Høreapparat fra Nav: inntil 6 605 kr per apparat i 2026

Nav dekker et digitalt høreapparat med inntil 6 605 kr per apparat i 2026, og har du nedsatt hørsel på begge ører, kan du få to. Koster apparatet du og spesialisten velger mer enn dette, betaler du mellomlegget selv. Barn under 18 år og personer med yrkesskade slipper å betale mellomlegget.

Du søker ikke gjennom kommunen eller hjelpemiddelsentralen. Fastlegen henviser deg til en hørselssentral eller en øre-nese-hals-spesialist, og det er legen eller audiografen der som sender søknaden til Nav. Høreapparatet blir ditt eget og skal ikke leveres tilbake.

Hvem kan få høreapparat dekket?

Du kan få stønad når du har varig nedsatt hørsel på ett eller begge ører. Nav regner hørselen som varig nedsatt når du har hatt problemet i mer enn to år, eller når det er permanent. Nav setter disse vilkårene:

• Diagnosen er bekreftet av en øre-nese-hals-spesialist (ØNH-spesialist).
• Du er i stand til å bruke høreapparatet.
• Apparatet er nødvendig og nyttig for å redusere plagene du har på grunn av hørselen.
• Du er medlem av folketrygden.

Høreapparat har sin egen bokstav i folketrygdloven § 10-7, bokstav b. Det er derfor en egen ordning med egne regler, og ikke et vanlig utlån fra hjelpemiddelsentralen.

Hva dekker Nav, og hva betaler du selv?

Nav dekker apparatet inntil en beløpsgrense, som Nav kaller sats. Satsene har stått stille siden 1. januar 2024.

Type høreapparat	Nav dekker inntil (fra 1.1.2026)
Digitale apparater	6 605 kr per enhet
Analoge apparater med propp	5 090 kr per enhet
Analoge apparater uten propp	4 695 kr per enhet

Dette betaler du selv, ifølge Nav:

• Mellomlegget hvis apparatet koster mer enn satsen. Unntak: barn under 18 år og personer med yrkesskade, når de trenger dyrere utstyr.
• Ekstra lader eller ekstra batteri.
• Vanlig vedlikehold for voksne: batterier, domer (proppene), og daglig rengjøring av slanger og filter.
• Enklere service som du kjøper hos audiograf eller hørselssenter.

Barn under 18 år får vedlikehold og service dekket av Nav. Reparasjoner dekker Nav for alle. Har du yrkesskade og har betalt mellomlegget selv, finnes det et eget skjema for å søke det refundert, men bare når behovet for apparatet skyldes yrkesskaden.

Slik har satsene endret seg siden 2022

Tabellen viser Navs satser for digitale og analoge apparater tilbake i tid, slik de står på Navs side om høreapparat. Den er nyttig hvis du sammenligner med et gammelt pristilbud eller vedtak.

Periode	Digitale	Analoge med propp	Analoge uten propp
Fra 1.1.2024 (også 2025 og 2026)	6 605 kr	5 090 kr	4 695 kr
1.7.–31.12.2023	6 365 kr	4 905 kr	4 525 kr
1.1.–30.6.2023	6 210 kr	4 785 kr	4 415 kr
2022	6 040 kr	4 655 kr	4 295 kr

Slik får du høreapparat, steg for steg

1. Fastlegen henviser deg til en hørselssentral, som er en øre-nese-hals-poliklinikk på et sykehus, eller til en ØNH-lege med driftsavtale.
2. Spesialisten undersøker hørselen og hjelper deg å velge apparat. Valget styres først og fremst av hvor stort hørselstapet er, men alder, syn og finmotorikk spiller også inn.
3. Legen eller audiografen sender søknaden til Nav for deg.
4. Du får apparatet utlevert hos spesialisten eller på hørselssentralen. Der får du også tilpasning og opplæring.
5. Du prøver det ut i inntil seks måneder. I denne perioden kan apparatet byttes eller returneres hvis det ikke passer.
6. Apparatet blir ditt når det er klart at det passer og Nav har gjort vedtak. Etter det kan det ikke byttes eller leveres tilbake.

