Grunnstønad 2026: fra 752 til 3 744 kr i måneden

Grunnstønad er en fast månedlig sum fra Nav som skal dekke nødvendige ekstrautgifter du har på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. I 2026 er laveste sats 752 kr i måneden og høyeste 3 744 kr. Du må ha ekstrautgifter som minst tilsvarer sats 1 for å få noe, og utgiftene må vare i to til tre år eller mer.

Stønaden er ikke et hjelpemiddel, og den kommer ikke fra hjelpemiddelsentralen. Den henger likevel tett sammen med hjelpemidlene: Hjelpemiddelforskriften sier at utgifter til reparasjon dekkes av folketrygden, mens stønad til drift av hjelpemidler gis som grunnstønad. Lader du en elektrisk rullestol hver natt, er det altså grunnstønaden som kan dekke strømmen, ikke hjelpemiddelsentralen.

Hva kan du få grunnstønad til?

Folketrygdloven § 6-3 lister opp seks typer ekstrautgifter. Bokstavene d og e er opphevet, så listen hopper over dem:

Bokstav i § 6-3	Ekstrautgift	Eksempler fra Nav
a	Drift av tekniske hjelpemidler	Strøm til elektrisk seng og rullestol, batterier til høreapparat, cochleaimplantat, trygghetsalarm
b	Transport, også drift av egen bil	Ekstra kjøring eller drosje fordi du ikke kan bruke vanlig transport
c	Førerhund	Hold av godkjent førerhund
f	Fordyret kosthold ved spesialdiett	Cøliaki og cystisk fibrose gir faste satser
g	Slitasje på klær og sengetøy	Ekstra vask og slitasje som skyldes tilstanden
h	Servicehund	Godkjent servicehund gir sats 3

Grunnstønaden dekker ikke medisiner. Den dekker heller ikke vanlige utgifter som alle har; det er bare det du betaler ekstra på grunn av tilstanden, som teller. Kan Nav ikke sammenligne med det du brukte før, ser de på hva andre bruker på det samme.

Hvor mye er grunnstønaden i 2026?

Det finnes seks satser. Satsene har stått stille siden 1. januar 2024 og er uendret i både 2025 og 2026, ifølge Nav. Det er Stortinget som fastsetter dem.

Sats	Per måned	Per år
Sats 1	752 kr	9 024 kr
Sats 2	1 146 kr	13 752 kr
Sats 3	1 502 kr	18 024 kr
Sats 4	2 212 kr	26 544 kr
Sats 5	2 997 kr	35 964 kr
Sats 6	3 744 kr	44 928 kr

Nav legger sammen alle ekstrautgiftene dine og gir den satsen som summen minst svarer til. Har du for eksempel strøm til hjelpemidler og ekstra klesslitasje, teller begge. Hver for seg kan de være for små, men til sammen kan de nå sats 1.

Det blir ikke trukket skatt av grunnstønaden, og den gir ikke feriepenger. Pengene kommer én gang i måneden.

Hvem kan få grunnstønad?

Du kan få grunnstønad hvis

• du er medlem av folketrygden,
• du har en varig sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse,
• ekstrautgiftene er nødvendige og skyldes tilstanden,
• utgiftene vil vare i to til tre år eller mer, og
• de minst svarer til sats 1, altså 752 kr i måneden.

Det er ingen aldersgrense. Både barn og eldre kan få stønaden. Ett unntak gjelder transport: Loven sier at grunnstønad til transport bare gis når vilkårene var oppfylt før du fylte 70 år. Blir funksjonsevnen din nedsatt etter 70, får du altså ikke dekket transport, men du kan fortsatt få stønad til for eksempel drift av hjelpemidler.

Loven stiller ingen krav til inntekt eller formue. Det som avgjør, er om du har nødvendige ekstrautgifter.

Drift av hjelpemidler: den delen som angår hjelpemiddelsentralen

Har du fått et elektrisk hjelpemiddel utlånt fra Nav, er det to regelsett som virker sammen:

• Hjelpemiddelet selv lånes ut av hjelpemiddelsentralen etter folketrygdloven kapittel 10. Det er folketrygdens eiendom, og reparasjoner dekkes av trygden. Hvordan reparasjon ordnes, står i artikkelen om reparasjon og service på hjelpemidler.
• Driften av hjelpemiddelet, som strøm og batterier, dekkes ikke av hjelpemiddelsentralen. Den kan du søke grunnstønad for etter kapittel 6.

