Et hjelpemiddel kan være alt fra en dusjstol til en elektrisk rullestol, en lupe eller en kalender som minner deg på avtaler. Hjelpemidlene er sortert etter hva de hjelper med: å gå og bevege seg, forflytning og seng, bad og toalett, hverdagen, syn, hørsel, kommunikasjon og hukommelse, ortopedi, og bil og fritid. Hver artikkel forteller hva hjelpemiddelet er, hvem som dekker det og hvordan du får det. Oversikten over alle gruppene står i hvilke hjelpemidler som finnes.
Ikke alt kommer fra Nav. Har du bare behov en kort periode, er det kommunen som låner ut. Sykehuset har ansvaret for behandlingshjelpemidler som CPAP og oksygen. Noen små hjelpemidler dekker ingen, for eksempel gripetang og strømpepåtrekker, som du kjøper selv. Artiklene sier det rett ut når svaret er nei.
Mange begynner med rullator, dusjstol, elektrisk rullestol og høreapparat. Trygghetsalarm er en kommunal tjeneste, ikke et Nav-hjelpemiddel, og det er forklart i artikkelen om trygghetsalarm.
Under bil og fritid finner du stønad til bil og aktivitetshjelpemidler. For voksne over 26 år er rammen for aktivitetshjelpemidler brukt opp for 2026, og det står hva det betyr for nye søknader. Vil du se de konkrete produktene Nav har avtale om, bruker du Navs produktsøk, som er forklart i hjelpemiddeldatabasen og FinnHjelpemiddel.
Oversikt
Hvilke hjelpemidler finnes? Hovedgruppene og hvem som dekker
Hjelpemidler finnes for nesten alt i hverdagen: å gå, sitte, vaske seg, se, høre, huske og snakke. Hvem som låner dem ut, avhenger mest av hvor lenge du trenger dem.
Hjelpemiddeldatabasen er nå FinnHjelpemiddel: slik søker du
Den gamle adressen virker fortsatt, men sender deg videre til Navs nye produktsøk. Her er det du trenger for å finne frem og forstå det du ser.
Gå og bevege seg
Hvordan få krykker? Lån av kommunen eller kjøp for 180–270 kr
Om du får låne krykker, avhenger av hvor du bor. Noen kommuner låner ut gratis, noen tar depositum eller leie, og flere ber deg kjøpe selv.
Rullator: lån av kommunen, Nav eller kjøp for 1 800–7 900 kr
Hvem du skal spørre om rullator, avhenger av hvor lenge du trenger den. Her er forskjellen på inne- og uterullator, hva kommunen og Nav gjør, og hva det koster å kjøpe selv.
Gåbord og prekestol: støtte når rullatoren ikke er nok
Prekestol, gåbord og underarmsrullator er tre navn på nesten det samme hjelpemiddelet. Her er hva det er, hvordan det skiller seg fra en vanlig rullator, og hvordan du får låne et.
Manuell rullestol: typer, tilpasning og slik søker du Nav
En manuell rullestol er ikke bare en rullestol. Her er typene, hva tilpasningen går ut på, og hvordan du får en fra kommunen eller Nav hjelpemiddelsentral.
Elektrisk rullestol: slik virker den, og slik søker du Nav
En elektrisk rullestol gir deg rekkevidde og frihet når armene eller kreftene ikke strekker til. Her er hvordan stolen virker, hvem som kan få den, og hva opplæringen går ut på.
El-scooter for bevegelseshemmede: hvem får den fra Nav?
En el-scooter for bevegelseshemmede er noe helt annet enn en elsparkesykkel. Her er hvem som kan låne en av Nav, hvordan den virker, og hva du må passe på i hverdagen.
Tilpasset sykkel fra Nav: hvem får, og hvorfor ikke el-sykkel?
Om du kan få en tilpasset sykkel fra Nav, avhenger mest av alderen din og hva sykkelen skal brukes til. Her er reglene for barn, unge og voksne, og hvorfor el-sykkel nesten aldri dekkes.
