Avslag på hjelpemiddel: 8 vanlige grunner og hva du gjør

Fikk du avslag på et hjelpemiddel, er det første du gjør å finne grunnen i vedtaket. De vanligste grunnene er at Nav mener behovet ikke er varig, at hjelpemiddelet er en vanlig vare du kan kjøpe i butikken, eller at det er kommunen, skolen, arbeidsgiveren eller sykehuset som har ansvaret. Noen avslag er det god grunn til å klage på. Andre løses raskere ved å gå til riktig instans.

Du har seks uker på deg til å klage. Fristen regnes fra du mottok vedtaket. Ett avslag kan du likevel ikke klage på: avslag på aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år som skyldes at pengene er brukt opp.

De åtte vanligste grunnene til avslag

Tabellen viser grunnene som oftest går igjen, hva som ligger bak, og hva som er realistisk å gjøre. Alle bygger på folketrygdloven kapittel 10, hjelpemiddelforskriften eller det Nav selv skriver.

Grunn i vedtaket	Hva det bygger på	Hva du kan gjøre
1. Behovet er ikke varig	Loven krever «vesentlig og varig» nedsatt funksjonsevne. Nav regner det som varig når det varer i mer enn to år.	Klag hvis legen eller terapeuten mener tilstanden er varig. Ellers: kommunen.
2. Funksjonsevnen er ikke vesentlig nedsatt	Folketrygdloven § 10-6 første ledd	Klag med mer konkret beskrivelse av hva du ikke klarer.
3. Ikke nødvendig og hensiktsmessig	§ 10-6 andre ledd	Vis hvorfor rimeligere løsninger ikke virker, og at du kan bruke hjelpemiddelet.
4. Vanlig vare i handelen	Nav dekker ikke vanlige produkter fra butikk eller nettbutikk. Forskriften utelukker hvitevarer, brunevarer og alminnelig kjøkkenutstyr.	Kjøp selv, eller søk tilskudd til rimelige hjelpemidler.
5. En annen instans har ansvaret	Folketrygdloven § 10-8	Gå til kommunen, skolen, arbeidsgiveren eller sykehuset.
6. Behovet gjelder fritid	Nav gir normalt ikke hjelpemidler til rekreasjon og fritid.	Sjekk ordningene for aktivitetshjelpemidler.
7. Budsjettrammen er brukt opp	Aktivitetshjelpemidler over 26 år, forskriften § 6	Kan ikke påklages. Søk på nytt neste år.
8. Formelle mangler	Usignert søknad, manglende medlemskap eller opphold i utlandet	Rett mangelen og søk på nytt.

«Behovet er ikke varig»: når kommunen har ansvaret

Dette er den grunnen mange møter etter et brudd, en operasjon eller et sykehusopphold. Loven sier «vesentlig og varig», ikke «over to år». To år er Navs måte å praktisere loven på: Nav skriver at funksjonsvanskene må være varige, og at det betyr en varighet på over to år.

Er behovet kortere, er det kommunen som har ansvaret. Nav skriver: «Har du behov for kortvarig utlån av hjelpemidler, må du ta kontakt med din kommune.» Hvordan kommunene løser det, er forklart i kortvarig behov for hjelpemidler.

Mener du at Nav har vurdert varigheten feil, er det et godt klagepunkt. Det som teller, er dokumentasjon: en uttalelse fra lege, fysioterapeut eller ergoterapeut om at tilstanden er varig eller forventes å vare i mer enn to år. Hva «varig» og «vesentlig» betyr i praksis, står i varig og vesentlig nedsatt funksjonsevne.

«Ikke nødvendig og hensiktsmessig»

Folketrygdloven § 10-6 andre ledd sier at stønaden gis til tiltak «som er nødvendige og hensiktsmessige for å bedre medlemmets funksjonsevne i dagliglivet eller for at vedkommende skal kunne bli pleid i hjemmet». Samme ord står i § 10-5 om arbeidslivet.

I et lovforslag fra 2026 forklarte departementet ordene slik, om arbeidslivsparagrafen:

• Hensiktsmessig betyr at du kan nyttiggjøre deg hjelpemiddelet, og at det avhjelper problemet.
• Nødvendig betyr at behovet ikke kan løses på en annen måte, for eksempel med et rimeligere alternativ eller andre tiltak.

Avslag på dette grunnlaget handler ofte om at Nav mener et enklere hjelpemiddel holder, eller at du ikke vil klare å bruke det du søkte om. Da er utprøvingen viktig. Har du prøvd det enklere alternativet uten at det fungerte, skriv det i klagen og få ergoterapeuten til å bekrefte det.

