Hjelpemidler på arbeidsplassen: hva Nav og arbeidsgiver dekker

Ja, Nav kan låne deg hjelpemidler til jobben hvis en sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse varig har satt ned evnen din til å arbeide. Regelen står i folketrygdloven § 10-5, som handler om arbeidslivet. Hjelpemiddelet lånes ut fra Nav hjelpemiddelsentral, og du kan beholde det så lenge arbeidsforholdet varer.

Nav betaler likevel ikke for alt. Utstyr som enhver arbeidsplass må forventes å ha, og vanlig tilrettelegging av arbeidet er arbeidsgiverens ansvar. I praksis ender mange saker med et samarbeid: Arbeidsgiveren tilpasser arbeidstid, oppgaver og lokaler, og Nav dekker det spesielle utstyret som funksjonsnedsettelsen krever.

Hvem kan få hjelpemidler til arbeidet?

Du kan få det hvis du er arbeidstaker, arbeidssøker, selvstendig næringsdrivende eller mottar arbeidsavklaringspenger (AAP). Det er Navs egen oppramsing. Du må også være medlem av folketrygden.

Folketrygdloven § 10-5 første ledd sier at det ytes stønad til et medlem som på grunn av sykdom, skade eller lyte

«a. har fått sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid varig nedsatt, eller b. har fått sine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig innskrenket.»

Det betyr at du ikke trenger å være i ferd med å miste jobben. Det holder at funksjonsnedsettelsen gjør yrkesvalget ditt vesentlig smalere. Når Nav vurderer saken, legger de etter loven vekt på blant annet alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmulighetene der du bor.

Loven sier «varig». Nav regner i praksis en funksjonsnedsettelse som varig når den varer i mer enn to år. Er behovet kortere, for eksempel etter et beinbrudd, er det arbeidsgiveren og eventuelt kommunen du må snakke med.

«Nødvendig og hensiktsmessig»

Tredje ledd sier at stønaden gis til tiltak som er «nødvendige og hensiktsmessige» for at du skal kunne skaffe deg eller beholde et passende arbeid. Departementet har forklart ordene slik i en lovproposisjon fra 2026: Hensiktsmessig betyr at du kan nyttiggjøre deg hjelpemiddelet og at det løser problemet. Nødvendig betyr at behovet ikke kan løses på en annen og rimeligere måte. Det er dette søknaden din må vise.

Hva betaler Nav, og hva må arbeidsgiveren ta?

Hovedregelen fra Nav er kort: Du får ikke støtte til maskiner, driftsmidler, hjelpemidler eller utstyr som må forventes å finnes for at virksomheten skal ha en ordinær drift. En vanlig kontorstol, en standard PC og alminnelig belysning er arbeidsgiverens sak. En spesialtilpasset arbeidsstol, en leselist eller programvare som styres med øynene kan være Navs.

Behov	Hvem dekker	Grunnlag
Hjelpemiddel du trenger på grunn av funksjonsnedsettelsen	Nav hjelpemiddelsentral (utlån)	Folketrygdloven § 10-5 og § 10-7 bokstav a
Ombygging av maskiner og tilrettelegging av det fysiske miljøet	Nav kan gi stønad	Folketrygdloven § 10-7 andre ledd
Vanlig utstyr, tilpasset arbeidstid og arbeidsoppgaver	Arbeidsgiveren	Arbeidsmiljøloven og likestillings- og diskrimineringsloven
Arbeidsgiverens kostnader til tilrettelegging, for eksempel IKT og kurs	Arbeidsgiveren kan søke Nav om inkluderingstilskudd, inntil 160 400 kr	Tiltaksforskriften
Praktisk hjelp av en assistent i jobben	Nav (funksjonsassistanse, arbeidsgiveren søker)	Tiltaksforskriften kapittel 6
Lese- og skrivehjelp når du er blind eller svaksynt	Nav (lese- og sekretærhjelp)	Folketrygdloven § 10-7 bokstav e
Tolk for døve, døvblinde og hørselshemmede	Nav, gratis for arbeidsgiveren	Folketrygdloven § 10-7 bokstav f og g
Bil til og fra arbeidet	Nav, behovsprøvd tilskudd inntil 175 603 kr	Bilstønadsforskriften

Inkluderingstilskuddet dekker ikke hjelpemidler som kan dekkes etter § 10-5. De to ordningene går altså ikke i hverandre: Det som er et hjelpemiddel for deg, søker du om hos hjelpemiddelsentralen. Det som er arbeidsgiverens ekstrakostnad ved å tilrettelegge, kan arbeidsgiveren søke tilskudd til.

