Individuell plan og koordinator: din rett og slik får du det

Har du behov for langvarige og koordinerte tjenester, har du rett til å få laget en individuell plan og til å få en koordinator. Retten står blant annet i pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-5 og 2-5 b og i NAV-loven § 15. Du kan be om det selv, gjennom koordinerende enhet i kommunen din. Planen lages bare hvis du samtykker.

Planen gir deg ikke rett til flere tjenester eller flere hjelpemidler enn du ellers har krav på. Det forskriften sier rett ut. Det planen gir, er oversikt: hvem som gjør hva, når, og hvem du skal ringe når noe stopper opp. Når kommunen, hjelpemiddelsentralen, fastlegen, sykehuset og kanskje skolen er involvert samtidig, er det ofte nettopp oversikten som mangler.

Hvem har rett til individuell plan?

Retten gjelder deg som trenger langvarige og koordinerte tjenester. Med koordinerte menes at fagfolkene må samarbeide for at du skal få et helhetlig tilbud. Helsenorge, som drives av Helsedirektoratet, presiserer to ting:

• Behovet trenger ikke være varig, bare vare en viss tid.
• Retten gjelder uansett alder, diagnose eller funksjonsutfordring.

Flere lover gir den samme retten, avhengig av hvem som gir deg tjenester:

Tjeneste	Lov
Kommunale helse- og omsorgstjenester	Helse- og omsorgstjenesteloven § 7-1, pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5
Sykehus og spesialisthelsetjeneste	Spesialisthelsetjenesteloven § 2-5
Nav	NAV-loven § 15
Sosiale tjenester og barnevern	Sosialtjenesteloven og barnevernsloven

Det skal bare finnes én individuell plan per person, uansett hvor mange instanser som er med. Det står i forskrift om individuell plan ved ytelse av velferdstjenester (FOR-2022-06-22-1110).

Hva er en koordinator?

Koordinatoren er en person som har ansvaret for å følge deg opp, samordne tjenestene og sørge for framdrift i arbeidet med planen (helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2). Koordinatoren er ofte en av dem du allerede får tjenester fra, og du kan si hvem du ønsker. Du kan få koordinator selv om du takker nei til individuell plan.

På sykehuset kan du også få koordinator. Der skal koordinatoren være helsepersonell.

Barnekoordinator

Familier som har eller venter et barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil trenge langvarige og sammensatte tjenester, har rett til barnekoordinator (helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a). Barnekoordinatoren skal blant annet samordne hele tjenestetilbudet, gi familien informasjon og veiledning om helse- og velferdstjenester, og sørge for framdrift i den individuelle planen. Retten gjelder til barnet fyller 18 år, og kommunen oppnevner barnekoordinator når foreldrene ønsker det. Hjelpemidler til barn er et område der en barnekoordinator ofte har mye å gjøre; se hjelpemidler for barn.

Hva skal stå i en individuell plan?

Forskriften (§ 9) lister opp hva planen blant annet skal inneholde. Her er listen, med eksempler på hva det kan bety når hjelpemidler er en del av bildet:

Forskriften krever	Eksempel i en hjelpemiddelsak
Dine mål, ressurser og behov	«Komme meg ut av huset på egen hånd» eller «klare dusjen alene»
Hvem som deltar i planarbeidet	Ergoterapeut i kommunen, fastlege, hjemmetjeneste, deg selv og pårørende
Hvem som har ansvaret for planen og framdriften	Navnet på koordinatoren
Hva hver enkelt skal bidra med	Ergoterapeuten søker og prøver ut, pårørende rydder plass
Tjenester og tiltak, omfang og ansvar	Rullestol, tilrettelegging av badet, praktisk bistand, med ansvarlig instans
Hvordan tiltakene skal gjennomføres	Utprøving, søknad, levering og opplæring
Om du har koordinator, barnekoordinator eller kontaktlege	Avkrysning og navn
Planperiode og tidspunkt for revisjon	For eksempel ny gjennomgang når behovet endrer seg
Samtykke, også til deling av taushetsbelagte opplysninger	Hvem som kan se hva
Nødvendig samarbeid med andre tjenesteytere	Hjelpemiddelsentralen, skole, arbeidsgiver

Gjelder planen et barn, skal den også beskrive hvordan barnets rett til å bli hørt er ivaretatt.

