Personløfter fra Nav: mobil først, takheis krever 240 cm

Trenger du personløfter fordi du ikke kan stå selv, er det Nav hjelpemiddelsentral som låner den ut når behovet er varig. Nav regner et behov som varig når det varer i mer enn to år. Søknaden går nesten alltid gjennom kommunen, fordi den som søker og den som skal lære deg og hjelperne opp, må ha tatt et eget godkjenningskurs.

Nav har to hovedtyper: den mobile løfteren på hjul og den stasjonære løfteren som går i skinner i taket, ofte kalt takheis. Den mobile skal alltid vurderes først. Takheis krever minst 240 cm takhøyde og mer dokumentasjon. Er behovet kortvarig, for eksempel noen måneder etter en skade, er det kommunen som har ansvaret, og bare noen kommuner har personløftere på korttidslageret.

Hva er en personløfter?

En personløfter er en løftearm med motor og et seil som du sitter eller ligger i mens du blir løftet, for eksempel fra sengen over i rullestolen. Nav beskriver den som et løftehjelpemiddel og presiserer at den ikke er et transporthjelpemiddel. Den er laget for å flytte deg et kort stykke, ikke for å frakte deg rundt i boligen.

Løfteren betjenes ikke av den som løftes. Nav skriver at helsepersonell eller pårørende skal hjelpe til i bruken. Det betyr at det alltid må være en hjelper til stede, og at hjelperen må kunne bruke utstyret.

Nav skiller mellom to måter å løfte på:

• Aktiv forflytning: Du bidrar noe selv, for eksempel ved å holde deg fast og ta litt av vekten på beina. Noen mobile løftere løfter deg fra sittende til stående.
• Passiv forflytning: Du blir løftet helt, uten å hjelpe til selv, i sittende eller liggende stilling.

Mobil løfter eller takheis: forskjellen

Den mobile løfteren er førstevalget hos Nav. Søker du om takheis, må søknaden forklare hvorfor en mobil løfter ikke er nok. Tabellen viser forskjellene slik Nav beskriver dem.

	Mobil personløfter	Stasjonær personløfter (takheis)
Hvordan den står	På hjul, kan flyttes fritt i boligen. Noen kan slås sammen og tas med på reise.	Motor i et skinnesystem i taket, eller på veggen
Type løft	Aktivt eller passivt	Bare passivt
Mellom rom	Trilles, men krever plass rundt seng og stol	Skinner kan gå med overganger mellom rom, for eksempel soverom og bad
Krav til boligen	Gulvplass til understellet	Takhøyde minst 240 cm, måltegninger, bilder og huseiers godkjenning
Tilleggsskjema	Ikke eget skjema nevnt av Nav	T10 (stasjonær personløfter)
Når den velges	Alltid vurdert først	Når boligen er for liten til mobil løfter, eller når den som løftes er ekstra sårbar og hjelperen må stå tettere inntil

Nav legger til et praktisk poeng: Hvis du kan bruke for eksempel en dusjstol for å komme fra soverom til bad, er det ofte mer behagelig enn å bli løftet i seil hele veien. En takheis brukes derfor mest på soverom og bad. Dusj- og toalettstoler på hjul står i artikkelen om dusjstol.

Badekarheis og løftesete fra gulv

To varianter hører også med. En badekarheis er en løfter montert i badekaret som senker deg ned i sittende stilling. Et løftesete fra gulv hjelper deg opp fra gulvet, for eksempel etter et fall, eller hvis en forelder med nedsatt funksjon trenger å sitte på gulvet og leke med barna. Løftesetet krever god sittestabilitet. Nav skriver at en passiv personløfter er en tryggere måte å komme opp fra gulvet på.

Hvorfor er seilet så viktig?

Seilet er den delen som faktisk bærer deg, og Nav kaller riktig seil avgjørende for et godt løft. Det finnes ulike seil til ulike formål, og valget avhenger av hva du kan selv og hvilken forflytning det gjelder. To regler er absolutte hos Nav:

• Seil og løfter må komme fra samme leverandør. Seil skal ikke kombineres med løftere fra en annen leverandør.
• Seilet søkes som tilbehør til løfteren. Hvilke seil som hører til hvilken løfter, står i tilbehørslisten til Navs avtale i FinnHjelpemiddel.

