Slik får du hjelpemidler: start i kommunen, 8 steg

Du begynner i kommunen, ikke hos Nav. Trenger du et hjelpemiddel i hverdagen, tar du kontakt med kommunen du bor i. En ergoterapeut, fysioterapeut eller annen hjelpemiddelformidler kartlegger behovet ditt, prøver ut aktuelle hjelpemidler sammen med deg og skriver søknaden til Nav hjelpemiddelsentral. Du skriver under på søknaden eller på en fullmakt.

Når søknaden er innvilget, låner du hjelpemiddelet av Nav så lenge du trenger det. Det sendes til kommunen, som leverer det, monterer det og lærer deg å bruke det. Ifølge Nav (oppdatert 5. oktober 2026) er forventet saksbehandlingstid 17 dager for hjelpemidler til dagliglivet. Leveringen kommer i tillegg.

Prosessen på én side: hvem gjør hva?

De fleste søknader følger de samme åtte stegene. Tabellen viser hovedregelen for hjelpemidler til hjem og dagligliv. Gjelder det jobb, høyere utdanning, skole eller bil, er rollene litt annerledes, og det står lenger ned.

Steg	Hva skjer	Hvem har ansvaret	Tid
1. Kontakt	Du forteller om behovet	Du, eventuelt pårørende	Varierer, ofte ventetid i kommunen
2. Kartlegging	Hva du strever med, hvor og hvorfor	Kommunen	Ett eller flere besøk
3. Utprøving	Du prøver aktuelle hjelpemidler	Kommunen, ved behov sammen med hjelpemiddelsentralen	Varierer
4. Søknad	Søknad med begrunnelse og eventuelle tilleggsskjema	Kommunal formidler skriver, du signerer	Varierer
5. Vedtak	Nav vurderer vilkårene	Nav hjelpemiddelsentral	17 dager (dagligliv), 21 dager (arbeidsliv)
6. Levering	Hjelpemiddelet sendes til kommunen og videre til deg	Sentralen, så kommunen	Noen dager til tre uker, opptil fem uker ved bestilling
7. Montering og opplæring	Tilpasning og opplæring i bruk	Kommunen	Ved utlevering
8. Service og retur	Reparasjon, bytte, tilbakelevering	Kommunen først, sentralen ved behov	Så lenge du har hjelpemiddelet

Tidene i steg 5 og 6 er Navs egne tall per oktober 2026. Ventetiden før søknaden sendes, altså i steg 1 til 4, oppgir ingen samlet, og den varierer mye fra kommune til kommune.

Gjelder det deg? Varig behov går til Nav, kortvarig til kommunen

Nav hjelpemiddelsentral låner ut hjelpemidler når funksjonsnedsettelsen er varig. Folketrygdloven § 10-6 bruker ordene «vesentlig og varig nedsatt» funksjonsevne i dagliglivet. Loven sier ikke noe antall år, men Nav regner en funksjonsnedsettelse som varig når den varer i mer enn to år. Du må også være medlem av folketrygden, og hjelpemiddelet må være nødvendig og hensiktsmessig for deg.

Trenger du hjelpemiddelet en kortere periode, for eksempel etter en operasjon, er det kommunen som skal skaffe det. Mange kommuner har et eget hjelpemiddellager for korttidsutlån. Kommunen har uansett ansvaret for å kartlegge behovet ditt, også når det er Nav som til slutt betaler. Det står i forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator § 9.

Det finnes ingen øvre aldersgrense. Hjelpemiddelet skal kompensere for funksjonstapet uansett alder.

Hvilke hjelpemidler har hjelpemiddelsentralen?

Hjelpemiddelsentralen låner ut hjelpemidler innenfor syn, hørsel, lese- og skrivevansker, kognitive vansker, tale og språk, bolig, bevegelse og forflytning. Det kan være rullator, rullestol, elektrisk seng, personløfter, dusjstol, trappeheis, varslingsutstyr for hørselshemmede, kommunikasjonshjelpemidler og mye mer. Nav dekker også førerhund, lese- og sekretærhjelp, tolk for døve og døvblinde, og stønad til bil og spesialutstyr.

Utvalget bestemmes av Navs rammeavtaler med leverandørene. Du kan se produktene i Navs søketjeneste FinnHjelpemiddel (finnhjelpemiddel.nav.no), som tidligere het Hjelpemiddeldatabasen. En oversikt over hovedgruppene, med lenker videre, finner du i artikkelen om hvilke hjelpemidler som finnes.

