Hjelpemidler for barn: lån fra Nav, kommunen søker

Et barn med varig nedsatt funksjonsevne kan låne hjelpemidler av Nav hjelpemiddelsentral, akkurat som en voksen. Det er ingen nedre aldersgrense. Det vanlige er at en ergoterapeut eller fysioterapeut i kommunen kartlegger behovet og skriver søknaden, mens du som forelder skriver under på barnets vegne. Hjelpemiddelet er et utlån: Det tilhører folketrygden og leveres tilbake når barnet ikke trenger det lenger.

Det som skiller barn fra voksne, er en håndfull særregler. Barn og unge under 26 år kan få hjelpemidler til trening, stimulering og aktivisering, og Nav oppgir verken egenandel eller budsjettstopp for den ordningen. Barn under 18 år kan få stønad til briller og betaler ikke mellomlegget på høreapparat. I barnehagen og på skolen er ansvaret delt mellom kommunen, skolen og Nav. Og fordi barn vokser, kan et hjelpemiddel byttes til en større størrelse uten ny søknad.

Hvilke vilkår gjelder for barn?

De samme som for voksne. Grunnregelen står i folketrygdloven § 10-6: Funksjonsevnen i dagliglivet må være «vesentlig og varig» nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte, og hjelpemiddelet må være «nødvendig og hensiktsmessig». Loven sier ingenting om to år, men Nav regner en funksjonsnedsettelse som varig når den har vart, eller vil vare, i mer enn to år. Barnet må også være medlem av folketrygden.

For barn med kortvarige behov, for eksempel etter et beinbrudd, er det kommunen som har ansvaret, ikke Nav. Det gjelder uansett alder.

Hjelpemiddelforskriften (FOR-1997-04-15-318) § 2 sier uttrykkelig at hjelpemidler kan gis «til bruk i dagliglivet og til bruk i barnehagen, grunnskolen, den videregående skolen, og til bruk i lærlingeordningen». Barnets hverdag er altså dekket på alle arenaer, men ikke alltid av Nav. Mer om det under barnehage og skole nedenfor.

Hvem søker, og hva er foreldrenes rolle?

Kommunen søker som regel, og du skriver under. Nav skriver at det som oftest er best at den kommunale hjelpemiddelformidleren skriver og begrunner søknaden, fordi vedkommende da også tar ansvar for opplæring og oppfølging. For hjelpemidler i skole og barnehage er det uttrykkelig kommunens ansvar å søke.

Som forelder har du disse oppgavene:

• Skrive under. «Hvis du skal søke for eget barn under 18 år, signerer du på barnets vegne», skriver Nav. En søknad uten underskrift er ikke gyldig. Er barnet i fosterhjem, godtar Nav underskrift fra fosterforeldrene, og barnevernet kan også søke alene.
• Beskrive hverdagen. Du vet best hvordan barnet har det hjemme, i lek og på tur. Fortell ergoterapeuten om situasjoner der barnet strever, og hva dere har prøvd.
• Følge med på saken. Søknader for egne barn vises ikke når du logger inn på nav.no. Du må ringe Nav hjelpemiddelsentrals felles telefonnummer for å få status.
• Ta vare på hjelpemiddelet. Rengjøring, lading og vanlig vedlikehold er brukerens ansvar, i praksis ditt så lenge barnet er lite.

Du kan også søke selv. Da må søknaden vise hvem som har tatt på seg opplærings- og oppfølgingsansvaret, og Nav vurderer om det er godt nok. Hvordan du finner fagpersonen i din kommune, står i artikkelen om kommunens hjelpemiddelformidler.

Brukerpass for foreldre

Har barnet mange hjelpemidler og du har god oversikt over behovene, kan du søke om brukerpass. Det er en avtale med hjelpemiddelsentralen som lar deg ta direkte kontakt med sentralen eller leverandøren om utprøving, bytte og reparasjon, og bestille fra bestillingsordningen selv. Brukerpass krever at du er over 18 år, men Nav skriver at foreldre og foresatte kan få det «på barna sine vegne». Avtalen gjelder alle utlånte hjelpemidler med vedtak unntatt bil, og du må gjennom opplæring først.

