Spesialutstyr i bil: Nav dekker alt, uten inntektsgrense

Ja, Nav kan dekke spesialutstyr og ombygging av bilen din, og du betaler i utgangspunktet ingenting. Ordningen er ikke inntektsprøvd, har ingen øvre aldersgrense, og du trenger ikke fylle vilkårene for å få bil fra Nav. Det holder at du på grunn av sykdom, skade eller lyte ikke kan bruke bilen uten utstyret. Typiske eksempler som Nav selv nevner, er håndbetjent gass og brems og utstyr for å laste inn rullestolen.

Utstyret er Navs eiendom og lånes ut, slik som andre hjelpemidler. Nav kjøper det alltid inn selv gjennom egne avtaler. Kjøper du utstyret på egen hånd, får du ikke pengene tilbake.

Hva regnes som spesialutstyr i bil?

Spesialutstyr er utstyr som ikke kan leveres fra bilfabrikken, men som monteres av en bilombygger. Regelen står i bilstønadsforskriften § 11: Den som «ikke kan benytte motorkjøretøy uten installasjon av spesialutstyr eller tilpassing», kan få «full dekning av nødvendige utgifter til dette uten økonomisk behovsprøving».

Utstyret deles gjerne i to hovedgrupper:

• Kjøreteknisk utstyr for deg som kjører selv, for eksempel håndbetjening av gass og brems når beina ikke kan brukes.
• Utstyr for å komme inn, ut og få med seg hjelpemidler, for eksempel rullestolheis eller rampe i en kassebil, og utstyr for innlasting av rullestol i en personbil.

Utstyret kan også gjelde en passasjer. Ifølge Navs rundskriv avgjøres alt spesialutstyr og all tilpasning, både for den som kjører og for passasjerer med funksjonsnedsettelse, etter bilstønadsforskriften. Konkrete produkter på avtale finner du på FinnHjelpemiddel; mer om den står i artikkelen om hjelpemiddeldatabasen.

Hva dekker Nav, og hva betaler du selv?

Grensen går mellom utstyr som må ettermonteres for funksjonsnedsettelsens skyld, og alt som hører til en vanlig bil. Tabellen bygger på Navs side om bilstønad og rundskrivet til forskriften.

Dette dekker Nav	Dette dekker ikke Nav
Kjøreteknisk utstyr og ombygging som er nødvendig for at du kan bruke bilen	Utstyr som kan leveres fra fabrikk, også om det ettermonteres (det som er standard på modellen eller står på utstyrslisten fra fabrikk)
Heis, rampe og innlastingsutstyr for rullestol	Ladestasjon hjemme
Tilhenger og tilhengerfeste for å frakte et forflytningshjelpemiddel, for eksempel en elektrisk rullestol, i dagliglivet eller arbeidet	Tilhenger for hjelpemidler du bare bruker på fritiden, og utstyr som bare trengs på ferie
Tilvenningstimer og koding av førerkortet	Strømkabel fram til der bilen står parkert, når utstyret går på strøm
Reparasjon og periodisk kontroll av spesialutstyret i Norge	Reparasjon av selve bilen og reparasjon av spesialutstyr i utlandet
Utmontering av utstyret når du ikke trenger det lenger	Å sette bilen tilbake i original stand etter utmontering

Nav dekker rimeligste hensiktsmessige løsning. Har du fått kassebil fra Nav, er tilskuddet begrenset til prisen på utstyr og ombygging av en prisforhandlet bil i godkjent prisklasse.

Firehjulstrekk og senket gulv

Firehjulstrekk regnes som en del av bilen, ikke som spesialutstyr, og gis derfor som en del av lånet til kassebil. Nav skriver at det sjelden innvilges, og at behovet veier tyngre når bilen skal brukes til arbeid eller utdanning til faste tider. Du må dokumentere veiforholdene med en erklæring fra kommunens tekniske etat. Senking av gulvet gis derimot som tilskudd, ifølge rundskrivet.

Kan du få spesialutstyr i en bil du har kjøpt selv?

Ja. Nav kan montere spesialutstyr både i en trygdefinansiert bil og i en privat bil. Rundskrivet åpner også for leasingbil, hvis du disponerer bilen så mye at den dekker transportbehovet ditt og leasingselskapet bekrefter at utstyret kan monteres.

Ansvaret for å velge riktig bil ligger på deg. Ikke alle bilmodeller kan bygges om med det utstyret du trenger, så det lønner seg å avklare dette før du kjøper. Nav skriver at du kan kontakte Nav bilsenter om bilvalg, og at bilsenteret kan veilede deg hvis du allerede har kjøpt en bil som må tilpasses. Nav har også en sjekkliste for bilkjøp på kunnskapsbanken.net.

Slik søker du om spesialutstyr

1. Få en fagperson med på laget. Søknaden må begrunnes med en uttalelse fra terapeut eller lege. En ergoterapeut eller fysioterapeut i kommunen fyller som regel ut «Tilleggsskjema bil», som beskriver hvordan du forflytter deg, for eksempel mellom rullestol og bilsete. Kommunens hjelpemiddelformidler vet hvem som gjør dette der du bor.
2. Send søknaden til Nav. Du bruker samme søknad som for stønad til bil og velger ordningen «spesialutstyr og tilpasning». Søknaden behandles av Nav bilsenter for området ditt.
3. Utprøving. I noen saker blir du kalt inn til møte med en bilformidler. Bilsentrene har egne bilhaller med demonstrasjonsbiler og spesialutstyr der du kan prøve ut løsninger.
4. Ombygging. En bilombygger som Nav har avtale med, bygger om bilen.
5. Godkjenning og opplæring. Bilen må vises fram på trafikkstasjonen. Får du kjøreteknisk utstyr, må du kjøre med sensor for å vise at du behersker det, og trafikkstasjonen kan kreve at førerkortet kodes for utstyret. Bilombyggeren gir opplæring, og en brukerhåndbok skal ligge i bilen.
6. Oppfølging. Nav tar kontakt etter omtrent tre måneder for å høre hvordan bil og utstyr fungerer.

