Kommunikasjonshjelpemidler (ASK): fra symbolbok til talemaskin

ASK står for alternativ og supplerende kommunikasjon. Det er samlebetegnelsen for alle måter å kommunisere på som enten erstatter talen helt (alternativ) eller støtter en tale som er utydelig eller svak (supplerende). Hjelpemidlene spenner fra en perm med bilder og symboler til et nettbrett som snakker med syntetisk stemme.

Har du, barnet ditt eller en du er pårørende til varige vansker med tale og språk, kan Nav hjelpemiddelsentral låne ut kommunikasjonshjelpemidler gratis. Veien dit går nesten alltid gjennom en fagperson: en logoped, en ergoterapeut i kommunen, PPT eller habiliteringstjenesten, som kartlegger behovet og skriver søknaden.

Hvem bruker ASK?

Nav beskriver hjelpemidlene som aktuelle for deg som har språk- og kommunikasjonsvansker, har kognitive vansker som påvirker evnen til å forstå og produsere tale, eller trenger ekstra støtte for rekkefølge og struktur. Alderen spiller ingen rolle: Nav skriver at hjelpemiddelet skal kompensere for funksjonstap «uavhengig av alder».

I praksis gjelder det både barn som aldri har utviklet funksjonell tale, og voksne som har mistet den. Nav nevner selv sykdommer som rammer stemmen, blant annet muskelsykdom, strupekreft, Parkinsons sykdom og ALS, i omtalen av stemmeforsterkere. Ikke alle som bruker ASK kan lese, og mange kommuniserer derfor med grafiske tegn eller symboler i stedet for bokstaver.

Hvilke kommunikasjonshjelpemidler finnes?

Nav deler kommunikasjonshjelpemidlene i seks grupper. Tabellen viser hva de er, og hva Nav skriver om hvem de passer for.

Hjelpemiddel	Hva det er	Typisk bruk
Trykkede kommunikasjonshjelpemidler	Symbolpakker, kommunikasjonsbøker («snakkebøker») og tematavler på papir	Ifølge Nav ofte egnet å starte med for å komme raskt i gang med symbolstøtte
Programvare for trykt materiell	Program som lar deg lage, redigere og skrive ut eget kommunikasjonsmateriell	Når symbolene må tilpasses personen og hverdagen
Enkle talemaskiner	Knapper med innspilte beskjeder, for eksempel «Nei», «Hva er det» og «Hvem er du». Beskjedene kan leses inn på nytt	Korte utsagn i lek og samspill. Trenger ikke internett
Digitale kommunikasjonshjelpemidler	PC eller nettbrett med symbolsystem, norsk og engelsk talesyntese og ordprediksjon	Et rikere språk, selvstendig kommunikasjon også med ukjente
Øyestyringssystemer	Kameraer og programvare som følger øyebevegelsene og styrer PC, nettbrett eller talemaskin	Når motoriske vansker gjør at du ikke kan bruke hendene
Stemmeforsterkere	Høyttaler med mikrofon, for eksempel hodebåren mikrofon eller strupemikrofon	Svak eller utydelig stemme som må forsterkes kraftig

Hvilke modeller Nav har avtale om, ser du i FinnHjelpemiddel, Navs produktdatabase. Der står kommunikasjonshjelpemidlene i egne delkontrakter.

Papir eller talemaskin: hva er forskjellen i hverdagen?

