Hjelpemidlene skal fungere utenfor stuen også: på fortauet, i bussen, på flyet, på jobben og på skolen. Her er reglene og ordningene som gjelder der.
Kjører du elektrisk rullestol eller scooter for bevegelseshemmede, regnes du som gående, og rullestolen kan maksimalt være konstruert for 15 km/t. Hvor du kan kjøre, står i trafikkreglene for elektrisk rullestol og scooter. Trenger du hjelp med transporten, se TT-kort og parkeringstillatelse for forflytningshemmede.
Du kan ta med hjelpemidler på ferie og opphold i utlandet som varer kortere enn 12 måneder. Mer om det står i hjelpemidler på reise i utlandet og fly med rullestol.
Barn og voksne i arbeid har egne regler. Se hjelpemidler for barn og hjelpemidler på arbeidsplassen, der også den nye regelen for deg med 100 prosent uføretrygd er forklart. Har livet nettopp endret seg, etter et hjerneslag, en operasjon eller en demensdiagnose, er ditt første hjelpemiddel et godt sted å begynne.
Trafikk og transport
Trafikkregler for el-rullestol og scooter: du er gående
Trafikkreglene behandler deg som fotgjenger, ikke som sjåfør. Her er hva det betyr for hvor du kjører, hvor fort du kan kjøre, og hva reglene sier om førerkort, promille og lys.
El-scooter eller elsparkesykkel? Ulike regler, ulik status
De heter nesten det samme og har begge batteri og styre, men loven behandler dem helt ulikt. Her er forskjellen, og hva den betyr for deg som har nedsatt gangevne.
Forsikring av el-scooter og el-rullestol: dette trenger du
Nav eier stolen og dekker skade og tyveri på den. Det Nav ikke dekker, er skade du påfører andre mennesker eller ting. Her er skillet, og hva du bør spørre forsikringsselskapet om.
HC-kort (parkeringstillatelse): søk kommunen, gyldig 2–5 år
Parkeringstillatelsen for forflytningshemmede gir deg rett til HC-plasser, gratis kommunal parkering og dobbel parkeringstid. Det er ikke nok å gå dårlig: Du må også vise at du har et særlig behov.
TT-kort: drosjeturer når du ikke kan ta buss eller bane
Tilrettelagt transport er en fylkeskommunal ordning, og reglene er ulike fra fylke til fylke. Her er det som går igjen, to konkrete eksempler for 2026 og hvordan du søker.
Tog, buss og ferje med rullestol: mål, assistanse og frister
Det avgjørende er ofte målene på stolen din og om du har sagt fra i tide. Her er grensene og fristene som Vy og Bane NOR oppgir, og hva EU-reglene sier om ferje.
Reise med hjelpemidler
Fly med rullestol: bestill gratis assistanse 48 timer før
Du har rett til gratis hjelp på flyplassen og om bord, men du må si fra i god tid. Her er reglene i EU-forordningen, hva du bør oppgi når du bestiller, og hva som gjelder for batteriet i en elektrisk rullestol.
Hjelpemidler til utlandet: lov på opphold under 12 måneder
Hjelpemidler du har lånt av Nav, kan være med på ferie og lengre opphold i utlandet. Her er hva Nav krever, hva som skjer hvis noe går i stykker, og når hjelpemidlene må leveres tilbake.
Hjelpemidler på hytta: Nav gir sjelden et ekstra sett
Kan du få en ekstra dusjstol, seng eller rampe til hytta? Svaret er som regel nei, men det finnes unntak, og du kan alltid ta med det du har. Her er reglene og de praktiske løsningene.
Ledsagerbevis: ledsageren kommer gratis inn – slik søker du
Ledsagerbeviset er en kommunal ordning som gjør at du kan ta med deg en ledsager uten å betale for to. Her er vilkårene, hvor beviset gjelder, og hvordan du søker og klager.
Barn og unge
Hjelpemidler for barn: lån fra Nav, kommunen søker
Barn får hjelpemidler etter de samme hovedreglene som voksne, men med flere særordninger: treningshjelpemidler fram til 26 år, briller og fulldekket høreapparat under 18, og egne regler for barnehage og skole.