Ståstativ: hva det er, og hvem som kan få det fra Nav
Et ståstativ gjør det mulig å stå oppreist for deg som ikke klarer det på egen hånd. Her er hvordan det virker, hvem Nav låner det ut til, og hvordan du søker.
Spesialvogn og seteinnsats fra Nav: for barn og voksne
Når barnet er for stort for en vanlig barnevogn, eller en voksen ikke kan bruke rullestol, kan Nav låne ut en spesialvogn. Små barn kan få en seteinnsats til barnevognen familien har kjøpt.
Forflytning, seng og sitte
Personløfter fra Nav: mobil først, takheis krever 240 cm
En personløfter gjør forflytning mellom seng, stol og toalett tryggere for både deg og den som hjelper. Her er forskjellen på mobil løfter og takheis, hva seilet betyr, og hvordan søknaden går.
Glidebrett, dreieskive og glidelaken: hvem låner dem ut?
De små forflytningshjelpemidlene gjør det lettere å komme seg fra seng til stol eller snu seg i sengen. Her er hva de heter, hvordan de virker, og hvem du spør.
Elektrisk seng hjemme: Nav låner ut, madrassen kjøper du selv
En elektrisk seng kan heves, senkes og vinkles, og gjør stell og forflytning lettere. Slik får du låne en, hva som følger med, og hva du bør vite om sengehest.
Trykksårmadrass og pute: Nav låner ut ved fare for trykksår
Har du trykksår eller står i fare for å få det, kan du låne madrass, overmadrass eller sittepute som fordeler trykket. Her er hvem som dekker hva, og hvordan du søker.
Arbeidsstol og ståstol fra Nav: hjemme, på jobb og på skolen
En arbeidsstol fra Nav kan reguleres mer enn vanlige stoler og tilpasses deg. Slik får du en hjemme, på skolen eller på jobben, og når det er arbeidsgiveren som skal betale.
Løftestol fra Nav: ja, men enklere tiltak må prøves først
En løftestol er en lenestol som løfter deg opp til stående. Nav kan låne deg en, men bare når enklere løsninger ikke er nok. Her er vilkårene, søknaden og alternativene.
Bad og toalett
Dusjstol: lån av kommunen, Nav ved varig behov eller kjøp
En dusjstol eller dusjkrakk er ofte det første hjelpemiddelet på badet. Hvem som låner deg den, avhenger av hvor lenge du trenger den.
Toalettforhøyer: typer, pris fra 650 kr og hvem som låner ut
Et toalett som er for lavt, er en av de vanligste grunnene til at folk trenger hjelp på badet. En toalettforhøyer løser ofte problemet, og den er lett å låne.
Toalettstol (dostol): lån av kommunen eller kjøp fra 1 785 kr
Når veien til badet blir for lang, særlig om natten, kan en toalettstol ved sengen gjøre hverdagen tryggere. Den lånes oftest av kommunen.
Badekarbrett og badekarsete: lån av kommunen i tre måneder
Har du badekar og ikke dusj, kan et brett eller et sete over karet gjøre det mulig å vaske deg sittende. For mange er det likevel en mellomløsning.
Støttehåndtak på badet: som regel må du kjøpe og montere selv
Et håndtak på riktig sted kan være forskjellen på å klare seg selv og å trenge hjelp på badet. Men hvem som betaler, avhenger av hvilket håndtak det er.
Toalett med spyling og tørk: Nav kan låne ut ved varig behov
Klarer du ikke å vaske og tørke deg selv etter toalettbesøket, kan et toalett med spyle- og tørkefunksjon gi deg selvstendigheten tilbake. Det er et fastmontert hjelpemiddel fra Nav.
Hverdagshjelpemidler
Gripetang: Nav dekker den ikke – slik får du en for 160–475 kr
En gripetang lar deg plukke opp ting fra gulvet og nå høye hyller uten å bøye deg eller strekke deg. Den er billig, men du må nesten alltid kjøpe den selv.