Hvilke særordninger gjelder bare for barn og unge?

Tabellen viser ordningene der alder avgjør. Beløpene gjelder fra 1.1.2026.

Ordning	Aldersgrense	Hva det betyr
Trening, stimulering og aktivisering	Under 26 år	Sykler, ski og kjelker, sportsrullestoler, stå- og gåtrening, finmotorisk trening og kognitiv stimulering. Nav oppgir ingen egenandel.
Sykkel med hjelpemotor	Under 18 år	Bare når vanlig sykkel ikke dekker behovet og kommunen bekrefter at barnet kan ferdes trygt i trafikken. Ikke el-sykkel fra vanlig handel.
Briller til barn (ftrl. § 10-7 a)	Under 18 år	Fem satser fra 800 kr til 5 165 kr etter brillestyrke, ett par per kalenderår. Krever minst 1,00 dioptrier på ett glass.
Høreapparat	Under 18 år	Barnet betaler ikke det som overstiger Navs sats. Nav dekker også vedlikehold og service.
Briller for synshemmede: innfatning	Under 18 år	Sats for innfatning 520 kr (voksne 780 kr).
Ortopediske sko, spesialsydde	Under 10 år	Egenbetaling 450 kr per par (741 kr fra 10 år).
Parykk	Under 30 år	Inntil 50 000 kr per kalenderår (over 30: inntil 6 265 kr).
Tilskudd til PC eller nettbrett	Grunnskoleelever	3 579 kr per enhet ved spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi).

Hva som skjer når barnet passerer 18 og 26 år, står samlet i artikkelen om fra barn til voksen.

Trening og aktivitet før 26 år

Den viktigste særregelen er ordningen for trening, stimulering og aktivisering. Hjelpemiddelforskriften § 2 tredje ledd sier at et medlem under 26 år kan få hjelpemidler «til trening, stimulering og aktivisering for å opprettholde eller bedre funksjonsevnen». Vilkårene hos Nav er at barnet har «vesentlig nedsatt bevegelse, motorikk eller kognitiv funksjonsevne», at det er varig, og at barnet er medlem av folketrygden.

Forskriften setter også en grense: Det gis ikke stønad «til vanlige leker, vanlig sportsutstyr og konkurranseutstyr». En vanlig sparkesykkel eller et par vanlige ski får dere altså ikke. Utstyret må være spesielt utformet for personer med nedsatt funksjonsevne. Søknaden må ofte ha kroppsmål og vekt, og gjerne dokumentasjon av formålet, for eksempel et vedtak om spesialpedagogisk hjelp, en individuell opplæringsplan eller en individuell plan.

Ordningen er ikke den samme som aktivitetshjelpemidler over 26 år. Den er rammestyrt, har egenandel, og rammen for 2026 er brukt opp. For ordningen under 26 oppgir Nav ingen slik stopp. Detaljene står i artikkelen om aktivitetshjelpemidler.

Hva skjer når barnet vokser ut av hjelpemiddelet?

Du kan bytte til samme type hjelpemiddel i en større størrelse. Nav skriver at når hjelpemiddelet ikke passer lenger, «for eksempel fordi barnet har vokst ut av det, kan du bytte til et tilsvarende hjelpemiddel i en større størrelse». Det krever ikke ny søknad, men en vurdering fra kommunen, og det går på et eget bytteskjema.

Trenger barnet en annen type hjelpemiddel, for eksempel elektrisk rullestol i stedet for manuell, må det søkes på nytt. Det samme gjelder fastmonterte hjelpemidler. Snakk med ergoterapeuten i god tid før en vekstspurt eller et skolebytte, slik at det nye er på plass når det trengs.

Hvordan foregår søknaden?

