelder alle gående. Rekkefølgen er klar: fortau og gangvei først, deretter sykkelvei og kjørebane bare når det første ikke går.

Sted	Lov?	Hva reglene sier
Fortau og gangvei	Ja, hovedregelen	«Gående skal nytte gangveg, fortau eller vegens skulder.»
Veiskulder	Ja, hovedregelen	Samme bestemmelse. Gjelder der det ikke finnes fortau.
Sykkelvei og sykkelfelt	Ja, når fortau ikke er rimelig eller mulig	Gående «kan nytte sykkelveg, sykkelfelt eller kjørebane» når det ikke er rimelig «på grunn av farten m.v.» eller mulig å bruke fortau.
Kjørebanen	Ja, på samme vilkår	Du skal holde deg «ytterst til venstre i gangretningen». Motsatt side kan brukes hvis du ellers blir utsatt for fare.
Kryssing av vei	Ja	I gangfelt, på gangbru eller i gangtunnel «når det finnes i nærheten». Ellers rett over, helst ved et kryss.

Legg merke til ordene «på grunn av farten». Kjører du en scooter i 15 km/t, kan det være urimelig å bruke et smalt fortau fullt av folk. Da gir reglene deg lov til å velge sykkelveien eller kjørebanen. Men det er et unntak, ikke en fri rett: Velger du kjørebanen, skal du holde deg til venstre, slik at du ser bilene som kommer mot deg.

Hvor fort kan du kjøre?

Stolen kan være bygget for inntil 15 km/t, men det er en grense for konstruksjonen, ikke en fartsgrense på fortauet. Grensen ble hevet fra 10 til 15 km/t i oktober 2020, samtidig som det kom en egen aktsomhetsregel i trafikkreglene § 19 nr. 3:

«fører av rullestol som nevnt i § 1 nr. 1 bokstav l må ved passering av gående på gangveg, fortau eller i gangfelt holde god avstand og tilnærmet gangfart.»

I praksis: Fritt fram er det bare når fortauet er tomt. Kommer du bak noen som går, senker du farten til omtrent gangfart og holder god avstand mens du kjører forbi. Regelen sier ikke noe tall for gangfart.

Ifølge Nav har de fleste elektriske rullestoler på Navs avtaler en toppfart på 10 km/t, selv om loven tillater 15. Samferdselsdepartementet har sagt til Stortinget at grensen ikke skal heves til 20 km/t (svar 23.05.2023).

Trenger du førerkort, og finnes det aldersgrense eller promillegrense?

Trafikkreglene har ingen egne krav om førerkort, alder, promille eller lys for rullestol. Ordet «rullestol» står bare tre steder i hele forskriften: i definisjonen, i regelen om at du regnes som gående, og i regelen om passering. Ingen av dem stiller slike krav.

Reglene om førerkort og promille i vegtrafikkloven er knyttet til den som fører et kjøretøy eller en motorvogn. Promillegrensen på 0,2 i § 22 gjelder den som fører «motorvogn», og lysreglene i trafikkreglene § 15 gjelder «kjøretøy». Siden en rullestol etter definisjonen ikke regnes som kjøretøy, treffer disse bestemmelsene ikke den som kjører den.

Det betyr ikke at alt er lov. To ting gjelder uansett:

• Vegtrafikkloven § 3 gjelder «enhver»: Du skal ferdes hensynsfullt og være varsom, slik at det ikke oppstår fare eller skade. Det gjelder også den som er sliten, syk eller har drukket.
• Nav vurderer om du er skikket. For å få el-rullestol eller scooter fra Nav må du kunne ferdes trygt i trafikken. Det vurderes av en kommunal formidler med godkjenningskurs, og du får opplæring før du kjører på egen hånd.

Dette er en gjennomgang av lovteksten, ikke juridisk rådgivning. Har du havnet i en konkret sak, for eksempel etter en ulykke, bør du snakke med en advokat.

Gjelder det samme for el-scooteren?

Ja, så lenge scooteren oppfyller definisjonen av rullestol. Navs el-scootere har tre eller fire hjul, styre og gass på styret eller fot, og er laget for personer som har noe gangfunksjon og kommer seg av og på selv. De er særskilt konstruert for personer med redusert gangevne, og da gjelder de samme reglene som for el-rullestolen.

