Kan jeg få hjelpemidler? Ja, hvis behovet varer over to år

Ja, du kan få hjelpemidler fra Nav hvis funksjonsevnen din er vesentlig og varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte, og hjelpemiddelet er nødvendig og hensiktsmessig for deg. I tillegg må du være medlem av folketrygden og oppholde deg i Norge. Nav regner en funksjonsnedsettelse som varig når den varer i mer enn to år. Det finnes ingen øvre aldersgrense for hjelpemidler i dagliglivet.

Trenger du et hjelpemiddel for en kortere periode, for eksempel noen måneder etter en operasjon, er det kommunen du skal kontakte, ikke Nav. Det samme gjelder i mange tilfeller hvis du bor på sykehjem. Denne artikkelen handler ikke om selve søknaden, men om hva som skal være på plass for at du i det hele tatt har krav på et hjelpemiddel.

Hva sier loven?

Retten til hjelpemidler står i folketrygdloven kapittel 10. Den viktigste regelen for de fleste er § 10-6, som gjelder dagliglivet. Første ledd lyder slik, ordrett fra Lovdata:

«Når et medlem har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte, ytes det stønad etter § 10-7.»

Andre ledd sier at stønaden gis til tiltak «som er nødvendige og hensiktsmessige for å bedre medlemmets funksjonsevne i dagliglivet eller for at vedkommende skal kunne bli pleid i hjemmet». Den siste delen betyr at et hjelpemiddel også kan gis fordi det gjør pleien hjemme mulig, for eksempel en personløfter som de pårørende eller hjemmesykepleien bruker.

For hjelpemidler på jobben gjelder § 10-5. Den krever at evnen til å utføre inntektsgivende arbeid er «varig nedsatt», eller at mulighetene til å velge yrke eller arbeidsplass er «vesentlig innskrenket».

Paragraf	Hva den handler om
§ 10-1	Formålet: å kompensere for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet
§ 10-3	Du må oppholde deg i Norge (med unntak)
§ 10-4	Alder: krav om arbeidshjelpemidler må settes fram før 67 år; bil etter § 10-6 krever at vilkårene var oppfylt før 70 år
§ 10-5	Hjelpemidler i arbeidslivet
§ 10-6	Hjelpemidler i dagliglivet
§ 10-7	Stønadsformene: utlån av, tilskudd til eller lån til hjelpemidler, høreapparat, førerhund, tolkehjelp, bil, ortopediske hjelpemidler m.m.
§ 10-8	Nav dekker ikke det som hører under en annen lov, for eksempel kommunens eller skolens ansvar

Detaljene står i hjelpemiddelforskriften (FOR-1997-04-15-318). Den slår fast at hjelpemidler lånes ut gjennom hjelpemiddelsentralen, og at hjelpemiddelet «er folketrygdens eiendom og skal leveres tilbake når det ikke lenger er i bruk». Du eier altså ikke hjelpemiddelet, du låner det så lenge du trenger det.

Vilkår 1: Sykdom, skade eller lyte

Funksjonsnedsettelsen må komme av sykdom, skade eller lyte. Det høres strengt ut, men begrepene er vide. Navs rundskriv til kapittel 10 sier at både medfødte og ervervede sykdommer og skader, «både legemlige og psykiske», omfattes. Lyte betyr her medfødte legemlige mangler og psykisk utviklingshemning.

Du trenger ikke en bestemt diagnose for å få et bestemt hjelpemiddel. Det er hva du klarer og ikke klarer i hverdagen som avgjør hvilket hjelpemiddel du får. Men for noen hjelpemidler stiller Nav krav om dokumentasjon fra lege eller spesialist, for eksempel øyelege for synshjelpemidler og øre-nese-hals-spesialist for høreapparat. Les mer om dette i artikkelen om hjelpemidler uten diagnose.

Vilkår 2: Vesentlig og varig nedsatt funksjonsevne

Funksjonsevnen må være både vesentlig og varig nedsatt. Begge deler må være oppfylt.

• Varig: Loven sier ikke hvor lenge. Det er Nav som har lagt til grunn at varig betyr mer enn to år. På nav.no står det at funksjonsvanskene må være varige, og at det vil si «en varighet på over to år».
• Vesentlig: Her ser Nav på hva funksjonsnedsettelsen betyr for akkurat deg. Navs rundskriv sier at det som er vesentlig for én person, ikke nødvendigvis er like vesentlig for en annen, og at det er «den enkeltes behov for hjelp» som avgjør.