Strømpepåtrekker og påkledning: kjøpes selv fra ca. 150 kr
En strømpepåtrekker hjelper deg å få på sokker og strømper uten å bøye deg. Nav og kommunene låner den normalt ikke ut, men noe annen hjelp til påkledning finnes.
Spise- og drikkehjelpemidler: bestikk, grep og hvem betaler
Tykkere grep, kopper som er lette å holde og tallerkener som ikke sklir, kan gjøre måltidet til noe du klarer selv. De fleste slike hjelpemidler kjøper du selv.
Kjøkkenhjelpemidler: hva Nav dekker – og hva du kjøper selv
Små hjelpemidler på kjøkkenet kjøper du som regel selv. De større løsningene, som motorer til benk og overskap, kan Nav låne ut når enklere tiltak ikke er nok.
Lese- og skrivehjelpemidler: programvare, PC og lydbøker
Har du dysleksi, ser dårlig eller har vansker med å holde en penn, finnes det hjelp å få. Hvem som betaler, avhenger av hva vanskene skyldes og om du går på skole, studerer eller jobber.
Servicehund fra Nav: vilkår, søknad og godkjenningsprøve
En servicehund henter ting, åpner dører og hjelper deg med av- og påkledning. Nav låner den ut gratis, men bare ved fysiske funksjonsnedsettelser, og bare så langt årets budsjett rekker.
Grunnmønster og spesialsydde klær: inntil 27 310 kr i året
Passer ikke klær fra butikken på grunn av kroppsformen din, kan Nav betale for et grunnmønster og for at klærne dine blir sydd etter det. Overvekt og omsøm av kjøpte klær dekkes ikke.
Varmehjelpemidler fra Nav: votter, sokker og såler med varme
Blir fingrene eller tærne hvite og blå i kulde, kan Nav låne deg votter, sokker og såler med batterivarme. Du må først ha prøvd rimeligere tiltak, og legen må beskrive anfallene.
Syn
Synshjelpemidler fra Nav: krav om visus 0,33 – slik søker du
Lupe, lese-TV, leselist, talende klokke og hvit stokk lånes gratis fra Nav hjelpemiddelsentral når synet er varig og vesentlig nedsatt. Her er vilkårene, hjelpemidlene og veien fra øyelege til utlevering.
Lupe og lese-TV fra Nav: gratis ved visus 0,33 eller dårligere
Når vanlige briller ikke lenger holder til å lese, finnes det forstørrelse i mange former: fra spesialluper og lupebriller til lese-TV og programvare på PC. Her er typene, hvem som betaler og hvordan du får dem.
Skjermleser og leselist fra Nav: slik virker de, og hvem får
Når du ikke lenger kan lese skjermen med synet, kan du lytte til den eller lese den med fingrene. Her er forklaringen på skjermleser og leselist, og hva Nav dekker.
Førerhund fra Nav: krav om visus 0,05, forkurs og samtrening
En førerhund er et hjelpemiddel etter folketrygdloven, med egne synskrav, mobilitetsopplæring på forhånd og en prøvebasert vei fram til godkjent ekvipasje. Her er vilkårene, prosessen og hva Nav dekker.
Briller til barn fra Nav: 800–5 165 kr per år etter styrke
Trenger barnet briller, trekker optikeren Navs tilskudd fra prisen i butikken. Hvor mye du får, avhenger av brillestyrken, og ved amblyopi gjelder egne satser.
Briller ved øyesykdom: Nav dekker glassene og 780 kr til ramme
Vanlig nærsynthet gir ikke voksne rett til briller fra Nav. Men gir en sykdom eller skade i øyet behov for spesielle glass, linser eller filterbriller, kan Nav dekke det meste.