Noen hjelpemidler går ikke gjennom hjelpemiddelsentralen i det hele tatt:

• Høreapparat: via øre-nese-hals-spesialist, ofte med henvisning fra fastlegen.
• Briller og kontaktlinser: via optiker eller øyelege.
• Ortopediske sko, ortoser og proteser: via sykehuslege eller spesialist.
• Parykk og brystprotese: legeerklæring fra fastlegen først.
• Seksualtekniske hjelpemidler: fastlegen bestiller direkte fra leverandør.
• Behandlingshjelpemidler som CPAP, oksygen og insulinpumpe: helseforetaket, ikke Nav.

Vanlige produkter du kan kjøpe i butikk eller nettbutikk, dekker ikke Nav. Gripetang og strømpepåtrekker er typiske eksempler.

Steg 1: Ta kontakt med kommunen

Ring kommunens servicetorg eller helse- og omsorgstjeneste og si at du trenger hjelp til å vurdere hjelpemidler. Har du allerede en kontaktperson, som hjemmesykepleien eller en fysioterapeut, kan du begynne der. Mange kommuner har en egen ergoterapitjeneste. Hvem som er kommunens hjelpemiddelformidler, og hvordan du finner vedkommende, står i artikkelen om kommunens hjelpemiddelformidler.

Utenfor dagliglivet går du en annen vei:

• Jobb: Ta det opp med arbeidsgiveren og eventuelt bedriftshelsetjenesten. Både de og du kan kontakte hjelpemiddelsentralen direkte. Er du arbeidssøker eller mottar arbeidsavklaringspenger, går du via veilederen på Nav-kontoret.
• Høyere utdanning: Kontakt tilretteleggingstjenesten på studiestedet eller hjelpemiddelsentralen i fylket du studerer i. Her må du søke selv, men sentralen kan hjelpe deg å fylle ut søknaden.
• Skole og barnehage: Kommunen har ansvaret for å søke, ofte gjennom ergoterapitjenesten. Foreldrene skriver under.
• Bil og spesialutstyr: Utprøving og saksbehandling skjer ved et av Navs fem bilsentre.

Vet du ikke hvilken hjelpemiddelsentral som hører til kommunen din, kan du slå det opp i oppslaget som finner sentralen for din kommune.

Steg 2: Kartlegging av behovet

Kartleggingen er kommunens ansvar. Formidleren vil vite hva du får til, hva du ikke får til, og hvor problemet oppstår: i trappa, på badet, ved forflytning mellom seng og stol, ute. Ofte skjer det på et hjemmebesøk, fordi boligen avgjør hva som passer. Hjelpemidler er ett av flere mulige tiltak, og kommunen skal vurdere dem ut fra det samlede behovet ditt.

Kartleggingen er grunnlaget for begrunnelsen i søknaden. En grundig kartlegging gjør det lettere for Nav å behandle saken raskt, og den reduserer risikoen for at du får noe som ikke passer.

Steg 3: Utprøving

Ofte må et hjelpemiddel prøves ut før det søkes. Ergoterapeuten i kommunen organiserer utprøvingen, enten hjemme hos deg med utstyr fra kommunens lager eller hos hjelpemiddelsentralen. Ved kompliserte behov kan formidleren henvise deg til sentralen, der du kan sammenligne flere produkter. Har du reiseutgifter på grunn av utprøving, kan du søke Nav om å få dem dekket. Mer om hvordan det foregår, står i artikkelen om utprøving av hjelpemidler.

Steg 4: Søknaden

Som regel skriver den kommunale formidleren søknaden for deg. Den må forklare behovet og begrunne hvorfor akkurat dette hjelpemiddelet trengs. For mange hjelpemidler må det fylles ut et tilleggsskjema med for eksempel kroppsmål. Søknaden må også vise hvem som har tatt på seg ansvaret for opplæring og oppfølging. Det er nesten alltid en ansatt i kommunen.

Du må selv signere, enten søknaden eller et fullmaktsskjema. En søknad uten underskrift er ikke gyldig. Når du signerer, bekrefter du blant annet at hjelpemiddelet er Navs eiendom, at du ikke kan kreve et nytt eller et bestemt merke, og at det skal leveres tilbake når du ikke trenger det lenger.

Du har rett til å søke selv. Da sjekker du først at produktet ikke finnes i vanlig handel, og ser etter produkter på Navs rammeavtale. Produkter rangert som nummer 1 må vurderes først, og et lavere rangert produkt må begrunnes særskilt. Skjemaet, vedleggene og de vanligste feilene står i artikkelen om søknadsskjema for hjelpemidler.

Steg 5: Nav behandler søknaden og fatter vedtak

Søknaden behandles av Nav hjelpemiddelsentral i ditt område. Ifølge Navs oversikt (oppdatert 5. oktober 2026) er forventet saksbehandlingstid 17 dager for hjelpemidler til dagliglivet og 21 dager for hjelpemidler til arbeidslivet. Krevende saker og saker med mangelfulle opplysninger tar lengre tid. Hvordan tidene beregnes, og hva som forsinker, står i artikkelen om saksbehandlingstiden.

