Tilpasse boligen: hva Nav dekker, og hva du betaler selv

Nav dekker hjelpemidlene, ikke ombyggingen. Har du en varig funksjonsnedsettelse, kan du låne utstyr som trappeheis, løfteplattform, rampe, terskeleliminator, døråpner og hjelpemidler på badet av Nav hjelpemiddelsentral. Hjelpemidlene er utlån og tilhører folketrygden. Det Nav ikke betaler, er bygningsarbeidet som trengs for å få utstyret på plass: flytting av avløp, ny strøm, forsterking av vegger, nødstrøm til døråpneren og liknende.

Vil du heller bygge om enn å få et hjelpemiddel, finnes det to tilskudd i 2026: tilskudd til ombygging fra Nav, som du kan få i stedet for rampe eller heis, og Husbankens nye tilskudd til aldersvennlig oppgradering for deg som er 62 år eller eldre. Husbanken har derimot ingen egen ordning som heter «tilskudd til tilpasning» for privatpersoner lenger. Spør kommunen om den har egne tilskudd.

Hvem gjør hva når boligen skal tilpasses?

Kommunen er alltid første stopp. Nav skriver på sine sider om hjelpemidler i boligen at du skal ta kontakt med kommunehelsetjenesten der du bor. De kartlegger hva du trenger ut fra funksjonsevnen din, omgivelsene og boligen, og skriver søknaden for deg. Hjelpemiddelsentralen er det Nav kaller en andrelinjetjeneste: Den tar imot søknaden, fatter vedtak og bestiller utstyret.

Hvem	Hva de gjør
Kommunen (ergoterapeut, fysioterapeut, hjelpemiddelformidler)	Kartlegger behovet, kommer ofte hjem til deg, søker for deg, monterer enklere utstyr og gir opplæring. Har ansvaret for kortvarige behov.
Nav hjelpemiddelsentral	Låner ut hjelpemidler ved varig behov, bestiller prosjektering fra leverandør, gir tilskudd til ombygging i stedet for rampe eller heis. Fagfolkene kan delta i hjemmebesøk.
Leverandøren	Prosjekterer, gir pristilbud til Nav, monterer og gir opplæring ved overlevering.
Husbanken	Tilskudd til aldersvennlig oppgradering (62 år eller eldre). Startlån og eventuelt tilskudd formidles av kommunen.
Du som eier (byggherre)	Godkjenner og betaler bygningsmessige endringer. Nav skriver at byggherren er den som er «juridisk og økonomisk ansvarlig for alt som gjøres med boligen».
Huseier, borettslag eller sameie	Må godkjenne fastmonterte hjelpemidler. Leier du, er det utleieren som godkjenner.

Hvem som hjelper deg i kommunen, varierer. Nav skriver at det er opp til hver kommune å organisere boligrådgivningen, og at det tradisjonelt er ergoterapeuter og fysioterapeuter som gjør jobben. Hva som skjer når de kommer hjem til deg, står i artikkelen om hjemmebesøk fra ergoterapeut.

Hvem kan få hjelpemidler til boligen fra Nav?

Du må ha en varig funksjonsnedsettelse, og hjelpemiddelet må gjøre deg mer selvstendig. Folketrygdloven § 10-6 sier at funksjonsevnen i dagliglivet må være «vesentlig og varig» nedsatt, og at tiltaket må være «nødvendig og hensiktsmessig». Nav regner en funksjonsnedsettelse som varig når den varer i mer enn to år. Du må også være medlem av folketrygden.

Det finnes ingen øvre aldersgrense. Det er funksjonsevnen som teller, ikke alderen.

To begrensninger går igjen på alle Navs sider om boligen:

• Vanlig handel først. Kan behovet dekkes med noe du får kjøpt i en vanlig butikk, får du det ikke fra Nav. Det gjelder for eksempel elektroniske dørlåser, garasjeåpnere og vanlige støttehåndtak.
• Kortvarig behov er kommunens ansvar. Trenger du hjelp i noen måneder etter en operasjon, låner du fra kommunens hjelpemiddellager. Nav skriver om tilskudd til ombygging at kommunen skal hjelpe deg å finne løsninger ved midlertidige problemer.