Det avanserte er ikke alltid det beste. Nav skriver at de lavteknologiske løsningene «ofte kan være vel så hensiktsmessig» fordi de er enklere å bruke og vedlikeholde. Fagnettstedet Kunnskapsbanken, som Nav selv henviser til, setter opp fordeler og ulemper som er nyttige å kjenne til før samtalen med fagpersonen:

	Kommunikasjonsbok på papir	Digital talemaskin
Strøm og lading	Trenger ingenting	Må lades, virker ikke uten strøm
Ute og i dårlig vær	Tåler regn, sol, kulde og votter	Skjermen kan være vanskelig å se i sterkt sollys, og kulde og varme kan påvirke den
Samtalepartneren	Må kunne tolke det du peker på	Hører syntetisk tale og kan forstå deg uten å kjenne symbolene
Ordforråd	Blir tung og plasskrevende når den utvides	Nærmest ubegrenset antall symboler og beskjeder
Sårbarhet	Robust	Kan gå i stykker ved fall og må av og til til reparasjon

Mange bruker derfor begge deler. Nav anbefaler selv at du har med en reserveløsning for kommunikasjon på reise, i tilfelle talemaskinen blir ødelagt.

Stemmeforsterker: når stemmen er for svak til å bli hørt

En stemmeforsterker er det enkleste kommunikasjonshjelpemiddelet: du snakker selv, og apparatet gjør stemmen sterkere. Den er aktuell når stemmen er så svak eller utydelig at den må forsterkes kraftig, og du ellers kan bruke talen din. Nav nevner blant annet muskelsykdom og Parkinsons sykdom som påvirker strupen, strupekreft, skader i strupen, ALS og andre sykdommer som forverrer stemmen over tid.

Hjelpemiddelet består av en forsterker eller høyttaler med mikrofon som tilbehør. Mikrofonen velges etter behovet ditt, for eksempel en hodebåren mikrofon, en strupemikrofon eller en liten klipsmikrofon («mygg»). Nav skriver at stemmeforsterkeren ikke gir feedback eller støy, og at den brukes både til private samtaler innendørs og i større rom. Den finnes derfor i flere størrelser. De vanligste modellene ligger i Navs produktdatabase under delkontrakt 11.

Vilkårene er de samme som for andre kommunikasjonshjelpemidler: varige vansker, som Nav regner som over to år, uavhengig av alder, og medlemskap i folketrygden. En fagperson, for eksempel en logoped, må dokumentere vanskene, og søknaden må begrunne hvorfor du trenger forsterkning. Trengs utprøving, organiserer hjelpemiddelformidleren i kommunen det hos hjelpemiddelsentralen. Nav kan dekke reiseutgifter både til utprøving, reparasjon og periodisk kontroll av spesialutstyr.

Ved sykdommer som utvikler seg, kan behovet endre seg fra stemmeforsterker til talemaskin. Hvordan du kan planlegge for det, står i hjelpemidler ved progressiv sykdom.

Hvem kan få kommunikasjonshjelpemidler fra Nav?

Du kan få dem når vanskene med tale og språk er varige og hjelpemiddelet er nødvendig og hensiktsmessig. Hjemmelen er folketrygdloven § 10-6 for dagliglivet og § 10-5 for arbeidslivet. Loven sier «vesentlig og varig»; Nav regner vanskene som varige når de varer i mer enn to år. Du må også være medlem av folketrygden. Mer om vilkårene står i kan jeg få hjelpemidler?

For digitale kommunikasjonshjelpemidler stiller Nav to krav i tillegg som overrasker mange:

• Papir bør være prøvd først. Nav skriver at det er en fordel at papirbaserte løsninger er prøvd ut før du søker om digitale, fordi de digitale stiller høyere krav til kognitive funksjoner.
• Miljøet rundt må kunne bruke utstyret. Det krever digital kompetanse hos personen selv og hos dem som skal ha ansvar for opplæring, oppfølging og støtte.