«Vanlig vare»: hva Nav ikke dekker

Nav skriver at «Vanlige produkter du får kjøpt i butikk/nettbutikk dekkes ikke av Nav». Hjelpemiddelforskriften § 2 sier i tillegg at det ikke gis stønad til «hvitevarer, brunevarer og alminnelig kjøkkenutstyr». For barn og unge under 26 år som får hjelpemidler til trening og aktivisering, gis det ikke stønad til vanlige leker, vanlig sportsutstyr og konkurranseutstyr.

Eksempler fra Navs egne sider: gripetang og strømpepåtrekker kjøper du selv. Smarttelefon og nettbrett dekkes ikke. El-sykkel gis som regel ikke til personer over 18 år, fordi el-sykler er blitt så vanlige. Vanlige luper fra butikken dekkes ikke, men spesialluper kan gjøre det.

Et slikt avslag er sjelden verdt å klage på, med mindre hjelpemiddelet faktisk er spesiallaget og ikke finnes i vanlig handel. Nav har i stedet et fast tilskudd til rimelige hjelpemidler på 2 210 kr (sats fra 1.1.2026) som du kan bruke på slike produkter, med nytt tilskudd etter fire år. Mer om å handle selv står i kjøpe hjelpemidler selv.

«En annen instans har ansvaret»

Folketrygdloven § 10-8 sier at retten til ytelser «faller bort i den utstrekning ytelsene kommer inn under ansvarsområdet i annen lovgivning». Det betyr at Nav kommer sist i køen når andre har plikt til å dekke behovet.

Behovet	Hvem har ansvaret
Kortvarig behov hjemme	Kommunen
Pedagogiske hjelpemidler og utstyr skolen eller barnehagen må forventes å ha	Kommunen (grunnskole) eller fylkeskommunen (videregående)
Tilrettelegging av arbeidsplassen	Arbeidsgiveren, med mulig tilskudd fra Nav ved varig funksjonsnedsettelse
CPAP, oksygen, insulinpumpe og annet utstyr til behandling	Helseforetaket (sykehuset)
Seng, personløfter og annet utstyr til pleie på sykehjem	Institusjonen

Behandlingshjelpemidler er forklart i behandlingshjelpemidler fra sykehuset. Den generelle ansvarsdelingen står i kommunen eller Nav: hvem har ansvaret?

Fritid, aktivitet og budsjettstopp

Hjelpemidler til fritid er et eget område. I et skriftlig svar til Stortinget i april 2023 skrev statsråden at det normalt ikke gis hjelpemidler til rekreasjon og fritidsaktiviteter etter folketrygdloven, «med mindre aktiviteten har et såpass stort omfang at det må anses som en del av personens dagligliv».

For personer under 26 år finnes en egen ordning for hjelpemidler til trening, stimulering og aktivisering. For personer over 26 år finnes ordningen med aktivitetshjelpemidler, men den er rammestyrt. Nav skriver at rammen for 2026 er bundet opp for nye innkjøp, og at du vil få avslag hvis du søker nå. Forskriften om aktivitetshjelpemidler § 6 sier: «Avslag som skyldes manglende budsjettmidler, vil ikke kunne påklages.» Du må søke på nytt neste år.

Formelle grunner og arbeidslivet

Noen avslag har ingenting med behovet å gjøre:

• Søknaden er ikke signert. Nav skriver at søknader som ikke er underskrevet, ikke er gyldige og ikke kan behandles. Signer selv, eller bruk fullmaktsskjema.
• Medlemskap og opphold. Du må være medlem av folketrygden, og loven stiller som vilkår at du oppholder deg i Norge. Det finnes unntak.
• Hjelpemidler på jobb ved full uføretrygd. Fra 1.10.2026 (med virkning fra 1.1.2026) kan personer med 100 prosent uføretrygd bare få stønad til hjelpemidler i arbeidslivet hvis det er sannsynlig at stønaden fører til pensjonsgivende inntekt over 40 prosent av grunnbeløpet per år. Det står i folketrygdloven § 10-5 fjerde ledd.

Slik går du fram etter et avslag

1. Les begrunnelsen. Finn hvilken regel Nav har brukt, og hvilke opplysninger Nav har lagt vekt på. Delene i vedtaket er forklart i vedtak om hjelpemidler.
2. Be om innsyn. Se hva som faktisk ligger i saken, for eksempel hva terapeuten skrev. Se innsyn i saken din.
3. Snakk med ergoterapeuten. Den som søkte for deg, vet hva som ble sendt inn, og kan ofte se hva som manglet.
4. Velg vei. Klag hvis du mener Nav har vurdert feil. Søk på nytt hvis situasjonen din har endret seg; det skriver Nav selv. Gå til kommunen eller en annen instans hvis det er den som har ansvaret.
5. Hold fristen. Seks uker fra du mottok vedtaket.

Hvordan klagen skrives, og hva den bør inneholde, står i klage på vedtak om hjelpemidler. Trygderettigheter.com har en generell artikkel om hva du bør gjøre først etter avslag fra Nav.