Elektrisk seng hjemme: Nav låner ut, madrassen kjøper du selv

Trenger du pleie og stell i seng på grunn av varig nedsatt funksjonsevne, kan du låne elektrisk seng av Nav hjelpemiddelsentral. Nav regner et behov som varig når det varer i mer enn to år. Er behovet kortere, for eksempel de første månedene etter et sykehusopphold, er det kommunen som skal skaffe sengen, og mange kommuner har sykesenger på korttidslageret.

En vanlig madrass følger med sengen fra Nav. Trenger du en ny vanlig madrass senere, må du kjøpe den selv. Har du trykksår eller står i fare for å få det, er det en egen sak: Da kan du søke om en trykksårforebyggende madrass.

Hva kan en elektrisk seng?

Motorer hever og senker liggeflaten og regulerer rygg- og fotdelen. Du eller hjelperen styrer det med en håndkontroll. Når sengen kan heves, slipper den som steller deg å stå bøyd, og når den kan senkes, blir det lettere å komme seg ut og inn. Regulerbar ryggdel hjelper den som har problemer med å ligge flatt.

Nav låner ut sengen sammen med tilbehør etter behov:

Tilbehør	Hva det gjør
Sengegrind	Kant langs sengen. Se avsnittet om sengehest under
Sengebånd	Bånd du kan trekke deg opp etter
Støttehåndtak	Håndtak å holde i når du setter deg opp eller reiser deg
Sengebord	Bord over sengen
Gavler	Hode- og fotende
Vendesystem	Hjelp til å endre stilling i sengen
Hjertebrett	Et regulerbart ryggbrett som monteres i en vanlig sengeramme, for deg som har problemer med å ligge flatt

Hjertebrettet er verdt å vite om. Det kan være nok hvis det eneste du trenger, er å ligge med hevet overkropp, og du kan beholde din egen seng. Asker, Bodø, Bærum, Fredrikstad og Sarpsborg låner ut hjertebrett fra kommunens lager.

For å komme ut og inn av sengen finnes også glidelaken, oppreisningsbelte, dreieskive og sklibrett. De står i artikkelen om glidebrett og andre forflytningshjelpemidler. Trengs det løft, er det en personløfter som er aktuell.

Hvem kan få elektrisk seng fra Nav?

Nav skriver at sengen kan være aktuell hvis du trenger pleie og stell i seng på grunn av nedsatt funksjonsevne, for eksempel hvis du har vansker med å flytte deg mellom seng og rullestol eller trenger hjelp til å endre stilling i sengen. Vilkårene er at

• du trenger sengen på grunn av bevegelsesvansker,
• vansken er varig, som Nav regner som mer enn to år,
• sengen skal kompensere for funksjonstapet,
• du er medlem av folketrygden.

Grunnlaget står i folketrygdloven § 10-6, som gir stønad til tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige «for å bedre medlemmets funksjonsevne i dagliglivet eller for at vedkommende skal kunne bli pleid i hjemmet». Den siste delen er grunnen til at sengen kan gis selv om den først og fremst gjør jobben lettere for den som pleier deg.

Kortvarig behov: sykeseng fra kommunen

Under to år er det kommunen som har ansvaret. Mange kommunale lagre har sykesenger, men det er ofte begrenset og krever en vurdering først.

Kommune	Hva kommunen skriver om seng
Oslo	Sykeseng i begrenset antall, etter vurdering
Kristiansand	Senger på korttidslageret. Lån i utgangspunktet tre måneder, kan forlenges
Tromsø	Sykeseng blant de enkle hjelpemidlene for kortvarig lån. Lånet er gratis
Ålesund	Seng blant hjelpemidlene Teknisk hjelpemiddelservice låner ut
Asker og Bodø	Sykeseng på korttidslageret. Bodø låner ut etter vurdering
Fredrikstad	Lånet er gratis, men frakt av større hjelpemidler som sykeseng koster 268 kr hver vei (fra 1.1.2026)

En seng er tung å frakte, så spør om levering og pris når du avtaler lånet. Mer om lagrene i artikkelen om kommunalt hjelpemiddellager. Skal du hjem fra sykehus og trenger seng med en gang, står det mer i utskrevet fra sykehus.