Ventetiden hos spesialist og hørselssentral varierer, og Nav skriver at den kan være lang. Du har rett til å velge behandlingssted selv, så det kan lønne seg å sjekke ventetider på helsenorge.no. Reiser til ØNH-spesialist eller hørselssentral dekkes gjennom pasientreiser.

Navs side om høreapparat oppga 30. oktober 2026 en forventet saksbehandlingstid på 32 uker for søknaden. Det er mye lengre enn de 17 dagene Nav oppgir for andre hjelpemidler til dagliglivet. Tallet kan endre seg, så sjekk Navs side eller spør hørselssentralen.

Hvilke typer høreapparat finnes?

Nav deler høreapparatene i fire grupper. Hvilken som passer, er det spesialisten som vurderer.

Type	Slik virker det
Bak-øret-apparat	Sitter på øremuslingen. Lyden går til en høyttaler i øregangen, eller via slange, og apparatet festes med en propp eller dome.
I-øret-apparat	Hele apparatet sitter i øregangen og lages etter et avtrykk audiografen tar. Krever nok plass i øregangen.
BAHA (benforankret)	Festes i benet bak øret og sender lyden som vibrasjon til det indre øret. Krever intakt hørselsnerve.
CI (cochleaimplantat)	Opereres inn og stimulerer hørselsnerven. Kan gi en form for kunstig hørsel ved døvhet eller alvorlig hørselstap.

I noen situasjoner kan du få mer enn ett apparat per øre. Barn under 18 år med apparater som har lang reparasjonstid, kan få reserveapparat. Voksne kan få én type apparat på jobb og en annen hjemme når det er nødvendig. Har du sterkt nedsatt både syn og hørsel, slik at du ikke kan orientere deg uten apparatet, kan du også få reserveapparat.

Når kan du få nytt høreapparat?

Hovedregelen er seks år. Når du har hatt apparatet i seks år, kan du gå tilbake til spesialisten og få hjelp til å søke om nytt, hvis det gamle ikke fungerer godt nok eller et nytt gir vesentlig bedre funksjon.

Du kan få nytt før det har gått seks år hvis

• hørselen din har endret seg vesentlig,
• apparatet aldri har fungert godt nok, og et nytt gir deg vesentlig bedre hørsel, eller
• du ikke lenger klarer å betjene apparatet du har.

Bør du forsikre høreapparatet?

Ja, Nav anbefaler det. Høreapparatet er din eiendel, og hvis det blir mistet, ødelagt eller stjålet, dekker ikke Nav et nytt før det har gått seks år siden du sist fikk apparat. Sjekk om innboforsikringen din dekker høreapparat, og hvor høy egenandelen er.

For barn er det et unntak: Mister et barn under 18 år apparatet under lek eller aktivitet, kan ØNH-spesialisten eller hørselssentralen søke Nav om et nytt. Dette skiller høreapparatet fra hjelpemidlene du låner av Nav hjelpemiddelsentral. De trenger du ikke forsikre, og de skal leveres tilbake når du ikke bruker dem.

Reparasjon og tilbehør

Går apparatet i stykker, kontakter du leverandøren eller stedet der du fikk det. Nav dekker reparasjonen. Hva som regnes som vanlig vedlikehold, som du må ta selv, står i bruksanvisningen.

Fjernkontroll, ekstra mikrofon, telefonstreamer og utstyr som kobler TV-en til apparatet regnes som tilbehør til høreapparat. Det kan du få via spesialisten, og da blir det ditt, eller låne fra Nav hjelpemiddelsentral. Teleslynge, samtaleforsterker og annet lytteutstyr er forklart i teleslynge, FM og annet lytteutstyr. Oversikten over alle hørselshjelpemidlene finner du i hørselshjelpemidler.

Hvis du får avslag

Du får skriftlig vedtak. Er du uenig, klager du til Nav-enheten som skrev vedtaket. Klagefristen står i vedtaket, og etter folketrygdloven er den seks uker. Får du ikke medhold, går saken videre til Nav klageinstans. Hvordan du skriver en klage, står i klage på vedtak om hjelpemidler. En kortere oversikt over hva briller, høreapparat og andre hjelpemidler kan koste deg, finnes også hos Økonomihjelpen.

Plages du av øresus, kan du lese om tinnitusmaskerer og støypropper fra Nav.