Kan borettslaget nekte trappeheis? Bare med saklig grunn

Nei, styret kan ikke nekte deg trappeheis uten en saklig grunn. Bor du i borettslag, står regelen i burettslagslova § 5-11 andre ledd. Bor du i et eierseksjonssameie, står en tilsvarende regel i eierseksjonsloven § 26. Begge lovene sier det samme i praksis: Du må be styret om godkjenning, og styret må ha en saklig grunn for å si nei.

Loven gir deg ikke rett til å få fellesskapet til å betale. Den som får tiltaket, betaler selv. For de fleste blir likevel ikke regningen så stor som man frykter: Fyller du vilkårene hos Nav, låner du trappeheisen av Nav hjelpemiddelsentral. Nav dekker ikke alt, og nedenfor ser du hva som faller på deg.

Hva sier loven om borettslag?

Burettslagslova er skrevet på nynorsk. Slik lyder § 5-11 andre ledd, ordrett fra Lovdata per 30.10.2026:

«Ein andelseigar kan med godkjenning frå styret gjennomføre tiltak på eigedomen som trengst på grunn av nedsett funksjonsevne hos ein brukar av bustaden. Godkjenning kan ikkje nektast utan sakleg grunn.»

Tre ting er verdt å legge merke til:

• «Med godkjenning frå styret»: Du kan ikke bare bestille montering. Søk styret først, skriftlig.
• «Tiltak på eigedomen»: Regelen gjelder ikke bare din egen leilighet, men eiendommen, altså også trappeoppgangen og andre fellesarealer.
• «Ein brukar av bustaden»: Det er andelseieren som søker, men behovet kan gjelde en annen som bor i leiligheten, for eksempel en ektefelle, et barn eller en forelder som har flyttet inn.

Regelen kom inn i loven i 2005 og ble endret igjen i 2008. Den er altså ikke ny, og mange styrer kjenner den.

Gjelder det samme i et sameie?

Ja, nesten ordrett. Eierseksjonsloven § 26 første ledd sier at «en seksjonseier kan med samtykke fra styret gjennomføre tiltak på fellesarealene som er nødvendige på grunn av seksjonseierens eller husstandsmedlemmenes nedsatte funksjonsevne. Styret kan bare nekte å samtykke dersom det foreligger en saklig grunn». Paragrafen har overskriften «Parkering og andre tiltak for seksjonseiere med nedsatt funksjonsevne» og har også regler om HC-parkering.

	Borettslag	Eierseksjonssameie
Lov	Burettslagslova § 5-11 andre ledd	Eierseksjonsloven § 26 første ledd
Hvem søker	Andelseieren	Seksjonseieren
Hvem behovet kan gjelde	«ein brukar av bustaden»	Seksjonseieren eller husstandsmedlemmer
Hvor	«på eigedomen»	«på fellesarealene»
Når kan styret nekte	Bare med saklig grunn	Bare med saklig grunn
Regel om HC-parkering	Nei	Ja, i andre ledd

Forskjellene mellom de to lovene, særlig parkeringsreglene, står i artikkelen om når sameiet kan nekte trappeheis eller rampe. Resten av denne artikkelen gjelder begge boformene.

Hva er en saklig grunn til å nekte?

Terskelen er høy. Den grundigste forklaringen finnes i en tolkningsuttalelse fra departementet som forvalter eierseksjonsloven, publisert på regjeringen.no i 2020, om § 26. Der skriver departementet at «terskelen for å nekte samtykke til et nødvendig tiltak er relativt høy – samtykke kan ikke nektes med mindre tiltaket medfører betydelige ulemper for eierseksjonssameiet.»

Departementet nevner disse momentene, hentet fra lovens forarbeider:

• om eiendommen synker betydelig i verdi,
• om tiltaket er så skjemmende at det kan nektes av estetiske hensyn,
• om tiltaket ikke lett kan fjernes når behovet er borte.

Boligbyggelagenes landsforbund (NBBL) gir to eksempler til: at fasaden er verneverdig, eller at behovet kan løses på en annen måte som tar mer hensyn til de andre beboerne.