Slik søker du om elektrisk seng

Kontakt den kommunale helsetjenesten, for eksempel ergoterapeut eller fysioterapeut. Nav skriver at det som oftest er best at kommunens hjelpemiddelformidler skriver og begrunner søknaden. Seng regnes som elektromedisinsk utstyr, og den som søker og har ansvaret for opplæringen, må ha tatt Navs godkjenningskurs for seng. Har du brukerpass og vil søke selv, må du også ta kurset.

Søknaden må vise at en fagperson bekrefter funksjonsvansken, og hvem som har ansvaret for opplæring og oppfølging. Du skriver under på søknaden eller på en fullmakt. Nav oppgir 17 dagers forventet saksbehandlingstid for hjelpemidler til dagliglivet, og leveringstiden kommer i tillegg. Sengen sendes til kommunens lager, og kommunen leverer og monterer den.

Når det haster

Du kan ikke selv be Nav om hastebehandling. Men hjelpemiddelsentralene prioriterer faste hasteforhold, blant annet fare for trykksår, terminalpleie og utskriving fra sykehus som ikke kunne planlegges. Hasten meldes av ansatte i kommunen i den digitale behovsmeldingen. Er situasjonen slik, si det tydelig til den som søker for deg. Du kan også avtale med sentralen å hente sengen selv.

Hvor mye plass trenger sengen?

Det avhenger av modellen, og målene står i produktbladene i Navs oversikt FinnHjelpemiddel. Dette nettstedet oppgir ingen standardmål. Tenk likevel gjennom rommet før ergoterapeuten kommer: Den som steller deg, trenger å komme til fra minst én side, og skal det brukes personløfter, trengs det plass til understellet. Sengen trenger også strøm. Ergoterapeuten vurderer dette ved hjemmebesøket.

Sengehest: når det blir tvang

En sengegrind, ofte kalt sengehest, kan hindre at du ruller ut av sengen. Men den kan også hindre deg i å stå opp når du vil. Da kan det være tvang, og det har egne regler.

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A gjelder helsehjelp til personer over 16 år som mangler beslutningskompetanse og motsetter seg helsehjelpen. § 4A-4 sier at «bevegelseshindrende tiltak som belter og lignende» kan brukes dersom lovens vilkår er oppfylt. I Helsedirektoratets kommentarer til paragrafen står det: «I den grad bruk av sengehest er bevegelseshindrende for den enkelte, blir dette tiltaket også omfattet av kapittel 4A.»

Hva betyr det i praksis?

• Bruker en person med demens eller annen kognitiv svikt sengehest og motsetter seg det, kan det kreve et vedtak etter kapittel 4A.
• Loven sier at motstand mot bevegelseshindrende tiltak alltid regnes som et alvorlig inngrep. Da skal vedtaket treffes etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell.
• Vedtak kan bare treffes for inntil ett år av gangen, og tillitskapende tiltak skal ha vært forsøkt først.

Nav skriver noe tilsvarende om belter i stoler: Trengs belte eller sele for å hindre noen i å gå ut av hjelpemiddelet når de ønsker det, må det foreligge et tvangsvedtak. Er du pårørende og usikker på om sengehesten brukes riktig, spør hjemmetjenesten eller helsepersonellet som har ansvaret. Et vedtak etter kapittel 4A kan påklages til statsforvalteren av personen selv eller nærmeste pårørende. Klagefristen er tre uker (§ 4A-7). Dette nettstedet gir ikke juridisk rådgivning i enkeltsaker.

Når du har sengen

Du står selv for rengjøring og enkelt vedlikehold. Feil meldes til kommunen, som tar reparasjonen eller kobler inn hjelpemiddelsentralen. Nav gjør jevnlige sikkerhetssjekker, periodisk ettersyn, av elektriske senger og tar kontakt når det er tid.

Flytter du til sykehjem eller annen institusjon, skal sengen leveres tilbake. Den er utstyr institusjonen selv skal ha. Omsorgsbolig regnes som vanlig bolig, så dit kan du ta den med. Se hjelpemidler på sykehjem og institusjon. Er du pårørende og hjelper noen med søknad og oppfølging, finner du mer i pårørende og hjelpemidler.