Hjemmebesøk fra ergoterapeut: slik foregår det, med sjekkliste

En ergoterapeut fra kommunen kommer hjem til deg for å se hvordan du klarer de daglige gjøremålene i din egen bolig, og hva som kan gjøre dem tryggere og enklere. Det kan ende med noen gode råd, et hjelpemiddel fra kommunens lager, en søknad til Nav hjelpemiddelsentral eller en plan for å tilpasse boligen.

Du trenger ikke være syk for å be om et besøk, og i mange kommuner trenger du ikke henvisning. Oslo kommune skriver at hjemmebesøk fra ergoterapeut er gratis og ikke krever henvisning fra lege, og Bærum kommune skriver at alle kan henvende seg direkte. Besøket handler om hverdagen din, ikke om en diagnose. Det er ingen eksamen, og du bestemmer selv hva som skal endres.

Hvem er ergoterapeuten, og hvorfor kommer hen hjem?

En ergoterapeut er helsepersonell med utdanning i hvordan sykdom, skade eller alder påvirker evnen til å gjøre vanlige ting: stå opp, vaske seg, lage mat, gå i trapper. Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 sier at kommunen skal ha knyttet til seg ergoterapeut, sammen med blant andre lege, sykepleier og fysioterapeut.

Bærum kommune beskriver hva ergoterapeuten kan hjelpe med slik:

• tilrettelegging av hjemmet for bedre sikkerhet og tilgjengelighet
• råd om og søknad på hjelpemidler, for eksempel dusjkrakk, rullator og håndtak
• trening i daglige aktiviteter og teknikker for å spare energi
• forebygging av fall og tilpasning av omgivelser
• struktur og støtte for deg som har kognitive utfordringer

Grunnen til at besøket skjer hjemme, er enkel: Det er der problemene oppstår. En terskel, et lavt toalett eller en mørk gang ser du ikke på et legekontor. Helsedirektoratet skriver i rådene om fallforebygging at en samtale i hjemmet gir mulighet til å vurdere omgivelsene, og at tiltak i boligen fortrinnsvis bør gjøres i samarbeid med ergoterapeut.

Ergoterapeuten er ofte også kommunens hjelpemiddelformidler, altså den som søker Nav om hjelpemidler for deg. Hva den rollen innebærer, står i artikkelen om kommunens hjelpemiddelformidler.

Hvordan får du besøk?

Det finnes flere veier inn, og alle ender hos kommunen:

• Du tar kontakt selv. Ring kommunens ergoterapitjeneste eller servicetorg. I Oslo går det via bydelen.
• Fastlegen eller hjemmetjenesten melder behovet. Bærum skriver at de tar imot henvisninger fra blant andre leger.
• Sykehuset melder fra før utskriving. Trenger du hjelp når du kommer hjem, skal sykehuset si fra til kommunen.
• Et forebyggende hjemmebesøk. Kommuner som har slike besøk for eldre, kan henvise videre til ergoterapeut hvis boligen bør tilpasses.

Ventetiden varierer fra kommune til kommune, og det finnes ingen nasjonal frist for når besøket skal skje. Har du nylig falt, eller kommer du hjem fra sykehus, si det tydelig når du tar kontakt.

Hva skjer under besøket?

Besøket er en samtale og en runde i boligen. Ergoterapeuten vil se hvordan du faktisk gjør ting, ikke bare høre om det. Hvordan det legges opp, varierer, men disse delene går igjen:

1. Samtale om hverdagen. Hva klarer du, hva har blitt vanskelig, og hva er viktig for deg å fortsette med? Har du falt, eller er du redd for å falle?
2. Runde i boligen. Inngang, trapp, soverom, bad og kjøkken. Ergoterapeuten ser etter terskler, rekkverk, lys, høyder og plass.
3. Du viser hvordan du gjør det. For eksempel å reise deg fra sengen eller stolen, sette deg på toalettet eller gå inn i dusjen. Du gjør bare det du er trygg på.
4. Mål og bilder. Skal det søkes om fastmonterte hjelpemidler, krever Nav måltegninger og bilder. Ergoterapeuten kan ta disse med en gang.
5. Forslag og plan. Noe kan løses med en gang (flytte ting, et lån fra kommunens lager). Annet krever en søknad, en utprøving eller et nytt besøk.