Prosessen er den samme som for voksne, med kommunen i sentrum:

1. Kontakt kommunen. Helsestasjonen, fastlegen eller barnehagen kan sette deg i kontakt med ergoterapeut eller fysioterapeut. Har barnet allerede en kontaktperson i kommunen, går du dit.
2. Kartlegging og utprøving. Fagpersonen ser på barnet i hverdagen. Ved behov henviser kommunen til utprøving på hjelpemiddelsentralen, og reiseutgifter til utprøving kan søkes dekket.
3. Søknad. Kommunen skriver søknaden, du skriver under. Nav velger blant produkter på rammeavtale, og du kan ikke kreve et bestemt merke.
4. Vedtak. Nav oppgir 17 dager som forventet saksbehandlingstid for hjelpemidler til dagliglivet (nav.no, oktober 2026). Leveringstiden kommer i tillegg.
5. Levering og opplæring. Hjelpemiddelet går til et kommunalt lager. Kommunen leverer, tilpasser og lærer dere å bruke det.

Hele forløpet er beskrevet i artikkelen om slik får du hjelpemidler. Hvilken hjelpemiddelsentral som dekker kommunen deres, finner du i kommuneoppslaget.

Hva gjør habiliteringstjenesten?

Habiliteringstjenesten for barn og unge (ofte kalt HABU) er en del av sykehuset, altså spesialisthelsetjenesten. Ifølge Helsedirektoratet er målgruppen barn og unge fra 0 til 18 år med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser «av komplisert eller sammensatt karakter». Barnet henvises dit, vanligvis av fastlege eller barnelege.

Habiliteringstjenesten låner ikke selv ut hjelpemidler fra Nav. Rollen er utredning, trening og veiledning. Forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator § 14 sier at helseforetaket skal gi «råd og veiledning til kommunen om opplegg for den enkelte», og Helsedirektoratet skriver at veiledningen også kan gis til barnehager, skoler og PP-tjenesten når foreldrene samtykker. I praksis kan en vurdering fra habiliteringstjenesten være nyttig dokumentasjon når kommunen søker om hjelpemidler. Mye av arbeidet skjer poliklinisk eller ved at fagfolk kommer ut til barnet.

Behandlingshjelpemidler som oksygen, CPAP og insulinpumpe er et eget spor: De lånes ut av sykehuset, ikke av Nav.

Har du rett til barnekoordinator?

Ja, hvis familien trenger mange tjenester over lang tid. Helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a sier at kommunen «skal» oppnevne en barnekoordinator for familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil trenge langvarige og sammensatte tjenester, «dersom foreldrene … ønsker dette». Ordningen gjelder fra 1. august 2022 og fram til barnet fyller 18 år.

Barnekoordinatoren skal blant annet koordinere hele tjenestetilbudet, gi informasjon og veiledning om helsetjenester og andre velferdstjenester, og sørge for fremdrift i arbeidet med individuell plan. For en familie som må forholde seg til både kommune, sykehus, barnehage og Nav, kan det spare mye tid. Spør kommunens koordinerende enhet. Mer om individuell plan står i artikkelen om individuell plan og koordinator.

Hva gjelder i barnehage og skole?

Kort sagt: Kommunen søker, skolen og barnehagen har plikt til å tilrettelegge, og Nav låner ut det som er barnets personlige hjelpemiddel. Nav dekker ikke pedagogiske hjelpemidler, utstyr som skolen må forventes å ha, eller et ekstra hjelpemiddel til barnehagen hvis det enkelt kan fraktes hjemmefra. Et fastmontert hjelpemiddel i skole eller barnehage følger barnet gjennom hele grunnopplæringen. Ansvarsdelingen, paragrafene og råd om overganger står i artikkelen om hjelpemidler i barnehage og skole.

Hva gjør du hvis dere får avslag?

Du kan klage, og du klager på barnets vegne. Avslag gis alltid skriftlig, og klagefristen er seks uker (folketrygdloven § 21-12). Klagen går først til hjelpemiddelsentralen, som vurderer saken på nytt. Får dere ikke medhold, sendes den til Nav klageinstans. Vanlige grunner til avslag for barn er at utstyret regnes som vanlig lekeutstyr, at det er skolens ansvar, eller at behovet ikke er dokumentert som varig. Slik skriver du klagen: klage på vedtak om hjelpemidler.

Barn under 18 år kan også få tilskudd fra Nav til briller.

Til lek og aktivitet finnes egne hjelpemidler til trening og stimulering for barn og unge under 26.

Er barnet for stort for vanlig vogn, kan en spesialvogn være løsningen.