Hvor langt arbeidsgiverens plikt rekker, og hva du kan kreve, står i artikkelen om arbeidsgivers tilretteleggingsplikt.

Inkluderingstilskudd: når arbeidsgiveren får dekket ekstrautgiftene

Inkluderingstilskudd er penger til arbeidsgiveren, ikke et hjelpemiddel til deg. Tilskuddet dekker arbeidsgiverens dokumenterte tilleggskostnader ved å tilrettelegge en arbeidsplass, opp til 160 400 kr. Det er arbeidsgiveren som søker, og Nav må godkjenne tilskuddet på forhånd. Reglene står i forskrift om arbeidsmarkedstiltak (tiltaksforskriften) kapittel 11.

Hvem kan arbeidsgiveren få tilskudd for?

Tilskuddet henger sammen med at du får bistand fra Nav for å komme i eller stå i arbeid. Det kan gis når du er i et arbeidsmarkedstiltak på arbeidsplassen, for eksempel arbeidstrening, mentor, funksjonsassistanse, midlertidig eller varig lønnstilskudd eller varig tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv. Det kan også gis når en virksomhet ansetter deg og du har et særskilt tilretteleggingsbehov i den konkrete jobben, eller når du har en tilretteleggings- og oppfølgingsavtale med Nav. Tilskuddet kan kombineres med for eksempel arbeidstrening eller lønnstilskudd.

Hva dekker inkluderingstilskuddet?

Forskriften § 11-3 lister opp tilleggsutgifter tilskuddet kan dekke:

• vurdering av funksjonsevnen din eller tilretteleggingsbehovet på arbeidsplassen
• en ekstra arbeidsplass, for eksempel kontormøbler
• personlig utstyr som arbeidstøy, vernesko og databriller
• gjenstander, arbeidshjelpemidler og tilpasninger som ikke kan dekkes etter folketrygdloven § 10-5
• programvare og teknologisk utstyr som du skal bruke
• merutgifter til forsikring, lisenser og sertifisering
• ekstern opplæring du trenger for å gjøre jobben

Utgifter virksomheten uansett ville hatt ved en ansettelse, dekkes ikke. Tilskuddet gis heller ikke når utgiftene dekkes gjennom andre ordninger, og medisinsk behandling dekkes ikke. Det som er et hjelpemiddel for deg etter § 10-5, søker du altså om hos hjelpemiddelsentralen, slik tabellen over viser.

Slik får arbeidsgiveren tilskuddet

1. Avtale. Arbeidsgiveren eller en Nav-veileder oppretter en avtale om inkluderingstilskudd. Du må være tilknyttet et Nav-kontor. Du, arbeidsgiveren og Nav må godkjenne avtalen før tiltaket begynner.
2. Tilskuddsbrev. Når tilskuddet er innvilget, får virksomheten et tilskuddsbrev i Altinn som viser beløpet.
3. Refusjon. Arbeidsgiveren legger ut og krever refusjon etter at kostnaden har påløpt, senest to måneder etterpå. Gjelder det et kurs eller en annen tjeneste over tid, må perioden være avsluttet først. Kravet sendes på papir sammen med dokumentasjon.

Vil du vite om tilskuddet kan være aktuelt for deg, ber Nav deg kontakte Nav-kontoret der du bor.

Hvilke hjelpemidler er vanlige på jobb?