Nav oppgir 19 uker som forventet saksbehandlingstid for spesialutstyr og tilpasning (oppdatert 22.09.2026). Tiden for ombygging kommer i tillegg. Reiser til bilsenter eller bilombygger for utprøving, opplæring, reparasjon og periodisk etterkontroll kan du få refundert; søk senest seks måneder etter reisen.

Spesialutstyr når bilen er til et barn

Barn kan få spesialutstyr og tilpasning i bil etter de samme reglene som voksne. Ordningen har ingen øvre aldersgrense, er ikke inntektsprøvd, og ifølge Navs rundskriv gjelder den også passasjerer med funksjonsnedsettelse. Det som skiller seg ut, er hvem som søker og hvordan søknaden sendes.

Bilsete og sikring

Nav har avtaleprodukter for barn i bil. På FinnHjelpemiddel beskrives kategorien «Utstyr til bil» slik: «Inneholder bilseter for barn og voksne, mobile ramper, spesialseler med mer.» Om barnet trenger et spesialsete eller en spesialsele, og hvilken søknad det skal inn i, avklarer du med kommunens ergoterapeut eller fysioterapeut før dere søker.

Skal barnet sitte i rullestolen under kjøringen, er kravene strenge. Navs kunnskapsbank skriver at rullestolbrukeren helst skal bruke bilens sete. Brukes rullestolen som sete, kreves nakkestøtte, en kollisjonstestet stol med kollisjonstestet feste og trepunkts bilbelte. Et hoftebelte er ikke nok.

Søknaden sendes i posten

• Søker du for et barn under 18 år, må søknaden sendes i posten. Du fyller den ut i nettleseren med barnets personnummer, skriver ut Navs førsteside og søknaden, og sender alt med vedlegg i én konvolutt.
• Foresatte eller verge signerer. Bor foreldrene hver for seg og har begge foreldreansvar, må begge skrive under.
• Søker dere også om spesialtilpasset kassebil fordi barnet må skjermes fra førerplassen på grunn av utagerende atferd i bil, skal et eget tilleggsskjema legges ved. For barn kan foreldrene eller vergen fylle det ut.

Når barnet også trenger bil

Spesialutstyret er ikke behovsprøvd, men stønad til selve bilen er det. Gjelder søknaden et barn under 18 år som blir forsørget, bruker Nav som hovedregel foreldrenes inntekt. Ifølge rundskrivet tilsvarer lånet det hovedforsørgeren, den av foreldrene med høyest inntekt, ville hatt rett til. Rundskrivet sier også at spesialtilpasset kassebil (i bilstønadsforskriften «gruppe 2») i utgangspunktet ikke gis til barn under to år, fordi de kan sitte i vanlig barnevogn og løftes inn og ut av bilen som andre barn.

Bilen registreres på barnet og skal følge barnet, også ved delt omsorg, i ferier og helger og ved avlastning. Får et barn under 18 år innvilget kassebil, må foreldrene eller vergen få statsforvalteren til å godkjenne gjeldsbrevet og salgspantet. Er barnet for ungt til å kjøre selv, kan en annen i husstanden i noen tilfeller få tilskudd til trafikkopplæring. Og nærmer barnet seg 18 år og vil kjøre selv, kan Nav gi stønad til ny bil før vanlig tid, men bare hvis det er rimeligere enn å tilpasse bilen barnet har. Mer om selve bilen står i artikkelen om stønad til bil, og det generelle om barn og hjelpemidler i hjelpemidler for barn.

Hvem reparerer utstyret når det svikter?

Nav vedlikeholder og reparerer spesialutstyret, og reparasjonen er ikke behovsprøvd. Ved skade, feil eller mangler kontakter du bilombyggeren direkte. Periodisk kontroll av spesialutstyret skjer etter innkalling fra bilombyggeren, og Nav dekker også den. Selve bilen, dekk, service og bilforsikring er ditt ansvar.

Ifølge rundskrivet er Nav selvassurandør for spesialutstyret: Skader du selv utstyret, tar Nav regningen. Skades det av et annet kjøretøy, skal skadevolderens ansvarsforsikring dekke det. Dekker din egen forsikring en reparasjon, kan Nav likevel betale egenandelen. Generelle regler for service på hjelpemidler står i artikkelen om reparasjon og service.

Skal du på tur til utlandet, dekker ikke Nav reparasjon av spesialutstyr der. Rundskrivet sier at du da selv må sørge for og betale transport til nærmeste godkjente bilombygger i Norge. Mer om dette i artikkelen om å ta med hjelpemidler til utlandet.

Hva skjer med utstyret når du ikke trenger det lenger?

Du beholder spesialutstyret så lenge du trenger det. Når behovet faller bort, eller du selger bilen, skal du si fra til Nav, fordi utstyret skal leveres tilbake hvis det kan brukes igjen. Nav kan dekke utmonteringen, men ikke å sette bilen tilbake i original stand. Har monteringen etterlatt seg hull eller endringer i interiøret, er det altså ditt ansvar. Det samme prinsippet, at hjelpemidler er utlån, gjelder alle hjelpemidler fra Nav; se må hjelpemidler leveres tilbake?