Du kan få innvilget hjelpemiddelet skriftlig eller muntlig, men avslag får du alltid skriftlig. Logger du inn på nav.no, kan du se status i saken, innsendte dokumenter og vedtak. Det gjelder også når kommunen har søkt for deg. Søknader for egne barn vises ikke der.

Får du avslag, kan du klage. Klagefristen er seks uker, jf. folketrygdloven § 21-12, og fristen står i vedtaket. Klagen går først til hjelpemiddelsentralen, som vurderer saken på nytt, og deretter til Nav klageinstans. Hvordan du skriver klagen, står i artikkelen om klage på vedtak om hjelpemidler.

Steg 6: Levering via kommunen

Hjelpemiddelet sendes ikke rett hjem til deg. Sentralen leverer til kommunen, som regel én gang i uka til faste mottakssteder, og kommunen tar kontakt når det skal leveres videre. Har sentralen hjelpemiddelet på lager, sendes det ifølge Nav i løpet av noen få dager og senest innen tre uker etter at søknaden er innvilget. Må det bestilles fra leverandør eller spesialtilpasses, kan det ta opptil fem uker.

Har du ikke reservert deg mot digitale meldinger fra det offentlige, får du SMS eller e-post når hjelpemiddelet er klart til å sendes til kommunen. Ved utlevering må du kvittere for at du har mottatt det.

Steg 7: Montering, tilpasning og opplæring

Kommunen har ansvaret for å montere hjelpemiddelet, tilpasse det til deg og lære deg å bruke det. Det er derfor søknaden må vise hvem som har opplæringsansvaret. For hjelpemidler til arbeid kan opplæringen komme fra en rådgiver ved hjelpemiddelsentralen eller fra kommunen.

Fastmonterte hjelpemidler som trappeheis, takheis og døråpner krever mer forarbeid: huseier må godkjenne, det skal fylles ut tilleggsskjema og godkjenningsskjema, og kommunen, sentralen og leverandøren samarbeider om løsningen. Nav advarer om at inngrep i bygningen kan gi utgifter for deg; for trappeheis skriver Nav uttrykkelig at bygningsmessige utgifter ved fastmontering ikke dekkes.

Steg 8: Service, bytte og tilbakelevering

Hjelpemiddelet er folketrygdens eiendom. Det står i hjelpemiddelforskriften (FOR-1997-04-15-318) § 2, som også sier at utgifter til reparasjon dekkes av folketrygden. Du har selv ansvaret for rengjøring og vanlig vedlikehold, som lading og batteribytte.

Går noe i stykker, kontakter du kommunen først. Den kommunale hjelpemiddelteknikeren tar enkle reparasjoner og kobler inn sentralen ved behov. Passer hjelpemiddelet ikke lenger, kan det byttes i et tilsvarende hjelpemiddel; trenger du noe annet, må det søkes på nytt. Når du ikke trenger det, skal det leveres tilbake.

Haster det?

Du kan ikke selv kreve hastebehandling, men kommunalt ansatte kan melde hast i Navs digitale behovsmelding. Hjelpemiddelsentralen vurderer hver sak og prioriterer blant annet når det er fare for trykksår, ved terminalpleie, ved utskriving fra sykehus som ikke kunne planlegges, og ved rask forverring av en alvorlig diagnose. Er hjelpemiddelet innvilget, kan du også avtale med sentralen å hente det selv. Mer om dette i artikkelen om hastesaker.

Sjekkliste før du snakker med ergoterapeuten

Samtalen går lettere, og søknaden blir bedre, hvis du har tenkt gjennom dette på forhånd:

• Hvilke konkrete situasjoner er vanskelige? Skriv ned to eller tre eksempler fra en vanlig dag.
• Hvor lenge har vanskene vart, og hva sier legen eller sykehuset om utsiktene?
• Hvilke hjelpemidler har du allerede, og hva fungerer ikke med dem?
• Hvordan bor du: trapper, terskler, badets størrelse, heis, leid eller eid bolig?
• Hvem kan hjelpe deg med opplæring og oppfølging i hverdagen?
• Skal noen andre søke for deg? Avklar fullmakt eller verge tidlig.
• Har du brukerpass? Erfarne brukere over 18 år kan inngå en slik avtale med sentralen og selv ta kontakt om utprøving, bytte og reparasjon.

Står du foran ditt aller første hjelpemiddel, har guiden til ditt første hjelpemiddel svar på de vanligste spørsmålene.

Er du en erfaren bruker, kan du søke om brukerpass og bestille enkelte hjelpemidler selv.