Sjekkliste: dette bør du ha klart

Jo bedre forberedt du er, jo mer får du ut av besøket. Dette er nyttig å ha klart:

• Tre konkrete situasjoner fra den siste tiden som var vanskelige eller skumle. «Måtte holde meg i vasken for å reise meg fra toalettet» sier mer enn «badet er vanskelig».
• Fall og nesten-fall: når, hvor og hva du holdt på med.
• Hjelpemidler du har fra før, også de du ikke bruker. Hjelpemidler fra Nav tilhører folketrygden; det som ikke passer, kan byttes eller leveres tilbake.
• Om du eier eller leier. Leier du, må huseier godkjenne fastmonterte hjelpemidler. Bor du i borettslag eller sameie, må styret godkjenne tiltak i fellesarealer.
• Plantegning av boligen, hvis du har den. Den er nyttig hvis det blir aktuelt med rampe, trappeheis eller tiltak på badet.
• Pårørende som kan være med, hvis du ønsker det. Avtal på forhånd hvem som skal få informasjon.
• En liste over spørsmål (se forslag under).

Rydd gjerne gangveiene, men ikke gjør om på boligen før besøket. Ergoterapeuten trenger å se hvordan du faktisk har det.

Spørsmål du kan stille ergoterapeuten

• Hva kan jeg låne fra kommunen nå, og hva må det søkes om fra Nav?
• Hva må jeg kjøpe selv, og hva koster det omtrent?
• Hvem søker, og hvem tar ansvar for opplæring og oppfølging?
• Bør jeg prøve ut hjelpemiddelet før det søkes?
• Hvor lang tid tar det før hjelpemiddelet er på plass?
• Hvem ringer jeg hvis noe går i stykker?
• Bør boligen tilpasses mer på sikt, og finnes det tilskudd?

Hva skjer etter besøket?

Det avhenger av hva dere ble enige om. Tabellen viser de vanligste utfallene.

Utfall	Hva skjer videre	Hvor lang tid
Råd og enkle endringer	Du gjør endringene selv eller med hjelp fra pårørende	Med en gang
Kortvarig lån	Hentes eller leveres fra kommunens hjelpemiddellager	Varierer med kommunen
Søknad til Nav	Ergoterapeuten søker; Nav behandler og sender hjelpemiddelet til kommunen	Nav oppgir 17 dager saksbehandling for dagligliv (per 5.10.2026), pluss leveringstid
Utprøving	Du prøver hjemme eller hos hjelpemiddelsentralen før søknaden	Avtales med ergoterapeuten
Ombygging	Nav gjør befaring sammen med deg og kommunens terapeut før vedtak om tilskudd	Lengre; ikke start arbeidet før vedtaket

Når Nav har innvilget søknaden og har hjelpemiddelet på lager, skal det ifølge Nav sendes til kommunen senest innen tre uker, og opptil fem uker hvis det må bestilles eller spesialtilpasses. Kommunen leverer videre, monterer og gir opplæring. Hele løpet steg for steg står i artikkelen slik får du hjelpemidler, og hvordan utprøving foregår, i artikkelen om utprøving av hjelpemidler. Det du kan låne kortvarig, varierer mye mellom kommunene; se artikkelen om kommunalt hjelpemiddellager.

Ved vanskelige saker kan kommunen be Nav hjelpemiddelsentral om hjelp. Nav skriver at sentralens fagfolk kan bidra i enkeltsaker om bolig, noe som kan inkludere hjemmebesøk.

Hvis du er uenig i forslagene

Det er ditt hjem. Ergoterapeuten foreslår, men du bestemmer. Si fra hvis et hjelpemiddel ikke passer, eller hvis du heller vil prøve noe annet. Du kan også søke Nav selv, uten kommunen; Nav skriver at du har krav på å få søknaden behandlet. Da må du selv vise hvem som tar ansvar for opplæring og oppfølging.

Får du avslag fra Nav, kan du klage innen seks uker. Er du misfornøyd med selve tjenesten fra kommunen, ta det først opp med ergoterapitjenesten eller kommunen.

Pårørende på besøket

Mange har nytte av at en pårørende er med. Du hører det samme, du kan stille spørsmål, og du kan hjelpe til med det praktiske etterpå. Men besøket handler om personen som bor der. La henne eller ham svare selv, også når det tar tid. Skal pårørende føre saken videre overfor Nav, trengs det fullmakt. Mer om det står i artikkelen om pårørende og hjelpemidler, og en samlet oversikt over hjelp til eldre som vil bli boende, står i artikkelen om å bo hjemme lenger.