Funksjonsevnen vurderes ut fra hvordan du klarer dagligdagse gjøremål: å kommunisere med folk rundt deg, personlig hygiene, å bevege deg og flytte deg, og å stelle hjem og barn. Hvordan Nav tolker de to ordene, og hva som skjer når du er i tvil om varigheten, står i artikkelen om varig og vesentlig nedsatt funksjonsevne.

Vilkår 3: Hjelpemiddelet må være nødvendig og hensiktsmessig

Selv om du har en varig funksjonsnedsettelse, får du bare det hjelpemiddelet som faktisk trengs. Departementet har forklart ordene slik i lovforarbeidene fra 2026 (Prop. 62 L), og Navs rundskriv sier det samme:

• Nødvendig betyr at behovet ikke kan løses på en annen måte, for eksempel med et rimeligere hjelpemiddel eller et annet tiltak. Rundskrivet sier rett ut at det «ikke [er] den optimale løsningen som dekkes».
• Hensiktsmessig betyr at du kan bruke hjelpemiddelet, og at det løser problemet du har søkt hjelp til. Det må også være avklart at noen gir deg nødvendig opplæring og oppfølging.

I praksis betyr dette at Nav velger blant produktene på sine rammeavtaler. Når du signerer søknaden, bekrefter du blant annet at du ikke kan kreve et ubrukt hjelpemiddel eller et bestemt merke.

Hva Nav ikke dekker

Nav skriver at et hjelpemiddel «er spesialutviklet for personer med ulike funksjonsnedsettelser», og at du ikke får låne det som er vanlig for folk flest å ha, eller som fås i vanlig handel. Hjelpemiddelforskriften sier også at det ikke gis stønad til hvitevarer, brunevarer og alminnelig kjøkkenutstyr. Enkle ting som gripetang og strømpepåtrekker må du som regel kjøpe selv.

For rimelige, spesialutviklede produkter som ikke finnes i hjelpemiddelsentralens sortiment, kan du søke Nav om tilskudd til rimelige hjelpemidler. Det er et fast beløp på 2 210 kr (sats fra 1.1.2026), og du kan få et nytt tilskudd etter fire år.

Vilkår 4: Medlemskap i folketrygden og opphold i Norge

Du må være medlem av folketrygden. Bor du i Norge og oppholdet er ment å vare minst tolv måneder, er du som hovedregel pliktig medlem. Det avgjørende er ikke statsborgerskap. Nav skriver at det ikke er avgjørende om du er norsk statsborger, registrert i folkeregisteret eller betaler skatt til Norge.

I tillegg sier § 10-3 at du må oppholde deg i Norge. Du kan ta med hjelpemidler på ferie og opphold i utlandet som er kortere enn tolv måneder, men flytter du ut av landet, er hovedregelen at hjelpemidlene skal leveres tilbake. Unntakene for studenter, statsansatte og pensjonister som flytter, står i artikkelen om medlemskap og opphold i utlandet.

Er det en aldersgrense?

Nei, ikke for hjelpemidler i dagliglivet. Nav skriver at hjelpemiddelet skal kompensere for funksjonstap «uavhengig av alder». En person på 90 år har samme rett som en på 40, så lenge vilkårene er oppfylt. Les mer i artikkelen om hjelpemidler for eldre.

Noen aldersgrenser finnes likevel:

Ordning	Aldersregel	Kilde
Hjelpemidler i dagliglivet	Ingen øvre grense	Ftrl. § 10-6, nav.no
Hjelpemidler i arbeidslivet	Kravet må settes fram før du fyller 67 år	Ftrl. § 10-4 første ledd
Stønad til bil etter § 10-6	Vilkårene må ha vært oppfylt før du fylte 70 år	Ftrl. § 10-4 andre ledd
Hjelpemidler til trening, stimulering og aktivisering	Under 26 år	Hjelpemiddelforskriften § 2 tredje ledd
Aktivitetshjelpemidler over 26 år	Over 26 år, egenandel 10 %. Rammen for 2026 er brukt opp, så nye søknader i 2026 får avslag, og slike avslag kan ikke påklages.	FOR-2014-06-25-865, nav.no
Briller til barn	Under 18 år	Ftrl. § 10-7 a

Mottar du 100 % uføretrygd, gjelder en egen regel for hjelpemidler på jobben fra 1. oktober 2026: Nav kan bare gi stønad etter § 10-5 hvis det er sannsynlig at den gjør at den pensjonsgivende inntekten din blir over 40 % av grunnbeløpet per år.