Hjelpemidlene Nav låner ut til boligen

Nav samler boligtilpasningen i sju grupper. Tabellen viser hva hver gruppe er, og hva Nav uttrykkelig ikke dekker.

Hjelpemiddel	Hva det løser	Dette dekker ikke Nav
Trappeheis og støttesystem i trapp	Tilgang til inngangen og nødvendige rom over flere etasjer	Bygningsmessige utgifter, rekkverk (huseiers ansvar)
Løfteplattform	Nivåforskjell for rullestolbrukere, inne eller ute	Hull i etasjeskiller, fundament, varmekabler, alarmsentral ved sjakt
Rampe, skråbrett, terskeleliminator	Trinnfri vei inn i boligen og mellom rom	Bygningsmessige utgifter, terskler under 1,5 cm
Hjelpemidler på bad	Dusj, toalett og servant	Dusjkabinett, vanlig badekar, flytting av avløp, ny strøm, oppussing
Hev- og senkbart kjøkken	Arbeidshøyde fra rullestol eller sittende	Alt unntatt motorene og monteringen av dem
Personløfter og takheis	Trygge løft og overflyttinger	Ikke angitt (takheis krever minst 240 cm takhøyde)
Automatikk og styring	Døråpner, porttelefon, vindus- og gardinautomatikk	Nødstrøm (UPS), garasjeåpner, markiser

Hver gruppe har sine egne vilkår og tilleggsskjemaer. Trappeheisen er forklart i trappeheis fra Nav. Rampe, døråpner og badet har egne artikler: rampe til inngangsdøren, døråpner og dørautomatikk og tilpasse badet.

Dette betaler du selv

Nav låner deg utstyret, men alt rundt det er ditt ansvar. Formuleringen går igjen på Navs sider om rampe, bad og døråpner: «Dokumentasjon og eventuelle bygningsmessige endringar, må du ta deg av sjølv.»

• Bygningsarbeid: flytting av avløp, ny strøm, forsterking av vegg, jordfeilbryter, utgraving, fundamenter, hull i etasjeskiller.
• Nødstrøm til døråpner: Nav skriver at nødstrøm (UPS) er lovpålagt på dør i rømningsvei, og at Nav ikke dekker den.
• Rekkverk i trapp: huseiers ansvar på begge sider, uansett byggeår.
• Forberedelser: fjerne gjerde, busker eller eksisterende rekkverk før en rampe monteres, og ta vare på deler som demonteres.
• Drift og enkelt vedlikehold: testing, rengjøring og lading. Reparasjoner ordnes via kommunen.

Nav skriver også at kommunen kan ha behovsprøvde tilskudd til de bygningsmessige utgiftene. Det er altså verdt å spørre, men det er ingen rett, og ordningene varierer.

Ombygging i stedet for hjelpemiddel: Navs tilskudd

Fyller du vilkårene for rampe, trappeheis eller løfteplattform, kan du velge et pengetilskudd i stedet og bygge om. Nav skriver at tilskuddet «ofte» gir bedre løsninger enn utlån av hjelpemiddel, for eksempel alle nødvendige rom på ett plan eller en trinnfri inngang der bakkenivået heves i stedet for å bygge rampe.

I stedet for	Maksimalt tilskudd (Nav, side oppdatert 5.12.2025)
Trappeheis eller løfteplattform	Det heisen ville kostet
Rampe for høydeforskjell opptil 40 cm	29 700 kr pluss mva (37 125 kr med mva)
Rampe for høydeforskjell over 40 cm	53 000 kr pluss mva (66 250 kr med mva)

Tilskuddet kan ikke kombineres med at du også får rampen eller heisen. Det kan ikke brukes til å kjøpe eller bygge ny bolig, eller som flyttetilskudd. Det dekker sjelden hele ombyggingen, så Nav ber deg lage en finansieringsplan. Tilskuddet kan settes sammen med midler fra kommunen, Husbanken og banken, men det samlede beløpet kan ikke bli større enn totalkostnaden. Når kommunen eller Husbanken vurderer økonomien din, skal Nav-tilskuddet ikke regnes med.

