Hjelpemidler etter hjerneslag: kommunen først, så Nav

De første hjelpemidlene etter et hjerneslag får du som regel fra kommunen, ikke fra Nav. Når du skrives ut fra sykehuset og trenger hjelp hjemme, melder sykehuset fra til kommunen. Kommunen kartlegger hva du trenger, både av tjenester, tilrettelegging av boligen og hjelpemidler. Det står på Helsenorge, i en tekst som Helsedirektoratet har kvalitetssikret.

Nav hjelpemiddelsentral kommer inn når funksjonsnedsettelsen er varig. Nav regner den som varig når den varer i mer enn to år. Rett etter et slag vet ofte ingen hvor mye som kommer tilbake, og derfor er det kommunens korttidslager som dekker de første månedene. Viser det seg at behovet blir varig, søker kommunen hjelpemidlene fra Nav for deg.

Hvorfor er det to systemer?

Fordi ansvaret er delt etter hvor lenge du trenger hjelpemiddelet. Helsedirektoratet skriver at kommunen har ansvaret for «enklere hjelpemidler ved kortvarige behov inntil to år». Ved lengre behov er det Nav som skaffer og finansierer hjelpemiddelet, men kommunen har fortsatt ansvaret for å vurdere behovet ditt.

Fase	Hvem låner ut	Hvem du kontakter
På sykehuset	Sykehuset (utstyr til behandling)	Slagenheten
Første tid hjemme, uavklart varighet	Kommunens hjelpemiddellager	Ergoterapeut eller hjelpemiddelkontakt i kommunen
Varig behov (over to år)	Nav hjelpemiddelsentral	Kommunen søker for deg
Medisinsk utstyr til behandling hjemme	Helseforetaket	Lege ved sykehuset

Hele ansvarsdelingen står i artikkelen kommunen eller Nav: hvem har ansvaret?

Fra sykehuset til hjemmet

Overgangen er der mange opplever at ting stopper opp. Det er lettere hvis hjelpemidlene er på plass dagen du kommer hjem, og ikke en uke etter. Spør derfor tidlig under sykehusoppholdet om sykehuset har meldt fra til kommunen, og hvem i kommunen som har fått saken.

Helsenorge skriver at slagenheten i løpet av den første uken gjør en tverrfaglig vurdering av hva du trenger videre. Går du videre til rehabilitering eller et korttidsopphold før du kommer hjem, er det lurt å stille de samme spørsmålene der.

Nav hjelpemiddelsentral prioriterer noen saker når det haster. Utskriving fra sykehus som ikke kunne planlegges, er ett av kriteriene Nav oppgir. Hasten kan bare meldes av kommunalt ansatte i den digitale søknaden, så du kan ikke selv be Nav om hastebehandling. Mer om dette står i få hjelpemidler på plass før du kommer hjem fra sykehus.

Hvilke hjelpemidler er vanlige etter et slag?

Det kommer an på hvilke følger slaget har gitt. Helsenorge lister blant annet lammelser eller dårlig styring i en arm eller et bein, vansker med å snakke, problemer med synet, trøtthet, redusert hukommelse og vansker med daglige gjøremål som å kle på seg, koke kaffe eller handle. Tabellen viser hvilke hjelpemidler som finnes for slike vansker, og hvem som vanligvis dekker dem.

Vanske	Eksempler på hjelpemidler	Hvem dekker
Gange og balanse	Rullator, gåbord, manuell rullestol	Kommunen kortvarig, Nav ved varig behov
Bad og toalett	Dusjkrakk eller dusjstol, toalettforhøyer, toalettarmstøtte	Kommunen kortvarig, Nav ved varig behov
Seng og forflytning	Elektrisk seng, glidebrett, dreieskive	Kommunen (begrenset), Nav ved varig behov
Tale og språk (afasi)	Enkle talemaskiner, digitale kommunikasjonshjelpemidler	Nav. Krever blant annet notat fra logoped eller epikrise
Hukommelse og planlegging	Digital kalender, dagsplanlegger, komfyrvakt	Nav ved varig behov. Smarttelefon og nettbrett dekkes ikke
Syn	Forstørrelse, lese-TV, lyd- og talehjelpemidler	Nav. Første søknad krever dokumentasjon fra øyelege
Små ting i hverdagen	Gripetang, strømpepåtrekker	Kjøpes som regel selv

Det er ergoterapeuten eller fysioterapeuten i kommunen som vurderer hva som passer for deg. Denne oversikten er ikke en anbefaling, men en hjelp til å vite hva du kan spørre om.