Slik søker du, steg for steg

1. Ta kontakt med kommunen eller skolen. Til hjem, fritid, skole og barnehage er det kommunen som skal hjelpe deg med veiledning og søknad. På arbeidsplassen har arbeidsgiver tilretteleggingsansvaret, og på studiestedet tilretteleggingstjenesten.
2. Kartlegging. Nav lister opp hvem som kan hjelpe: kommunens ergo- eller fysioterapitjeneste, logoped, spesialpedagog, PPT, skolehelsetjenesten, lærer, barne- eller voksenhabiliteringen, bedriftshelsetjenesten og voksenopplæringen. Nav understreker at kartleggingen bør være grundig og omfatte både personens behov og ressursene i miljøet rundt.
3. Utprøving. Trengs det, kan du prøve ut hjelpemidler ved Nav hjelpemiddelsentral. Det er hjelpemiddelformidleren i kommunen som avtaler dette, og du kan søke om å få dekket reiseutgiftene.
4. Søknaden. For talemaskiner og øyestyring må en fagperson beskrive behovet, hva som er kartlagt av digital og pedagogisk kompetanse rundt deg, og hva som er prøvd før og hvorfor det ikke holder.
5. Dokumentasjon. Legg ved en bekreftelse på funksjonsvansken (sakkyndig vurdering, notat fra logoped eller epikrise), en bekreftelse på hvem som har tatt ansvar for opplæring og oppfølging, og eventuelt individuell opplæringsplan (IOP).
6. Vedtak og levering. Nav oppgir 17 dager forventet saksbehandlingstid for hjelpemidler til dagliglivet og 21 dager til arbeidslivet. Leveringen kommer i tillegg og går via kommunen.

Du kan søke selv, for eget barn eller for noen du er verge for, men Nav advarer om at kravene til dokumentasjon og begrunnelse er «omfattende» for denne typen hjelpemiddel. Gir du en fagperson fullmakt, erstatter signaturen din på fullmakten signaturen på søknaden. Hele prosessen er beskrevet i slik får du hjelpemidler.

Hvor finner du fagkompetanse på ASK?

Det finnes ikke ett nasjonalt ASK-senter du kan oppsøke direkte. Kompetansen er spredt, og hvem som hjelper avhenger av alder og hvor hjelpemiddelet skal brukes:

• Nav hjelpemiddelsentral har rådgivere som veileder kommunen, skolen og familien om valg av symbolbanker og løsninger, og som tar imot til utprøving. Sentralen holder også kurs og webinarer om ASK for fagfolk. Finn sentralen for kommunen din med kommuneoppslaget.
• Habiliteringstjenesten for barn eller voksne ved sykehuset nevnes av Nav blant dem som kan hjelpe med kartlegging.
• Statped er stedet Nav og Kunnskapsbanken viser til for mer informasjon om ASK. Kunnskapsbanken nevner blant annet Statpeds sjekklister til bruk før og etter at man får et digitalt kommunikasjonshjelpemiddel.
• Kunnskapsbanken (kunnskapsbanken.net), som Nav lenker til fra sine hjelpemiddelsider, har artikler om symbolsystemer, kartlegging og språkmiljø.
• ISAAC Norge er en medlemsorganisasjon som arbeider for rettighetene til dem som bruker ASK.

En samlet oversikt over kompetansesentre og spesialiserte tjenester på hjelpemiddelområdet finner du i kompetansesentre og spesialiserte tjenester.

Når du har fått talemaskinen

Utstyret er Navs eiendom og lånes så lenge behovet varer. Nav ber deg holde både kommunikasjonsprogrammet og operativsystemet oppdatert, og bruke sikkerhetskopi eller skylagring der løsningen har det. Et oppsett med flere hundre symboler og egne beskjeder tar lang tid å bygge opp igjen.

Virker ikke maskinen, sjekker du først batteri, nettilkobling og leverandørens side. På skole og i barnehage er det IT-ansvarlig som kontaktes først. Nav skriver at reparasjon alltid skal avklares med Nav hjelpemiddelsentral, og at du ikke må sende maskinen til et vanlig serviceverksted, fordi det kan fjerne reklamasjonsretten. Du trenger ikke forsikre hjelpemiddelet. Mer om dette står i reparasjon og service.

Kommunikasjonshjelpemidler regnes som personlige hjelpemidler. Flytter personen på sykehjem eller i en barnebolig, kan hjelpemiddelet følge med.

Kan du ikke bruke hendene til å betjene skjermen, finnes det øyestyring og andre måter å betjene PC og nettbrett på.