Hørsel
Hørselshjelpemidler: to veier, via ØNH-lege eller kommunen
Hvor du starter, avhenger av hva du trenger. Høreapparatet går via legen og en øre-nese-hals-spesialist, mens det meste annet utstyret søkes gjennom kommunen og lånes fra Nav hjelpemiddelsentral.
Høreapparat fra Nav: inntil 6 605 kr per apparat i 2026
Nav dekker høreapparatet ditt opp til en fast sats per apparat. Det som koster mer, betaler du selv, med mindre du er under 18 år eller har yrkesskade. Apparatet blir ditt eget.
Teleslynge, FM og lytteutstyr: hjemme, på skolen og i jobb
Lytteutstyr sender lyden fra den som snakker, eller fra TV-en og telefonen, rett til høreapparatet ditt eller til en høyttaler nær deg. Hva du kan låne av Nav, avhenger av om du trenger det hjemme, på skolen eller på jobb.
Varslingshjelpemidler for hørselshemmede: Nav låner dem ut
Hører du ikke dørklokken, røykvarsleren eller vekkerklokken, kan du låne varslingsutstyr fra Nav hjelpemiddelsentral. Det varsler med lys, vibrasjon eller kraftigere lyd.
Tinnitusmaskerer fra Nav: inntil 3 795 kr, og støypropper
Har du hatt tinnitus i over to år, kan Nav dekke en tinnitusmaskerer inntil en fast sats. Støypropper ved lydintoleranse er en egen og strengere ordning, og Nav advarer selv mot å bruke dem for mye.
Cochleaimplantat og BAHA: sykehuset, Nav og grunnstønad
Cochleaimplantat er sykehusets ansvar, også lydprosessoren du bærer utenpå. Benforankret høreapparat er annerledes: Der dekker Nav høreapparatdelen fullt ut, mens selve implantatet er sykehusets.
Kommunikasjon, hukommelse og trygghet
Kommunikasjonshjelpemidler (ASK): fra symbolbok til talemaskin
Når talen ikke strekker til, kan symboler, en enkel talemaskin eller et nettbrett med talesyntese gi personen en stemme. Nav hjelpemiddelsentral låner ut hjelpemidlene ved varig behov, men søknaden krever mer forarbeid enn de fleste andre hjelpemidler.
Kognitive hjelpemidler: dagsplan og påminnere fra Nav
Glemmer du avtaler, mister oversikten over tiden eller kommer ikke i gang med dagen, finnes det hjelpemidler som kan ta over noe av jobben. Nav låner ut spesialutstyr ved varige vansker, men det du kan ordne med en vanlig telefon, må du ordne selv.
Medisindispenser: kommunens tjeneste, ikke Navs hjelpemiddel
En elektronisk medisindispenser piper og lyser når det er tid for medisinen, og varsler hjemmetjenesten hvis du glemmer en dose. Den søkes hos kommunen, ikke hos Nav hjelpemiddelsentral.
Trygghetsalarm: søk kommunen, ikke Nav – priser 2026
Trygghetsalarmen er en knapp du bærer på deg, og som kobler deg til hjelp hele døgnet. Den er ikke et hjelpemiddel fra Nav: du søker hos kommunen, og prisen bestemmer kommunen selv.
GPS ved demens: kommunens tjeneste, og samtykket avgjør
En GPS-alarm kan gjøre det tryggere for en person med demens å gå tur alene, fordi pårørende eller kommunen kan finne vedkommende igjen. Tjenesten søkes hos kommunen, og loven setter klare grenser for når den kan brukes uten samtykke.
Epilepsialarm fra Nav: seng, stol, fall og GPS – og kommunen
Nav hjelpemiddelsentral låner ut alarmer som varsler når du får et anfall, så lenge varselet går til noen i hjemmet ditt. GPS-basert fallalarm ved epilepsi er det eneste unntaket.
Komfyrvakt: Nav ved kognitive vansker, ellers kjøper du selv
Komfyrvakt fra Nav er et hjelpemiddel for deg som glemmer kokeplatene fordi hukommelsen svikter. Har du ikke et slikt behov, kjøper du den selv, og bor du i en nyere bolig, har du kanskje en allerede.