I praksis betyr det at du ikke bør kjøpe et seil på egen hånd til en løfter du har lånt av Nav. Hvordan du slår opp produktene og tilbehøret selv, står i artikkelen om FinnHjelpemiddel.

Hvem kan få personløfter fra Nav?

Nav skriver at personløfter kan være aktuelt hvis du ikke kan stå selv og trenger hjelp til å flytte deg mellom møbler som rullestol, seng og toalett. Den kan også være aktuell hvis du har store vansker med å reise deg, eller hvis det er fare for at du faller når du flytter deg. De generelle vilkårene er at

• funksjonsevnen er vesentlig nedsatt, og du trenger et spesialprodukt for å opprettholde eller bedre den,
• funksjonsnedsettelsen er varig, som Nav regner som mer enn to år,
• du er medlem av folketrygden.

Har du ståfunksjon og kraft i armene, kan en overflyttingsplattform være nok. Den og de mindre hjelpemidlene som glidebrett og dreieskive står i artikkelen om glidebrett og andre forflytningshjelpemidler.

Kortvarig behov: spør kommunen

Under to år er det kommunen som skal skaffe hjelpemiddelet. Personløftere er ikke vanlige på de kommunale korttidslagrene. Kristiansand har personløftere på korttidslageret, Bodø låner ut etter vurdering, og Oslo har et begrenset antall som krever vurdering. Andre kommuner kan ha det samme, men sier det ikke på nettsidene sine. Ring kommunens ergoterapeut eller fysioterapeut og spør.

Slik søker du om personløfter

Kontakt kommunen. Nav skriver at kommunehelsetjenesten kartlegger hva du trenger ut fra funksjonsevnen din, omgivelsene og boligen, og skriver og begrunner søknaden. For personløftere er det i praksis nødvendig: Både den som søker og den som tar ansvar for opplæring og oppfølging, må ha gjennomført godkjenningskurset i personløftere og seil. Det er som regel en ansatt i kommunen. Hvem det er hos deg, finner du i artikkelen om kommunens hjelpemiddelformidler.

Søknaden må ha med:

1. Bekreftelse fra en fagperson på at du trenger løfteren, og hvorfor.
2. Navn på den som tar opplærings- og oppfølgingsansvaret, og som har godkjenningskurset.
3. Kroppsmål og vekt.
4. Din signatur på søknaden eller på en fullmakt til fagpersonen.

Søker du om takheis, kommer dette i tillegg:

• tilleggsskjema T10,
• godkjenningsskjema signert av deg og huseier. Eier du boligen selv, signerer du som begge,
• måltegninger og bilder av rommene,
• en begrunnelse for hvorfor mobil løfter ikke er nok.

Har du brukerpass og vil søke selv, må du også ta kurset. Nav oppgir 17 dagers forventet saksbehandlingstid for hjelpemidler til dagliglivet. Leveringstiden kommer i tillegg.

Levering, montering og opplæring

En mobil løfter sendes fra hjelpemiddelsentralen til kommunen, som leverer den til deg. Takheis er et større prosjekt. Når vedtaket er fattet, bestiller hjelpemiddelsentralen prosjektering fra leverandøren. Sentralen, kommunen og leverandøren finner en løsning sammen med deg, og sentralen godkjenner pristilbudet før utstyret bestilles. Leverandøren avtaler monteringstidspunkt med deg, gjør en belastningstest av anlegget før det tas i bruk, og gir opplæring ved overleveringen. Den kommunale terapeuten skal være til stede og få opplæring samtidig.

Utstyr eller bygningsdeler som demonteres for å få plass, må du eller huseier ta vare på selv.

Når du har fått løfteren

Du har selv ansvaret for testing, rengjøring og enkelt vedlikehold. Går løfteren i stykker, kontakter du teknikeren i kommunen. Reparasjon skal gjøres av fagfolk. Nav gjør i tillegg jevnlige sikkerhetssjekker, kalt periodisk ettersyn, av blant annet personløftere og elektriske senger, og tar kontakt når det nærmer seg. Finner de mangler, dekker Nav reparasjonen. Mer om dette i reparasjon og service på hjelpemidler.

Flytter du til sykehjem eller annen institusjon, skal personløfteren leveres tilbake. Nav regner den som utstyr institusjonen selv skal ha for å gi pleien. Omsorgsbolig regnes som vanlig bolig, så der kan du ta den med. Se hjelpemidler på sykehjem og institusjon.