Legg merke til ordene «betydelig» og «så skjemmende». At en nabo synes en skinne i trappen er upraktisk eller lite pen, er ikke i seg selv det samme som en betydelig ulempe. Uttalelsen gjelder eierseksjonsloven, men burettslagslova bruker samme formulering («utan sakleg grunn»), og NBBL beskriver regelen som lik i begge lover.

Må tiltaket være «nødvendig»?

Ja. Eierseksjonsloven bruker ordet «nødvendige», burettslagslova sier «trengst». Ifølge forarbeidene som departementet viser til, legges det vekt på om behovet kan dekkes på andre måter som er mindre til ulempe for de andre. Forarbeidene bruker trappeheis som eksempel: «Et eksempel på tiltak kan være å installere rampe eller trappeheis i trappeoppgangen».

Kan brannsikkerhet og rømningsvei stoppe heisen?

Det kan det, men det er ikke styret som avgjør det alene. Trappeoppgangen er ofte veien ut ved brann, og en trappeheis tar plass. I et svar til Stortinget i 2013 skrev arbeidsministeren at når det monteres trappeheis i fellesareal i flerbolighus, «har kommunen ansvar for å påse at man etter installasjon av trappeheis fremdeles har sikker rømningsvei ved brann». Ministeren skrev også at kommunen gjør en konkret vurdering der hensynet til rømningsveien og de andre beboerne veies mot behovet ditt.

Brannsikkerhet er altså en saklig grunn hvis heisen faktisk gjør rømningsveien usikker. Påstår styret det, kan du be om en begrunnelse som viser til det konkrete problemet, og du kan spørre kommunen hvordan den vurderer trappen din. Bredden på trappen har betydning for den vurderingen, så mål den før du søker. Hvordan selve heisen er bygget og hvor mye plass skinnen tar, står i artikkelen om hvordan en trappeheis fungerer.

Hvem betaler for trappeheisen?

Du betaler, ikke borettslaget eller sameiet. Forarbeidene til eierseksjonsloven sier at «Tiltakshaveren må selv dekke kostnadene», og at bestemmelsen ikke gir rett til å kreve at fellesskapet betaler. NBBL skriver det samme om borettslag, men legger til: «Dette er imidlertid ikke særlig aktuelt da tiltakene som regel er finansiert av NAV.»

Slik fordeler kostnadene seg ifølge Navs egne sider:

Kostnad	Hvem dekker
Selve trappeheisen	Nav hjelpemiddelsentral låner den ut når du fyller vilkårene. Den er folketrygdens eiendom.
Bygningsmessige utgifter ved fastmontering	Ikke Nav. Kommunen kan ha behovsprøvde tilskudd.
Rekkverk på begge sider av trappen	Huseier. Nav skriver at dette gjelder «uansett byggeår».
Ta vare på deler som demonteres	Nav: «Det er ditt eller huseigar sitt ansvar».

Vilkårene hos Nav er blant annet at du har varige bevegelsesvansker (Nav regner det som mer enn to år), at du er medlem av folketrygden, og at du trenger heisen for å komme deg til inngangen og nødvendige rom. Hele søknadsprosessen står i artikkelen om trappeheis fra Nav. Vil du heller kjøpe selv, finner du det som er kjent om priser i hva en trappeheis koster.

Hva skjer med heisen når du flytter?

Hverken burettslagslova eller eierseksjonsloven sier noe om hvem som skal fjerne tiltaket når du flytter. Det som finnes, er Navs regler for egne hjelpemidler: Trappeheisen følger ikke boligen ved salg, og du må si fra til megleren og kjøperen. Når overtakelsesdatoen er avtalt, gir du kommunen beskjed. Kommunen varsler hjelpemiddelsentralen, som demonterer heisen. Nav skriver at de «tetter hull og flikker sår i veggen som er forårsaket av monteringen, men dekker ikke istandsetting av boligen utover dette».