Øyestyring fra Nav: styr PC og nettbrett med øynene
Kan du ikke bruke mus, tastatur eller berøringsskjerm, kan Nav låne deg et øyestyringssystem som lar deg betjene PC eller nettbrett med blikket. Selve maskinen må du som regel ha fra før.
Ortopedi
Ortopediske hjelpemidler: Nav dekker protese, ortose og sko
Ortopediske hjelpemidler følger egne regler. Det er legen og et ortopedisk verksted, ikke kommunen og hjelpemiddelsentralen, som tar deg gjennom søknaden.
Arm- og benprotese fra Nav: ingen egenandel, slik søker du
Veien til en protese går fra legen, via et ortopedisk verksted, til vedtak hos Nav. Her er hvem som gjør hva, og hva du kan få dekket.
Ortoser fra Nav: gratis skinner og korsett, fotseng 250 kr
Ortoser er skinner, korsetter og spesiallagde fotsenger som støtter en svekket kroppsdel. Nav dekker dem når behovet er varig, og legen starter søknaden.
Ortopediske sko: egenandel 741 kr per par, fotseng 250 kr
Nav dekker ortopediske sko og spesiallagde fotsenger når fotproblemene er varige. Hva du betaler selv, avhenger av hvilken type sko du får.
Parykk fra Nav: 6 265, 16 220 eller 50 000 kr i året
Mister du håret på grunn av sykdom eller behandling, kan Nav dekke parykk, hodeplagg eller hårforlengelse hvert kalenderår. Beløpet avhenger av alderen din og hvilken parykk du trenger.
Brystprotese fra Nav: apotek, reserve og 875 kr til bh
Har du fjernet hele eller deler av et bryst, dekker folketrygden brystprotese og reserveprotese. Du trenger ikke søke Nav: legeerklæringen tar du med til apoteket eller bandasjisten.
Øyeprotese og ansiktsprotese: Nav dekker alt, uten egenandel
Mangler du et øye eller en del av ansiktet, dekker folketrygden protesen fullt ut. Det er sykehuset og leverandøren som setter i gang søknaden, ikke du.
Bil, aktivitet og fritid
Stønad til bil: inntil 175 603 kr eller lån til kassebil
Nav gir ikke «bilstønad» som én ordning, men tre: et tilskudd til bil for deg som skal til jobb eller studier, et rente- og avdragsfritt lån til spesialtilpasset kassebil, og spesialutstyr til bilen. Her er vilkårene, inntektsgrensene for 2026 og hva som skjer etter at du har søkt.
Spesialutstyr i bil: Nav dekker alt, uten inntektsgrense
Kan du ikke bruke bilen uten ombygging eller ekstra utstyr, kan Nav dekke det fullt ut, også i en bil du har kjøpt selv. Her er hva som regnes som spesialutstyr, hva du må betale selv, og hvordan utprøving, opplæring og reparasjon foregår.
Aktivitetshjelpemidler: stopp over 26 år i 2026, ikke for unge
Sykkel, ski, kjelke eller sportsrullestol kan lånes fra Nav, men reglene er helt forskjellige før og etter fylte 26 år. For voksne er pengene for 2026 brukt opp, og avslaget kan ikke påklages.
Seksualtekniske hjelpemidler fra Nav: gratis via legen
Nav dekker hjelpemidler for seksuallivet når sykdom, skade eller en medfødt tilstand varig har satt ned den seksuelle funksjonen. Ordningen er bygd for å være diskret: Legen bestiller, leverandøren sender, og du søker ikke til hjelpemiddelsentralen.
Trening og aktivisering under 26: hjelpemidler fra Nav
Lek, sport og trening er en del av hverdagen også for barn og unge med funksjonsnedsettelse. Nav har en egen ordning for hjelpemidler til dette fram til du fyller 26 år.