Nav nevner selv elektrisk seng, elektrisk rullestol, batterier til høreapparat, cochleaimplantat og trygghetsalarm. Batteriene til høreapparatet er et typisk eksempel på en liten, men løpende utgift som mange ikke vet at de kan søke om. Trygghetsalarmen er en kommunal tjeneste og ikke et Nav-hjelpemiddel (se trygghetsalarm), men Nav regner likevel utgiftene til den med blant driftsutgiftene.

Førerhund og servicehund

Har du godkjent førerhund, gir det rett til grunnstønad. Selve hunden er et hjelpemiddel etter hjelpemiddelforskriften, mens underholdet av hunden gis som grunnstønad. For servicehund oppgir Nav at stønaden er sats 3, det vil si 1 502 kr i måneden.

Spesialdiett, klær og sengetøy

Diett: Dietten må være nødvendig, og en spesialist må stille diagnosen og beskrive den. Loven krever at dietten er vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent for diagnosen. Noen sykdommer, blant dem cøliaki og cystisk fibrose, gir faste satser uten at du må dokumentere utgiftene. Melkeintoleranse, laktoseintoleranse og glutenintoleranse uten cøliaki gir ikke rett til stønad.

Klær og sengetøy: Du kan få stønad for ekstra slitasje og hyppig vask. Madrasser, dyner, puter, håndklær og kluter regnes ikke som klær eller sengetøy. Nav krever som regel kvitteringer for minst tre måneder, med hva du har kjøpt og hvorfor. For barn under 18 år med hyperkinetiske forstyrrelser, som ADHD med hyperaktivitet, gis sats 1 til klesslitasje uten at foreldrene må dokumentere utgiftene. Den stønaden stopper når barnet fyller 18.

Slik søker du grunnstønad

1. Samle dokumentasjon på utgiftene. Kvitteringer for minst tre måneder er hovedregelen for klær og sengetøy og for drosje. For drift av hjelpemidler kan du sette opp en oversikt over sannsynlige, løpende utgifter.
2. Søk på nav.no. Søknaden heter «Søknad om grunnstønad». I søknaden oppgir du hvilken lege som behandler deg og legens adresse. Du trenger ikke sende inn legeopplysninger selv.
3. Vent på vedtak. Nav oppgir en forventet saksbehandlingstid på fire måneder for grunnstønad.
4. Meld fra om endringer. Endrer helsen eller utgiftene seg, eller skal du flytte eller være i utlandet, må du si fra. Nav kan også selv be om ny vurdering.

Er du pårørende og hjelper noen med søknaden, finner du råd om fullmakt og hvordan du holder oversikten i artikkelen om pårørende og hjelpemidler. En gjennomgang av skjemaet finnes også på skjema.org.

Hva skjer ved sykehjem eller sykehus?

Grunnstønaden faller bort når du bor i en institusjon etter helse- og omsorgstjenesteloven eller spesialisthelsetjenesteloven, for eksempel et sykehjem. Den stopper fra og med måneden etter at oppholdet begynte. Er oppholdet forventet å vare mindre enn tre måneder, utbetales grunnstønaden som før (folketrygdloven § 6-8). Du kan også få grunnstønad under et lengre opphold hvis du har spesielle personlige ekstrautgifter som institusjonen ikke har ansvar for. Hvem som har ansvaret for hjelpemidlene når du flytter inn, står i hjelpemidler på sykehjem og i institusjon.

Hvis du får avslag

Klagefristen er seks uker fra du fikk vedtaket (folketrygdloven § 21-12). Klagen går til Nav-enheten som fattet vedtaket. Holder de fast på det, sendes saken til Nav klageinstans. Nav oppgir 13 uker som forventet tid for klage hos Nav-enheten og tre måneder hos Nav klageinstans for denne stønaden. Er du fortsatt uenig, kan saken ankes til Trygderetten. Fra 1. januar 2027 endres ankeordningen slik at anken går direkte til Trygderetten. Fremgangsmåten er den samme som ved klage på hjelpemidler, og den er forklart i artikkelen om klage på vedtak om hjelpemidler.

Den vanligste grunnen til avslag er at ekstrautgiftene ikke er dokumentert eller ikke når sats 1. Les begrunnelsen nøye: Står det at utgiftene er for små, kan det være utgifter du ikke har tatt med.

Grunnstønad eller hjelpestønad?

De to stønadene står i samme kapittel i folketrygdloven og blandes ofte. Grunnstønad dekker utgifter til ting: strøm, transport, diett, klær. Hjelpestønad dekker hjelp fra andre mennesker: privat tilsyn og pleie. Du kan få begge samtidig hvis du fyller vilkårene for hver av dem.

Praktisk bistand i hverdagen gis av kommunen, blant annet som brukerstyrt personlig assistanse (BPA).