Fordi loven er taus, er det lurt å avtale skriftlig med styret allerede i søknaden hvordan trappen skal se ut etter at heisen er tatt ned, og hvem som tar vare på for eksempel et rekkverk som må demonteres. Mer om retur av hjelpemidler står i må hjelpemidler leveres tilbake?

Slik søker du styret steg for steg

Nav krever at styret godkjenner monteringen før trappeheisen kan settes opp. Nav skriver det slik: «Viss du bur i eit burettslag, må du be styret godkjenne monteringa.» Rekkefølgen som gir minst stopp underveis:

1. Kontakt kommunen. Ergoterapeuten eller hjelpemiddelformidleren i kommunen kartlegger behovet ditt og hjelper deg med søknaden til Nav.
2. Mål trappen. Nav vil ha måltegninger og bilder. Målene er også nyttige for styret, som vil vite hvor mye plass heisen tar.
3. Send en skriftlig søknad til styret. Vis til lovparagrafen, beskriv behovet kort og si hvem som betaler. Malen under kan brukes.
4. Få godkjenningsskjemaet signert. Navs godkjenningsskjema signeres av deg, huseier og eventuelt styret. I tillegg brukes tilleggsskjemaet T09 for trappeheis.
5. Send søknaden til Nav. Ofte fyller kommunens hjelpemiddelformidler den ut for deg. Nav oppgir en forventet saksbehandlingstid på 17 dager for hjelpemidler til dagliglivet (per 5.10.2026). Leveringstiden kommer i tillegg.

Mal: søknad til styret om trappeheis

Tilpass teksten til din situasjon. Fjern det som ikke passer.

Til styret i [navn på borettslaget/sameiet]

Søknad om godkjenning av trappeheis i oppgang [nr.]

Jeg eier [andel/seksjon] i [adresse, leilighet nr.]. På grunn av nedsatt funksjonsevne hos [meg / navn og forhold til deg, for eksempel «min mor, som bor hos meg»] er det behov for trappeheis fra [etasje] til [etasje] i oppgangen.

Jeg søker om styrets godkjenning etter [burettslagslova § 5-11 andre ledd / eierseksjonsloven § 26 første ledd]. Etter loven kan godkjenning bare nektes dersom det foreligger en saklig grunn.

Om tiltaket:

• Type heis: [setetrappeheis på skinne i trappen / annet]. Skinnen festes i [trinnene / veggen].
• Heisen søkes lånt fra Nav hjelpemiddelsentral og monteres av [kommunen/Navs leverandør]. Nav krever styrets underskrift på godkjenningsskjemaet, som er vedlagt.
• Kostnader til bygningsmessige tilpasninger dekkes av meg, ikke av [borettslaget/sameiet].
• Når behovet er borte, demonterer Nav heisen. Jeg foreslår at vi avtaler skriftlig hvordan trappen skal tilbakestilles og hvem som tar vare på demonterte deler.

Vedlagt: måltegning og bilder av trappen, Navs godkjenningsskjema.

Jeg ber om svar innen [dato], og om skriftlig begrunnelse dersom søknaden ikke kan godkjennes.

Med vennlig hilsen
[navn, telefon, e-post]

Hvis styret sier nei

Først: Les begrunnelsen og sammenlign den med momentene over. Er grunnen at heisen gjør rømningsveien usikker, er det kommunens vurdering som teller, og det kan være lurt å spørre kommunen direkte. Er grunnen at noen synes heisen er stygg eller i veien, er det ikke uten videre en saklig grunn, fordi terskelen er «relativt høy».

Deretter: Se om det finnes en annen løsning som styret kan godta. Burettslagslova og eierseksjonsloven legger vekt på om behovet kan løses på en måte som er mindre til ulempe for andre. En trappeklatrer krever ingen fast installasjon, og tilskudd til ombygging kan gi deg alt på ett plan.

Står saken fast, er det et spørsmål om jus og skjønn. Lovene peker ikke ut noe eget klageorgan for slike saker. Søk råd hos en advokat eller et rettshjelpstiltak før du går videre, og ta med søknaden, styrets svar og målene av trappen.