Nav deler hjelpemidlene inn etter type vanske: sansetap, bevegelsesvansker, kognitive vansker og vansker med tale og språk. På arbeidsplassen er dette typiske eksempler:

• Sitte og stå: spesialtilpassede arbeidsstoler, ståstoler og bord. Mer om dem i artikkelen om arbeidsstol og sittehjelpemidler.
• Syn: forstørrelse, skjermleser og leselist med punktskrift.
• Hørsel: lytteutstyr og teleslynge til møter.
• PC og styring: spesialprogramvare, alternative tastatur og mus, og øyestyring for den som ikke kan bruke hendene.
• Kognisjon: hjelpemidler for struktur, planlegging og påminnelser.

Har du nedsatt syn, nedsatt hørsel, både syns- og hørselstap eller kognitive vansker, kan hjelpemiddelsentralen også gi arbeidsrettet veiledning. Da er det Nav-kontoret ditt som henviser deg.

Mottar du uføretrygd? Dette sier den nye 0,4 G-regelen

Har du 100 prosent uføretrygd, kan du bare få hjelpemidler til arbeid hvis det er sannsynlig at du vil tjene mer enn 40 prosent av grunnbeløpet i året. Regelen er nytt fjerde ledd i § 10-5. Det trådte i kraft 1. oktober 2026, med virkning fra 1. januar 2026. Ordlyden er:

«Til en person som mottar uføretrygd og har en uføregrad på 100 prosent, kan det bare ytes stønad etter denne paragrafen dersom det er sannsynlig at stønaden vil føre til at personens pensjonsgivende inntekt vil overstige 40 prosent av grunnbeløpet per kalenderår.»

Med grunnbeløpet fra 1. mai 2026 (136 549 kr) tilsvarer 0,4 G omtrent 54 600 kr i året. Tidligere var regelen strengere: Uføretrygdede kunne bare få stønad hvis det var sannsynlig at uføretrygden ville falle bort eller bli redusert. Endringen henger sammen med at fribeløpet for uføre ble økt.

To ting er verdt å merke seg:

• Regelen gjelder bare 100 prosent uføregrad. Har du gradert uføretrygd og jobber ved siden av, gjelder de vanlige vilkårene.
• Den gjelder bare hjelpemidler til arbeid. Hjelpemidler til dagliglivet etter § 10-6 påvirkes ikke.

Samme ledd sier at den som mottar avtalefestet pensjon (AFP) som det godskrives pensjonspoeng for, ikke kan få stønad til arbeidshjelpemidler. Hvordan arbeid og uføretrygd ellers spiller sammen, er godt forklart på søsternettstedet Uføretrygd.com om hjelpemidler når du er ufør.

Slik søker du om hjelpemidler til jobben

Til jobb er det ikke kommunen som søker for deg, slik den ofte gjør for hjelpemidler i hjemmet. Du søker selv, gjerne sammen med arbeidsgiveren. Denne rekkefølgen gir minst stopp:

1. Snakk med arbeidsgiveren. Fortell hva som er vanskelig i jobben. Du trenger ikke oppgi diagnose, men behovet må komme fram.
2. Få behovet kartlagt. Har virksomheten bedriftshelsetjeneste, kan den vurdere behovet og hjelpe med søknaden. Har den ikke det, kan Nav-kontoret gi deg en arbeidsplassvurdering med fysioterapeut eller ergoterapeut.
3. Ta kontakt med hjelpemiddelsentralen ved behov. Arbeidsgiveren, bedriftshelsetjenesten eller du selv kan kontakte sentralen for hjelp til utredning, og sentralen kan hjelpe deg med å fylle ut søknaden. Finn sentralen for ditt fylke med kommuneoppslaget.
4. Fyll ut søknaden og tilleggsskjemaet T12. Søknadsskjemaet finner du i Navs skjemaoversikt. Når hjelpemiddelet skal brukes på jobb, krever Nav i tillegg skjemaet T12.
5. Signer selv. Søknader uten underskrift er ikke gyldige.

Er du arbeidssøker eller mottar AAP, går du via veilederen din på Nav-kontoret, som kontakter hjelpemiddelsentralen sammen med deg.