Før vedtaket gjennomfører hjelpemiddelsentralen befaring sammen med deg og den kommunale terapeuten for å fastsette beløpet. Nav krever blant annet tegninger av huset i dag og av den nye løsningen, med mål, og et pristilbud fra entreprenør.

Husbanken og kommunen: hva finnes i 2026?

Husbankens nye tilskudd til aldersvennlig oppgradering av egen bolig er den eneste statlige tilskuddsordningen privatpersoner kan søke på direkte. Den gjelder deg som er 62 år eller eldre, eller som bor med noen som er det. Tilskuddet dekker inntil 25 prosent av kostnaden, høyst 75 000 kr, og prosjektet må koste minst 40 000 kr. Søknadsfristen for 2026 var 30. oktober. For 2027 har Husbanken satt fristene 1. februar, 3. mai og 30. september, men bare hvis Stortinget bevilger penger.

Tilskuddet kan brukes på deler av et prosjekt der Nav også bidrar, men ikke på de samme delene som Nav dekker. Ombyggingen Nav ikke betaler for, kan altså være aktuell hos Husbanken.

Kommunen kan ha egne ordninger. Husbanken skriver at startlån og tilskudd fra kommunen kan hjelpe deg som har hatt langvarige problemer med å få lån i vanlig bank til å kjøpe eller tilpasse egen bolig. Hvilke tilskudd hver kommune har, og hvilke inntektsgrenser de bruker, må du spørre om lokalt. Detaljene står i tilskudd til tilpasning av bolig.

Rekkefølgen som sparer deg for feil

1. Kontakt kommunen. Be om kartlegging hjemme. Si hva du strever med i hverdagen, ikke bare hvilket hjelpemiddel du tror du trenger.
2. Tenk fram i tid. Nav ber om at funksjonsvurderingen også tar høyde for behov du kan få senere. En løsning som passer i dag, men ikke om tre år, gir ny runde med søknader.
3. Vurder alternativene. Hjelpemiddel, ombygging med tilskudd, eller en kombinasjon. Spør kommunen om den har en tverrfaglig veiledningsgruppe for boliger; Nav skriver at mange kommuner har det.
4. Skaff godkjenninger. Huseier, utleier eller styret i borettslaget eller sameiet må godkjenne fastmontert utstyr. Eier du selv, signerer du som både beboer og huseier.
5. Samle dokumentasjonen. Plantegninger, bilder, mål og oversikt over det som finnes i dag. Kommunens formidler fyller ut tilleggsskjemaet.
6. Vent på vedtaket. Nav oppgir forventet saksbehandlingstid på 17 dager for hjelpemidler i dagliglivet (per 19.10.2026). Leveringstiden kommer i tillegg, og fastmontert utstyr må prosjekteres først.
7. Gjør klart til montering. Leverandøren sier fra om hva du må gjøre på forhånd. Snø og tele kan utsette utendørs arbeid.

Leier du, eller bor i borettslag?

Da trenger du godkjenning før noe skrues fast. Leier du, må utleieren godkjenne monteringen, også om terskler skal fjernes. I borettslag og sameie må styret godkjenne tiltak i fellesarealene, men styret kan bare nekte med saklig grunn. Den som får tiltaket, betaler det som ikke dekkes av Nav. Reglene står i kan borettslaget nekte trappeheis?

Trygghet og teknologi hører også med

Tilpasning handler ikke bare om dører og trapper. Komfyrvakt og varsling til deg selv eller dem du bor med kan Nav låne ut. Trygghetsalarm, digitalt tilsyn med sensorer og medisindispenser er derimot kommunale tjenester som du søker om hos kommunen, ofte med en månedlig egenbetaling. Forskjellen er forklart i velferdsteknologi i hjemmet.

Når hendene ikke strekker til, kan omgivelseskontroll gjøre det mulig å åpne dører og vinduer selv.

Et alternativ til trappeheis er å bygge om slik at du kan bo på ett plan – les om tilskudd til ombygging i stedet for heis.