Annerledes kan det være med en scooter du har kjøpt selv. Er den bygget for mer enn 15 km/t, veier mer enn 250 kg eller er bredere enn 85 cm, faller den utenfor definisjonen. Da er den ikke lenger en rullestol i trafikkreglenes forstand, og den kan være et kjøretøy med andre krav. Hvilken kjøretøyklasse den i så fall havner i, har dette nettstedet ikke kunnet bekrefte. Sjekk med Statens vegvesen før du kjøper en rask scooter i utlandet eller på nett. Mer om hvordan scooterne fra Nav virker, står i artikkelen om elektrisk scooter for bevegelseshemmede.

Reglene per type: en oversikt

Tabellen samler det som står i trafikkreglene og forskriftene for de vanligste typene. Elsparkesykkelen er med til sammenligning, fordi mange forveksler den med en scooter.

	El-rullestol	El-scooter innenfor definisjonen	Elsparkesykkel
Status i trafikken	Gående	Gående	Fører av liten elektrisk motorvogn
Hovedregel for hvor	Fortau, gangvei, skulder	Fortau, gangvei, skulder	Sykkelvei, sykkelfelt, kjørebane
Fortau	Ja, hovedregelen	Ja, hovedregelen	Bare når gangtrafikken er liten
Fart forbi gående	Tilnærmet gangfart	Tilnærmet gangfart	Tilnærmet gangfart, uansett høyst 6 km/t
Konstruert toppfart	Høyst 15 km/t	Høyst 15 km/t	Høyst 20 km/t
Promillegrense	Ingen egen regel	Ingen egen regel	0,2 (ifølge Samferdselsdepartementet, 2022)
Aldersgrense	Ingen i trafikkreglene	Ingen i trafikkreglene	12 år (ifølge Samferdselsdepartementet, 2022)
Hvem vurderer om du er skikket	Kommunen og Nav	Kommunen og Nav	Ingen

En manuell rullestol med drivaggregat, altså en hjelpemotor, regnes også som rullestol. Nav krever den samme trafikkvurderingen for drivaggregat som for el-rullestol.

Hva krever Nav før du får kjøre?

Nav låner ut el-rullestol og scooter når du har varig nedsatt gangfunksjon og trenger den i dagliglivet. Søknaden skal fylles ut av en kommunal formidler med godkjenningskurs, som også bruker tilleggsskjemaet T05. Formidleren skal vurdere om du kan ferdes trygt i trafikken: om du ser og hører godt nok, om du kan styre stolen presist, og om du forstår trafikkbildet.

Etter at stolen er levert, får du opplæring. Det er lurt å be om å øve på de stedene du faktisk skal kjøre: nærmeste butikk, bussholdeplassen, fortauskantene i nabolaget. Hvem som hjelper deg i kommunen, står i artikkelen om kommunens hjelpemiddelformidler. Selve søknaden om stolen er beskrevet i artikkelen om elektrisk rullestol.

Hva skjer hvis du skader noen?

Du kan bli erstatningsansvarlig. Nav skriver at hvis du skader noen eller noe med rullestolen eller scooteren, kan du bli ansvarlig for skaden, og at du bør ha ansvarsforsikring når du har elektrisk rullestol, rullestol med drivaggregat eller scooter. Den forsikringen må du ordne selv. Selve stolen trenger du ikke forsikre, fordi Nav eier den og dekker tap og skade. Detaljene står i artikkelen om forsikring av elektrisk scooter og rullestol.

Er uhellet ute, gir du kommunen beskjed. Kommunen melder videre til hjelpemiddelsentralen. Alvorlige hendelser med el-rullestol eller scooter skal ifølge Nav også meldes til Direktoratet for medisinske produkter. Er stolen skadet, står fremgangsmåten i artikkelen om skadet eller mistet hjelpemiddel.

Kan du ta el-rullestolen med på buss og tog?

Ofte, men ikke alltid. Togselskapene og busselskapene har egne grenser for mål og vekt, og de er strengere enn trafikkreglenes 85 cm bredde. Vy oppgir for eksempel en rullestolplass på 70 × 120 cm på toget. Mål stolen før du reiser, og les artikkelen om kollektivtransport med rullestol.

Sjekkliste før du kjører ut

• Batteriet er ladet, og du vet omtrent hvor langt du kommer.
• Du vet hvor fortauskantene er senket på ruta.
• Lys og refleks er synlige, særlig fra oktober til mars.
• Du har mobilen med og et nummer til noen som kan hente deg.
• Har du piggdekk om vinteren? De må søkes om separat hos Nav.
• Du vet hvem du skal ringe hvis stolen stopper: kommunen i åpningstiden, Navs servicetelefon for akutt reparasjon ellers.