Hvorfor er en individuell plan nyttig i hjelpemiddelsaker?

En hjelpemiddelsak involverer ofte flere instanser. Kommunen har ansvaret for kortvarige behov og for å formidle hjelpemidler, Nav hjelpemiddelsentral låner ut hjelpemidler ved varig behov, og sykehuset har ansvaret for behandlingshjelpemidler. I tillegg kommer hjemmetjenester, kanskje BPA, og ombygging av boligen. Planen bidrar på fire måter:

1. Én ansvarlig. Formålet med planen er blant annet å sikre at det til enhver tid er én tjenesteyter som har hovedansvaret for å følge deg opp. Du slipper å være den som ringer rundt.
2. Hjelpemidler ses sammen med alt annet. Kommunen skal vurdere hjelpemidler som ett av flere alternative tiltak ut fra dine samlede behov. I en plan blir det tydeligere om et hjelpemiddel, flere timer hjelp eller en endring i boligen er den beste løsningen.
3. Overganger blir mindre sårbare. Ved utskriving fra sykehus, ved flytting og når et barn blir voksen, skifter ansvaret ofte. Står det i planen hvem som tar over, er det lettere å unngå at noe faller mellom to stoler. Se også hjelpemidler etter sykehusopphold og fra barn til voksen.
4. Endringer fanges opp. Planen skal holdes oppdatert. Ved sykdom som utvikler seg, er det en fordel at noen har ansvaret for å følge med på når hjelpemidlene må byttes; les mer om hjelpemidler ved progressiv sykdom.

Søknaden om hjelpemidler fra Nav går fortsatt sin vanlige vei, som regel gjennom kommunens hjelpemiddelkontakt. Planen erstatter ikke søknaden, og Nav vurderer vilkårene på vanlig måte.

Kan Nav lage den individuelle planen?

Ja. Nav, helse- og omsorgstjenesten og barnevernet har hver for seg en selvstendig plikt til å sette i gang arbeidet med individuell plan, uansett om du får hjelp fra andre (forskriften § 6). Er det uklart eller uenighet om hvem som skal ha hovedansvaret, er det kommunen som avgjør det. Får du tjenester både fra kommunen og sykehuset, er det kommunen som skal sørge for at planen blir laget.

Ved Nav er det Nav-kontoret, ikke hjelpemiddelsentralen, som har plikten etter NAV-loven § 15. Den er mest aktuell hvis du også får oppfølging mot arbeid. Hjelpemiddelsentralen kan likevel være en av instansene som samarbeider om planen.

Slik ber du om individuell plan og koordinator

1. Kontakt koordinerende enhet i kommunen. Alle kommuner skal ha en slik enhet. Den har det overordnede ansvaret for individuelle planer og for å oppnevne koordinator. Spør kommunens sentralbord eller servicetorg om hvor den ligger hos dere.
2. Du kan også spørre dem som allerede hjelper deg. Personell i tjenestene skal informere om og tilby individuell plan. Ligger du på sykehus, skal sykehuset melde behovet til kommunen.
3. Si hvem du ønsker som koordinator. Det kan være en du allerede kjenner og stoler på.
4. Bestem hva som skal deles. Planen krever ditt samtykke, og du bestemmer hvilke opplysninger som deles mellom tjenestene.

Pårørende skal trekkes inn i arbeidet så langt du og de ønsker det. Hvordan pårørende kan hjelpe til, står i pårørende og hjelpemidler.

Hvis du ikke får individuell plan

Du kan klage hvis du mener retten til individuell plan eller koordinator ikke er oppfylt. Klageveien avhenger av hvem som har sagt nei:

• Helse- og omsorgstjenestene: Klagen sendes skriftlig til den som fattet vedtaket, og går videre til statsforvalteren. Klagefristen er fire uker (pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 7).
• Nav: Klage etter forvaltningslovens regler. Fristen står i vedtaket.

Pasient- og brukerombudet kan gi råd om rettighetene dine i helse- og omsorgstjenestene.