Hørselshjelpemidler: to veier, via ØNH-lege eller kommunen

Trenger du høreapparat, begynner du hos fastlegen, som henviser deg til en hørselssentral eller en øre-nese-hals-spesialist (ØNH). Trenger du annet utstyr, som teleslynge, lyttehjelpemiddel til TV eller en vekkerklokke som vibrerer, er det kommunen du skal kontakte. Der finnes det ofte en hørselskontakt eller en hjelpemiddelformidler som kartlegger behovet og søker Nav hjelpemiddelsentral for deg.

Begge veiene ender hos Nav, men på ulike måter. Høreapparatet blir ditt eget, og Nav dekker det inntil en fast sats. Det andre utstyret låner du av Nav hjelpemiddelsentral, og det skal leveres tilbake når du ikke trenger det lenger.

Hvem kan få hørselshjelpemidler fra Nav?

Hørselsnedsettelsen må være varig. Nav regner den som varig når du har hatt den i mer enn to år, eller når den er permanent. Folketrygdloven bruker selv uttrykket «vesentlig og varig» om funksjonsevnen i dagliglivet. To-årsgrensen er Navs praksis, ikke en regel som står i loven.

I tillegg krever Nav at

• du er medlem av folketrygden,
• du er i stand til å bruke hjelpemiddelet,
• hjelpemiddelet er nødvendig og nyttig for deg i hverdagen, på skolen eller i jobb.

For høreapparat og tinnitusmaskerer må diagnosen være bekreftet av en ØNH-spesialist. For teleslynge, samtaleutstyr, lydoverføringsanlegg og telefonutstyr kan også personer med vansker med å oppfatte tale, for eksempel auditive prosesseringsvansker (APD), få hjelp. Vilkårene generelt står i artikkelen kan jeg få hjelpemidler?

Hvilke hørselshjelpemidler finnes, og hvem ordner dem?

Navs side om nedsatt hørsel lister ti grupper hørselshjelpemidler, i tillegg til tolk. Tabellen viser hvor du starter, og om du eier eller låner utstyret. Den bygger på Navs sider om hver gruppe, lest 30. oktober 2026.

Hjelpemiddel	Hvor du starter	Eier eller låner du?
Høreapparat	Fastlegen, som henviser til hørselssentral eller ØNH-spesialist	Eier. Nav dekker inntil en sats.
Tinnitusmaskerer	ØNH-spesialist	Nav dekker inntil en sats (3 795 kr per enhet i 2026).
Tilbehør til høreapparat (fjernkontroll, mikrofon, telefonstreamer)	ØNH-spesialist/hørselssentral, eller kommunen	Eier hvis du får det via spesialisten, låner hvis det kommer fra Nav hjelpemiddelsentral
Teleslynge	Kommunen	Låner
Hjelpemidler for samtale (samtaleforsterker)	Kommunen, eller Nav hjelpemiddelsentral ved behov i jobb	Låner
Lydoverføringsanlegg	Kommunen (barnehage og skole), studiestedet eller arbeidsgiver	Låner
Lyttehjelpemidler til TV og radio	Kommunen	Låner
Lyttehjelpemidler for telefon	Kommunen	Låner
Varslingsutstyr (dørklokke, røykvarsler, vekkerklokke)	Kommunen	Låner
Støypropper (formstøpte, med filter)	Spesialisthelsetjenesten. Du søker Nav om tilskudd før du bestiller.	Eier. Du legger ut og får refusjon.

I tillegg kommer tolk. Døve, døvblinde og hørselshemmede kan få tegnspråk-, skrive- og taletolk gjennom Nav. Det står mer om dette i artikkelen om Tolketjenesten.

Vei 1: høreapparatet går via legen og spesialisten

Høreapparat søkes ikke gjennom kommunen. Gangen er slik:

1. Fastlegen henviser deg til en hørselssentral, som er en øre-nese-hals-poliklinikk på et sykehus, eller til en ØNH-lege med driftsavtale.
2. Spesialisten undersøker hørselen og bekrefter diagnosen. En audiograf tar avtrykk av øregangen hvis du skal ha et apparat som sitter i øret.
3. Legen eller audiografen fyller ut og sender søknaden til Nav for deg.
4. Du får apparatet utlevert hos spesialisten eller på hørselssentralen og prøver det ut i inntil seks måneder.
5. Når det passer, blir apparatet ditt.