Når språket er rammet

Afasi gjør det vanskelig å si fra om hva man trenger, og det gjør søknadsprosessen tyngre. Nav låner ut både enkle talemaskiner med innspilte beskjeder og digitale kommunikasjonshjelpemidler med symboler og talesyntese. Nav skriver at papirbaserte løsninger bør være prøvd først, og at søknaden må ha dokumentasjon, for eksempel et notat fra logoped eller en epikrise. Les mer i kommunikasjonshjelpemidler (ASK).

De usynlige følgene

Helsenorge skriver at de usynlige følgene av et slag ofte oppleves som vanskeligere enn de synlige. Hukommelse, oppmerksomhet og utmattelse vises ikke på en rullator. Nevn dem likevel for ergoterapeuten. Det finnes kognitive hjelpemidler som kalendere og påminnere, og en komfyrvakt kan gjøre det tryggere å være alene på kjøkkenet.

Hvor mange får faktisk hjelp?

Færre enn mange tror. Helsenorge gjengir tall fra Norsk hjerneslagregister for 2022: Over halvparten av de slagrammede sa at de ikke fikk hjelp til daglige gjøremål tre måneder etter slaget. Nær én av fire fikk hjelp av familien, og én av ti fikk hjelp i institusjon.

Tallene sier ikke om de som ikke fikk hjelp, trengte det. Men de viser at familien ofte bærer mye. Er det du som er pårørende, har kommunen plikt til å tilby støtte når omsorgsarbeidet er særlig tyngende. Det står mer om det i artikkelen for pårørende som hjelper noen å få hjelpemidler.

Individuell plan og koordinator

Trenger du flere tjenester over tid, har du rett til en individuell plan og skal få tilbud om en koordinator. Det skriver Helsenorge om livet etter hjerneslag. Koordinatoren er én fast person i kommunen som holder oversikt, og det er nyttig når fysioterapeut, ergoterapeut, logoped, hjemmesykepleie og Nav alle har en bit av saken.

Kommunens plikt til å sørge for hjelpemidler står i forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator § 9: «Kommunen skal sørge for formidling av nødvendige hjelpemidler og for å tilrettelegge miljøet rundt den enkelte pasient og bruker.»

Når behovet blir varig

Etter noen måneder blir det som regel tydeligere hva som kommer tilbake. Er det sannsynlig at vanskene varer i mer enn to år, kan kommunen søke Nav hjelpemiddelsentral om hjelpemidlene. Da byttes ofte korttidsutstyret ut med et hjelpemiddel som er tilpasset deg. Slik foregår det:

1. Ergoterapeuten eller fysioterapeuten i kommunen kartlegger behovet og prøver ut hjelpemidler med deg.
2. Kommunen fyller ut søknaden. Du signerer selv, eller gir fullmakt.
3. Nav oppga en forventet saksbehandlingstid på 17 dager for hjelpemidler til dagliglivet (per 5.10.2026). Leveringstiden kommer i tillegg.
4. Hjelpemiddelet leveres til kommunen, som monterer, tilpasser og lærer deg å bruke det.

Hele prosessen er beskrevet i slik får du hjelpemidler. Hjelpemidlene fra Nav er et utlån. De er folketrygdens eiendom og skal leveres tilbake når du ikke trenger dem lenger.

Sjekkliste før du kommer hjem

Disse spørsmålene er nyttige å ha med i samtalen med sykehuset og kommunen:

• Har sykehuset meldt behovet mitt til kommunen, og hvem har saken der?
• Kommer ergoterapeuten hjem og ser på boligen, før eller like etter at jeg kommer hjem?
• Hva kan jeg låne fra kommunens korttidslager, og hvem henter det?
• Koster lånet noe i min kommune? Noen kommuner tar gebyr for transport, andre er gratis.
• Hvem kontakter jeg hvis et hjelpemiddel ikke passer?
• Har jeg rett til en individuell plan og en koordinator?
• Hvem vurderer om behovet blir varig, og når?