Må hjelpemidler leveres tilbake? Ja, de er bare lånt

Ja, hjelpemidler fra Nav hjelpemiddelsentral skal leveres tilbake når du ikke trenger dem lenger. Du eier dem ikke. Du låner dem av folketrygden så lenge behovet varer, og når behovet er borte, går hjelpemiddelet tilbake til Nav.

Det enkleste er å kontakte kommunen din. Kommunen henter eller tar imot hjelpemiddelet og sender det videre til hjelpemiddelsentralen. Det gjelder enten du er ferdig med en rullator, ikke lenger trenger en seng, flytter, eller er pårørende etter et dødsfall.

Hva sier regelverket?

Plikten står i hjelpemiddelforskriften (FOR-1997-04-15-318) § 2. Slik lyder setningene, ordrett fra Lovdata per 30.10.2026:

«Hjelpemidler lånes ut gjennom hjelpemiddelsentralen. Hjelpemidlet er folketrygdens eiendom og skal leveres tilbake når det ikke lenger er i bruk.»

Folketrygdloven § 10-7 sier at stønaden kan gis som «utlån av, tilskott til eller lån til» hjelpemidler, og at departementet kan bestemme at hjelpemidler skal lånes ut fra en hjelpemiddelsentral. Det er dette som skjer med de fleste hjelpemidler du får til hjemmet: rullestol, rullator, seng, personløfter, trappeheis, syns- og hørselshjelpemidler og mye mer.

Du har også bekreftet regelen selv. Når du signerer søknaden, bekrefter du blant annet at utlånte hjelpemidler er Arbeids- og velferdsetatens eiendom, og at hjelpemiddelet skal leveres tilbake når du ikke trenger det. Nav skriver i tillegg at du ikke kan kreve at hjelpemidlene du får er ubrukte. Det du låner, kan altså ha vært hos noen andre før deg, og det du leverer tilbake, kan komme til nytte for en annen.

Når skal hjelpemiddelet leveres tilbake?

Hovedregelen er enkel: når det ikke lenger er i bruk. I praksis er det noen situasjoner som går igjen. Tabellen viser hva Nav skriver om hver av dem.

Situasjon	Må hjelpemiddelet leveres?
Du trenger ikke hjelpemiddelet lenger	Ja. Kontakt kommunen eller hjelpemiddelsentralen.
Brukeren er død	Ja. Den som overtar dødsboet, kontakter kommunen, som kan hente.
Du flytter til ny bolig i Norge	Nei, du kan ta dem med. Det du ikke trenger i den nye boligen, leveres tilbake. Fastmonterte hjelpemidler følger ikke boligen.
Du flytter til omsorgsbolig	Nei. Omsorgsbolig regnes som vanlig bolig.
Du flytter til sykehjem eller annen institusjon	Delvis. Personlige hjelpemidler kan tas med. Seng, personløfter, trykkavlastningsmadrass, dusjstol, toalettforhøyer og lenestol med oppreisningsfunksjon skal returneres.
Du flytter til utlandet	Ja, som hovedregel. Unntak for studenter og personer utsendt av den norske stat.
Ferie eller opphold i utlandet under 12 måneder	Nei, du kan ta hjelpemidlene med.
Hjelpemidler til jobben	Du kan ha dem så lenge arbeidsforholdet varer, og ta dem med til ny arbeidsgiver.

Flytting har sin egen artikkel, med detaljer om sykehjem, ny kommune og fastmonterte hjelpemidler: flytte med hjelpemidler. Det samme har hjelpemidler etter dødsfall, skrevet for pårørende.

Hva med hjelpemidler du bare bruker av og til?

Regelen sier «når det ikke lenger er i bruk», ikke «når det brukes lite». Har du en rullestol du bare trenger på lange turer, er den fortsatt i bruk. Men står et hjelpemiddel ubrukt fordi behovet er borte, for eksempel fordi du har fått et annet som dekker det samme, er det riktig å levere det. Er du i tvil, spør kommunens hjelpemiddelkontakt.

Barn som vokser, og hjelpemidler i skolen

For barn skjer det ofte at hjelpemiddelet blir for lite før behovet er borte. Da leverer du ikke bare tilbake, du bytter. Nav skriver at du kan bytte til et tilsvarende hjelpemiddel i større størrelse når barnet har vokst ut av det, og det gamle går tilbake til sentralen.

Fastmonterte hjelpemidler i barnehage og skole har en egen regel. Når et barn har fått et slikt hjelpemiddel, skal det følge barnet gjennom hele grunnopplæringen: barnehage, grunnskole og videregående. Det skal altså ikke leveres tilbake ved skolebytte, men flyttes med. Nav skriver at kommunen der barnet bor, har hovedansvaret, også når eleven går på videregående i en annen kommune, og at overgangene må planlegges i god tid. Først når barnet er ferdig med opplæringen eller ikke trenger hjelpemiddelet lenger, gjelder den vanlige returplikten.

Hva er ikke Navs, og må ikke leveres til Nav?

Ikke alt du har fått hjelp til fra Nav, er et utlån fra hjelpemiddelsentralen. Nav gir også høreapparat, proteser, ortoser, ortopediske sko og parykk, men disse har egne regler og søknadsprosedyrer. Flere av dem gis som tilskudd innenfor en sats, der du kjøper eller bestiller selv. Vedtaket ditt sier hvilken form stønaden har.