Når er det kommunen og ikke Nav som har ansvaret?

Selv om du fyller vilkårene, er det ikke alltid Nav som skal betale. Folketrygdloven § 10-8 sier at retten faller bort i den utstrekning noe hører inn under en annen lov. Slik er ansvaret fordelt i de vanligste situasjonene:

Situasjon	Hvem har ansvaret
Kortvarig behov (under to år), for eksempel etter et beinbrudd	Kommunen. Nav skriver: «Har du behov for kortvarig utlån av hjelpemidler, må du ta kontakt med din kommune.»
Varig behov hjemme	Nav hjelpemiddelsentral låner ut. Kommunen kartlegger behovet og hjelper deg å søke.
Bor på sykehjem eller annen institusjon	Institusjonen har ansvar for utstyr til pleien, som seng og personløfter. Nav dekker personlige hjelpemidler, som egen rullestol.
Bor i omsorgsbolig	Som andre hjemmeboende. Omsorgsbolig regnes som vanlig bolig.
Skole og barnehage	Kommunen søker. Pedagogisk utstyr er skolens ansvar.
Arbeidsplassen	Arbeidsgiveren har tilretteleggingsplikt. Nav kan gi hjelpemidler ved varig funksjonsnedsettelse.
Medisinsk utstyr til behandling (CPAP, oksygen, insulinpumpe)	Helseforetaket (sykehuset), ikke Nav

Kommunens rolle stopper ikke ved to år. Helsedirektoratet skriver at kommunens «sørge-for-ansvar gjelder uavhengig av varigheten av behovet». Også når det er Nav som skaffer og betaler hjelpemiddelet, er det kommunen som vurderer behovet, prøver ut, monterer og lærer deg å bruke det. Hele ansvarsdelingen står i artikkelen kommunen eller Nav, og reglene for sykehjem i hjelpemidler på sykehjem og i institusjon.

Sjekkliste: dette må være på plass

Går du gjennom punktene under før du kontakter kommunen, vet du om saken hører hjemme hos Nav, og hva du bør ha klart.

1. Årsaken: Funksjonsnedsettelsen skyldes sykdom, skade eller en medfødt tilstand, fysisk eller psykisk.
2. Varigheten: Behovet ventes å vare mer enn to år, eller er permanent. Er det kortere, er det kommunen som låner ut.
3. Konsekvensen: Du kan beskrive konkret hva du ikke lenger klarer, for eksempel å reise deg fra stolen, dusje trygt eller gå til butikken.
4. Behovet kan ikke løses enklere: Et rimeligere hjelpemiddel, et produkt fra vanlig handel eller en annen ordning dekker ikke behovet.
5. Du kan bruke hjelpemiddelet: Du, eller den som hjelper deg, klarer å bruke det trygt, og noen har tatt ansvar for opplæring og oppfølging.
6. Medlemskapet: Du bor i Norge og er medlem av folketrygden, og du skal ikke flytte ut av landet.
7. Ansvaret: Behovet hører ikke inn under sykehjemmet, skolen, arbeidsgiveren eller sykehuset.
8. Signaturen: Du kan signere søknaden selv, eller en annen kan gjøre det med fullmakt. Søknader som ikke er underskrevet, kan ikke behandles.

Slik kommer du videre

Gjelder det hjelpemidler hjemme, er første steg nesten alltid å kontakte kommunen din. Nav anbefaler at en kommunal ergoterapeut eller hjelpemiddelformidler kartlegger behovet og fyller ut søknaden sammen med deg. Du har likevel rett til å søke selv. Prosessen fra første kontakt til hjelpemiddelet står i hjemmet ditt, finner du i slik får du hjelpemidler.

Gjelder det jobb eller høyere utdanning, kan du, arbeidsgiveren eller bedriftshelsetjenesten ta kontakt med hjelpemiddelsentralen direkte.

Får du nei, får du alltid avslaget skriftlig, og du kan klage innen seks uker. Les gjennom begrunnelsen og se hvilket vilkår Nav mener ikke er oppfylt. Det står mer om det i artikkelen om avslag på hjelpemiddel.

Har du også andre ekstrautgifter på grunn av sykdom, kan det være aktuelt å se på grunnstønad og andre ordninger. Søsternettstedet Trygderettigheter.com har en oversikt over ordninger ved ekstra utgifter på grunn av sykdom.