Hjelpemidler i barnehage og skole: kommunen søker
Ansvaret er delt i tre: Skolen og barnehagen skal tilrettelegge, kommunen søker, og Nav hjelpemiddelsentral låner ut hjelpemidler til det enkelte barnet. Her er grensene mellom dem, og hva du som forelder bør passe på.
Fra barn til voksen: dette endrer seg ved 18 og 26 år
Hjelpemidlene forsvinner ikke når barnet blir voksen, men reglene endrer seg i to omganger: ved 18 år, når ungdommen blir myndig, og ved 26 år, når ordningen for trening og aktivisering tar slutt.
Arbeid og studier
Hjelpemidler på arbeidsplassen: hva Nav og arbeidsgiver dekker
Har du en varig funksjonsnedsettelse, kan Nav låne deg hjelpemidler du trenger for å gjøre jobben. Arbeidsgiveren har samtidig en egen plikt til å tilrettelegge. Her er grensen mellom dem, vilkårene og hvordan du søker.
Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt: egnet, ikke best mulig
To lover gir deg rett til tilrettelegging på jobben: arbeidsmiljøloven og likestillings- og diskrimineringsloven. De overlapper, men er ikke like. Her er ordlyden, grensene og hva du gjør hvis arbeidsgiveren sier nei.
Hjelpemidler for studenter: studiestedet eller Nav?
Som student med funksjonsnedsettelse har du to steder å gå: tilretteleggingstjenesten på studiestedet og Nav hjelpemiddelsentral. De har ulike oppgaver, og det lønner seg å kontakte begge før semesterstart.
Lese- og sekretærhjelp: inntil 120 timer i året i hverdagen
Lese- og sekretærhjelp er en person Nav betaler for å lese og skrive for deg når synet ikke strekker til. Timetallet avhenger av hva du trenger hjelpen til, og du velger selv hvem som skal hjelpe deg.
Funksjonsassistanse i arbeidslivet: Nav betaler assistenten
Funksjonsassistanse er et tiltak fra Nav der en assistent hjelper deg med praktiske ting i jobben, slik at du kan gjøre arbeidsoppgavene dine selv. Nav dekker lønnen til assistenten, og det er arbeidsgiveren som søker.
Støtte til folkehøyskole: Nav dekker ekstrautgiftene i ett år
Et år på folkehøyskole kan være en vei til å klare mer selv. Trenger du et tilrettelagt opplegg for å lære daglige gjøremål, kan Nav dekke det som koster mer enn for andre elever.
Når livet endrer seg
Hjelpemidler etter hjerneslag: kommunen først, så Nav
De første ukene hjemme etter et slag er hjelpemidlene som regel kommunens ansvar. Først når det er klart at funksjonsnedsettelsen blir varig, kommer Nav hjelpemiddelsentral inn.
Hjelpemidler ved demens: hva Nav dekker og hva kommunen gjør
Demens deler ansvaret for hjelpemidlene mellom Nav og kommunen på en måte som ikke er opplagt. Skillet går ofte på hvem som skal motta varselet, ikke på hva slags utstyr det er.
Hjelpemidler etter hofteoperasjon: lån fra kommunen
En hofteoperasjon gir som regel et kortvarig behov, og da er det kommunen som låner ut hjelpemidlene. Hva du får gratis, hva du må kjøpe og hva det koster, varierer mye mellom kommunene.
Hjelpemidler ved MS, ALS og Parkinson: planlegg i forkant
Ved MS, ALS, Parkinson og andre sykdommer som utvikler seg, er utfordringen sjelden å få det første hjelpemiddelet. Det er å henge med når behovet endrer seg.
Pårørende og hjelpemidler: fullmakt, søknad og egen støtte
Pårørende gjør ofte mye av jobben når en forelder eller partner trenger hjelpemidler. Men å være nær familie gir deg ikke automatisk rett til å snakke med Nav på deres vegne.
Ditt første hjelpemiddel: start hos kommunen, ikke Nav
Det første hjelpemiddelet reiser mange spørsmål på en gang: hvem man skal ringe, om det koster noe, og om man egentlig er syk nok. Her er svarene, i den rekkefølgen de pleier å komme.
Flere artikler
Digital trygghet for seniorer – og for barna som hjelper dem
«Kan du se på en ting for meg?» Mange voksne barn har blitt foreldrenes uoffisielle IT-avdeling, ofte med svindlerne som motspillere.