Nav oppga 5. oktober 2026 en forventet saksbehandlingstid på 21 dager for hjelpemidler til arbeidslivet. Leveringstiden kommer i tillegg. Tallene endres, så sjekk Navs side for saksbehandlingstider før du planlegger oppstart i ny jobb.

Sjekkliste før møtet med arbeidsgiveren eller bedriftshelsetjenesten

• Hvilke arbeidsoppgaver tar lengre tid, gir smerter eller lar seg ikke gjøre?
• Når på dagen eller i hvilke situasjoner er det verst: ved skjermen, i møter, på reise, ved løft?
• Hva har du allerede prøvd, og hva hjalp?
• Har du en uttalelse fra lege, ergoterapeut eller annen fagperson om funksjonsnedsettelsen og hvor lenge den varer?
• Hva kan arbeidsgiveren endre uten utstyr, for eksempel arbeidstid, pauser eller fordeling av oppgaver?
• Hvem tar ansvar for opplæring og oppfølging når hjelpemiddelet kommer?

Hjelpemidler i oppfølgingsplanen når du er sykmeldt

Er du sykmeldt, skal arbeidsgiveren sammen med deg lage en oppfølgingsplan senest når du har vært helt eller delvis borte fra jobben i fire uker. Det følger av arbeidsmiljøloven § 4-6 tredje ledd. Planen skal blant annet inneholde aktuelle tiltak i arbeidsgiverens regi og aktuelle tiltak med bistand fra myndighetene. Et hjelpemiddel fra Nav er nettopp et slikt tiltak.

Senest innen sju uker skal arbeidsgiveren innkalle til dialogmøte hvis du er helt borte fra jobben. Bedriftshelsetjenesten og Nav kan kalles inn hvis du eller arbeidsgiveren ønsker det. Tar du opp hjelpemidler allerede her, kan søknaden ligge hos hjelpemiddelsentralen før du skal tilbake i jobb.

Når du bytter jobb, slutter eller hjelpemiddelet går i stykker

Lånte hjelpemidler til arbeid kan du ha så lenge arbeidsforholdet varer, og du kan ta dem med deg til en ny arbeidsgiver. Ved ny jobb kan det være lurt å få vurdert behovet på nytt, fordi en ny arbeidsplass kan kreve noe annet.

Hjelpemiddelet er folketrygdens eiendom. Trenger du det ikke lenger, skal det leveres tilbake.

Går noe i stykker, gjelder en annen regel enn for hjelpemidler i hjemmet: Har du fått hjelpemidler til arbeidsplassen, kontakter du den som leverte utstyret. For hjelpemidler hjemme går reparasjon som regel via kommunen.

Personlig hjelp i jobben: assistent, lesehjelp og tolk

Noen behov løses ikke med en ting. Da finnes tre ordninger der Nav betaler for en person:

• Funksjonsassistanse gir praktisk hjelp hvis du har en omfattende fysisk funksjonsnedsettelse eller er blind eller sterkt svaksynt. Arbeidsgiveren søker.
• Lese- og sekretærhjelp dekker lesing og skrivearbeid for blinde og svaksynte, med så mange timer som jobben krever.
• Tolk for døve, døvblinde og hørselshemmede bestilles fra Navs tolketjeneste og er gratis for arbeidsgiveren.

Studerer du, gjelder egne regler for hvem som tilrettelegger. Se hjelpemidler for studenter.

Hvis du får avslag

Du kan klage på et skriftlig vedtak. Klagefristen er seks uker etter folketrygdloven § 21-12, og den står i vedtaket. Klagen sendes til hjelpemiddelsentralen, som vurderer saken på nytt. Får du ikke medhold, går saken videre til Nav klageinstans.

Er du fortsatt uenig, kan du anke til Trygderetten. I dag sendes anken via Nav klageinstans. Fra 1. januar 2027 sendes den direkte til Trygderetten. Hvordan du skriver klagen, står i artikkelen om klage på vedtak om hjelpemidler.