• Tilskudd til rimelige hjelpemidler: Du får et fast beløp og kjøper selv, uten å oppgi hva eller levere kvittering. Det du kjøper, har du kjøpt.
• Hjelpemidler du har kjøpt selv: De er dine. Du kan selge eller gi dem bort.
• Behandlingshjelpemidler som CPAP, oksygen og insulinpumpe kommer fra helseforetaket, ikke fra Nav. De er helseforetakets eiendom og leveres dit. Se behandlingshjelpemidler fra sykehuset.
• Korttidslån fra kommunen er kommunens hjelpemidler og leveres til kommunens lager når lånetiden er ute. I Oslo lånes de ut tre måneder av gangen i opptil to år, i Bergen i tre måneder. Les mer om kommunalt hjelpemiddellager.

Er du i tvil om et hjelpemiddel er lånt fra Nav eller fra kommunens korttidslager, spør kommunen. Det er som regel kommunen som har levert det til deg i begge tilfeller, fordi Nav sender hjelpemidlene sine til et kommunalt lager, og kommunen bringer dem videre.

Hvem henter, og hvem leverer?

Nav skriver kort: Når du ikke har bruk for et hjelpemiddel lenger, skal det leveres tilbake. Ta kontakt med kommunen din eller Nav hjelpemiddelsentral. I praksis går det meste gjennom kommunen, fordi det er kommunen som leverer hjelpemidlene ut og har det daglige ansvaret for oppfølgingen.

• Små hjelpemidler kan du ofte levere selv på kommunens hjelpemiddellager. Tønsberg kommune skriver for eksempel at små hjelpemidler, de som får plass i en personbil, hentes og returneres av bruker eller pårørende, mens kommunen hjelper med de større.
• Store hjelpemidler som seng og personløfter avtaler du henting av med kommunen.
• Fastmonterte hjelpemidler som trappeheis, løfteplattform og takheis demonteres av hjelpemiddelsentralen etter beskjed fra kommunen. Nav tetter hull og flikker sår i veggen etter monteringen, men dekker ikke annen istandsetting.

Rengjøring, tilbehør og hva du bør gjøre før henting står i slik leverer du tilbake hjelpemidler.

Hjelpemiddelsentralen i Oslo: hvor leverer du?

Bor du i Oslo, leverer du ikke til Nav hjelpemiddelsentral Oslo, men til kommunens Hjelpemiddelformidlingen. Oslo kommune skriver at alle typer hjelpemidler, både fra kortvarige og langvarige lån, kan leveres der. Er hjelpemiddelet Navs, må du legge ved opplysninger om hvem som har brukt det. Det finnes et enkelt skjema i returmottaket.

Oslo kommune har også ordnet det slik at du kan levere med Oslonøkkelen mellom kl. 06.00 og 21.00 på hverdager og mellom 08.00 og 18.00 i helgene. Adresse og åpningstid står på kommunens side.

Andre store kommuner har lignende ordninger. I Bergen tar Hjelpemiddelhuset imot alle hjelpemidler på hverdager mellom 08.00 og 15.00 uten timeavtale. Hvilken sentral og hvilket lager som gjelder der du bor, finner du med kommuneoppslaget.

Hva skjer hvis du ikke leverer tilbake?

Forskriften sier at hjelpemiddelet «skal» leveres tilbake når det ikke lenger er i bruk. Navs sider sier ikke noe om hva som skjer hvis du lar være, og dette nettstedet har ikke funnet en kilde som beskriver det. Det som er sikkert, er dette:

• Hjelpemiddelet er fortsatt folketrygdens. Det blir ikke ditt fordi du har hatt det lenge.
• Du kan derfor ikke selge det eller gi det bort. Står det en Nav-rullator i boden etter en avdød forelder, er det ikke en del av arven. Mer om dette i brukte hjelpemidler.
• Hjelpemiddelet står registrert på den som har lånt det.

Det mest praktiske er å si fra så snart behovet er borte, mens du vet hvor tilbehøret er og hvem som har brukt hjelpemiddelet. Fordi Nav låner ut hjelpemidler som har vært brukt før, er det du leverer, en del av lageret som andre får fra.

Koster det noe å levere tilbake?

Nav skriver ingenting om at retur koster noe. Kommunene kan ha egne regler for sine korttidslån, og der varierer det:

• Tønsberg tar 600 kr i depositum for krykker og betaler det tilbake etter innlevering.
• Lillestrøm låner ut gratis, men fakturerer 274 kr for transport.
• Fredrikstad låner ut gratis, men tar betalt for frakt: 148 kr hver vei for små hjelpemidler og 268 kr for større, som en sykeseng.

Prisene gjelder kommunenes egne korttidslager. Kommunesidene sier ikke om de også gjelder når kommunen henter et Nav-hjelpemiddel. Spør når du avtaler henting. Flere eksempler står i artikkelen om depositum og leie på kommunalt lager.

Sjekkliste før hjelpemiddelet går tilbake

1. Finn ut hvem som eier det. Nav, kommunen, helseforetaket eller deg selv. Utlånsoversikten på nav.no viser det Nav har lånt ut.
2. Kontakt kommunen. Si hva som skal tilbake, og om det er stort, lite eller fastmontert.
3. Rengjør det. Nav skriver at du har ansvaret for rengjøring mens du har hjelpemiddelet, og flere kommuner krever at det leveres rengjort.
4. Ta med tilbehøret. Lader, puter, bord og andre deler som fulgte med.
5. Skriv ned hvem som har brukt det. Oslo kommune krever det for Nav-hjelpemidler, og det gjør det lettere å ta hjelpemiddelet ut av registeret.
6. Sjekk utlånsoversikten etterpå. Når hjelpemiddelet er mottatt, bør det forsvinne fra listen.