Ortopediske hjelpemidler: Nav dekker protese, ortose og sko

Proteser, ortoser og ortopediske sko dekkes av Nav som stønad etter en egen forskrift, og søknaden starter hos en lege, ikke hos kommunen. Første gang fyller en sykehuslege eller legespesialist ut søknaden og sender den til et ortopedisk verksted som har avtale med Nav. Verkstedet lager eller tilpasser hjelpemidlet og sender søknaden videre til Nav.

For proteser betaler du ingen egenandel. For ortoser betaler du bare for fotsenger (spesiallagde innleggssåler), 250 kr per stykk. For ortopediske sko betaler du en fast egenandel per par eller mellomlegget over Navs støtte. Ingen av disse egenbetalingene teller med mot frikortet.

Hva regnes som ortopediske hjelpemidler?

Ortopediske hjelpemidler er hjelpemidler for støtte- og bevegelsesapparatet: skjelett, ledd og muskler. Nav samler dem på én side sammen med noen andre proteser og parykk. Hovedgruppene er disse:

Hjelpemiddel	Hva det gjør	Egenbetaling
Arm- og benprotese	Erstatter en arm eller et bein som mangler helt eller delvis	Ingen
Ortose (skinne, korsett, støtteskinne)	Stabiliserer eller avlaster ledd, hjelper en bevegelse eller motvirker feilstillinger	Ingen, unntatt fotseng
Fotseng (spesiallaget innleggssåle)	Regnes som ortose ved større fotdeformiteter	250 kr per stk. (500 kr per par)
Ortopediske sko	Fabrikkproduserte, tilpassede eller spesialsydde sko ved fotproblemer	741 kr per par spesialsydde (450 kr for barn under 10 år); fabrikkproduserte: Nav gir 1 800 kr per par

Beløpene er Navs, slik de sto på nav.no 30. oktober 2026. Sidene oppgir ikke hvilken dato satsene gjelder fra, så sjekk Navs side før du regner med et bestemt beløp.

Utenom de ortopediske hjelpemidlene gir den samme forskriften stønad til brystprotese, ansiktsprotese, øyeprotese og parykk. De har egne regler og omtales ikke her.

Hvorfor går ikke dette gjennom hjelpemiddelsentralen?

Fordi ortopediske hjelpemidler er en egen stønadsform. Folketrygdloven § 10-7 første ledd bokstav i gir stønad til «anskaffelse, vedlikehold og fornyelse av nødvendige og hensiktsmessige ortopediske hjelpemidler». Detaljene står i en egen forskrift, FOR-1997-04-18-336, som på Lovdata har korttittelen «Forskrift om dekning av utgifter til proteser mv.».

Forskjellen fra en rullator eller en elektrisk seng fra hjelpemiddelsentralen er stor:

• Du låner ikke hjelpemidlet. Nav dekker utgiftene, og hjelpemidlet lages eller tilpasses for deg.
• Kommunens ergoterapeut er ikke den som søker. Det er en lege med riktig spesialitet, og deretter verkstedet.
• Det er ikke hjelpemiddelsentralen som leverer. Et ortopedisk verksted med avtale med Nav lager, tilpasser, justerer og reparerer.
• Nav betaler verkstedet direkte. Forskriften § 10 sier at Nav gjør «direkte oppgjør» med forhandleren når vilkårene er oppfylt.

Hvordan de vanlige hjelpemidlene fra sentralen fungerer, står i slik får du hjelpemidler. Hele bredden av hjelpemidler finner du i oversikten over hjelpemiddelgruppene.

Hvem har rett på ortopediske hjelpemidler?

Du må være medlem av folketrygden og ha en varig funksjonsnedsettelse. Forskriften § 1 krever «varige og vesentlige funksjonsforstyrrelser i støtte- og bevegelsesorganene». Nav skriver på sidene om ortoser og sko at funksjonsevnen må være nedsatt i mer enn to år. To år er altså Navs praksis; selve forskriften sier «varige og vesentlige».

For proteser er vilkåret enklere: Nav skriver at du kan få støtte hvis du «helt eller delvis mangler arm eller ben». Det er ingen aldersgrense i forskriften. Barn kan få både ortoser, proteser og sko, og for barn i vekst gjelder egne regler om flere par sko.

Hva «varig og vesentlig» betyr mer generelt, er forklart i varig og vesentlig nedsatt funksjonsevne.

Slik foregår søknaden

Søknadsveien er den samme for proteser, ortoser og ortopediske sko:

1. Legen begrunner søknaden. Første gang må en sykehuslege eller legespesialist fylle ut søknaden. Forskriften § 3 nevner spesialister i ortopedisk kirurgi og i fysikalsk medisin og rehabilitering. For ortoser og sko kan også spesialister i nevrologi, revmatologi eller indremedisin begrunne søknaden.
2. Søknaden sendes til et ortopedisk verksted som har rammeavtale med Nav. Legen kan ikke sende deg til et verksted som legen eller legens nærmeste familie har økonomiske interesser i.
3. Verkstedet sender søknaden til Nav og tar mål og prøver ut. Du må regne med å møte opp flere ganger.
4. Nav fatter vedtak. Du får skriftlig vedtak når søknaden er behandlet.
5. Neste gang fyller verkstedet ut søknaden selv. Med fullmakt fra legen kan du søke om fornyelse i inntil fem år, eller ti år hvis behovet åpenbart ikke vil endre seg.

Forskriften sier at Nav skal gi tilsagn før hjelpemidlet anskaffes. Det kan likevel gis stønad i etterkant hvis det er klart at du ville fått tilsagn.

Hvor ligger de ortopediske verkstedene?

Nav lister 18 ortopediske verksteder med rammeavtale. Hovedadressene ligger på Østlandet, i Agder, Bergen og Trondheim, men Nav skriver at flere av dem har underavdelinger «i alle landsdeler». Du må selv finne ut hvilket verksted som har avdeling i din helseregion.

Region	Steder der verkstedene har hovedadresse
Oslo og omegn	Oslo (3), Lysaker
Øvrige Østlandet	Drammen (2), Kongsberg, Sandefjord, Moss, Fredrikstad, Hamar, Ottestad (2)
Sørlandet	Kristiansand (2)
Vestlandet	Bergen (2)
Midt-Norge	Trondheim

Listen med navn, adresse og telefon står på Navs side om ortoser. Tabellen er en oversikt, ikke en anbefaling av noe verksted.

Får du dekket reisen til verkstedet?

Ja. Nav dekker nødvendige reiseutgifter til ortopeditekniske verksteder innenfor din helseregion. Du får dekket billigste reisemåte med offentlig transport, taxi hvis helsetilstanden krever det, eller kilometergodtgjørelse hvis du kjører egen bil. Forskriften § 11 gir i tillegg full stønad til nødvendig legeundersøkelse i forbindelse med anskaffelsen.

Hva hvis du får avslag?

Du kan klage. Klagen sendes til Nav-enheten som fattet vedtaket. Holder de fast på avslaget, går saken videre til Nav klageinstans. Klagefristen er seks uker, jf. folketrygdloven § 21-12, og fristen står også i vedtaket. Hvordan du skriver klagen, står i klage på vedtak om hjelpemidler.

Har du store ekstrautgifter på grunn av sykdom, kan andre ordninger også være aktuelle. Trygderettigheter.com har en oversikt over ordninger ved ekstra utgifter på grunn av sykdom.

Nav dekker også brystprotese og spesialbrystholder etter samme forskrift.