Ventetiden hos spesialist og hørselssentral varierer, og Nav skriver at den kan være lang. Du har rett til å velge behandlingssted selv. Reisene dekkes gjennom pasientreiser. Hva du betaler selv, og hvilke satser som gjelder, står i artikkelen om høreapparat.

Vei 2: annet utstyr går via kommunen

For teleslynge, lytteutstyr, varslingsutstyr og samtaleutstyr til hjemmet, skolen eller barnehagen anbefaler Nav at du tar kontakt med kommunen. Mange kommuner har en egen hørselskontakt. Ordningen er frivillig for kommunene, og Helsedirektoratet beskriver syns- og hørselskontaktene som hjelpemiddelsentralens «forlengede arm» i kommunen. Finnes det ikke en hørselskontakt der du bor, er det ofte en ergoterapeut eller hjelpemiddelformidler som gjør jobben. Se kommunens hjelpemiddelformidler.

Kontaktpersonen i kommunen

• kartlegger hvilke situasjoner som er vanskelige for deg,
• finner produkter på Navs avtaler, som du kan se i FinnHjelpemiddel,
• skriver søknaden med en begrunnelse og tar ansvaret for opplæring og oppfølging,
• monterer utstyret og viser deg hvordan det brukes når det kommer.

Du kan søke selv, og du har krav på å få søknaden behandlet. Da må du legge ved en bekreftelse fra en fagperson på at du har nedsatt hørsel, og noen må stå som ansvarlig for opplæring og oppfølging. Det kan være deg selv, men Nav vurderer i hvert tilfelle om det holder.

Nav oppgir 17 dager som forventet saksbehandlingstid for hjelpemidler til dagliglivet. Hjelpemiddelet sendes deretter til det kommunale lageret, senest tre uker etter vedtaket hvis Nav har det på lager. Må det bestilles, kan det ta opptil fem uker. Mer om teleslynge, samtaleforsterker og TV-utstyr står i teleslynge, FM og annet lytteutstyr, og om dørklokke og røykvarsler i varslingshjelpemidler.

Hjelpemidler i jobb og studier søker du selv

Trenger du hørselsutstyr på arbeidsplassen eller i høyere utdanning, må du søke selv. Kommunen er ikke med i disse sakene. Du kan ta kontakt med Nav hjelpemiddelsentral i fylket ditt direkte, og sentralen kan hjelpe med å kartlegge behovet og fylle ut søknaden. På jobb bør du ta med arbeidsgiveren og eventuelt bedriftshelsetjenesten, fordi noe av tilretteleggingen kan være arbeidsgiverens plikt. Studenter kontakter tilretteleggingstjenesten ved studiestedet.

Nav har også en arbeidsrettet veiledningstjeneste og tilpasningskurs for personer med nedsatt hørsel. Saksbehandlingstiden for hjelpemidler til arbeidslivet er oppgitt til 21 dager. Sentralen for din kommune finner du i kommuneoppslaget.

Hvor kan du ikke få hørselsutstyr fra Nav?

Nav gir ikke hørselsutstyr til hytte eller fritidsbolig. I avlastningsbolig er det kommunen som har ansvaret. På institusjon varierer det: Lyttehjelpemidler til TV og radio og utstyr som ikke er fastmontert kan du få, mens varslingsutstyr og lydoverføringsanlegg er institusjonens ansvar. Personlige hørselshjelpemidler, som høreapparatet, kan du ta med deg når du flytter dit.

Nav dekker heller ikke vanlige produkter som du kan kjøpe i butikk eller nettbutikk. Utstyret må være laget for personer med nedsatt hørsel. Barn som bor i to hjem, kan få teleslynge, varslingsutstyr og lytteutstyr til begge hjemmene.

Hva kan du gjøre selv med lyden i rommet?

En del handler ikke om hjelpemidler, men om omgivelsene. Nav peker på noen enkle grep som gjør det lettere å følge med i samtaler:

• God belysning, slik at du ser ansiktet til den som snakker.
• Myke gulvbelegg og gummiknotter under stolbeina.
• Bokhyller og gardiner, som demper etterklangen.

Hørselskontakten i kommunen eller rådgiverne på hjelpemiddelsentralen kan gi flere råd om lydforholdene hjemme, på skolen og på jobben.

Nav gir også stønad til tinnitusmaskerer og støypropper.

Ved svært nedsatt hørsel kan et cochleaimplantat være aktuelt – det er sykehuset, ikke Nav, som har ansvaret for selve implantatet.