Varslingshjelpemidler for hørselshemmede: Nav låner dem ut

Har du varig nedsatt hørsel, kan du låne varslingsutstyr fra Nav hjelpemiddelsentral til hjemmet ditt. Utstyret fanger opp signaler fra for eksempel dørklokken, røykvarsleren, telefonen eller et barn som gråter, og gir beskjed med lys, vibrasjon eller kraftigere lyd. Vekkerklokker med lys eller vibrasjon hører også med.

Søknaden går som regel gjennom kommunen, der en ergoterapeut eller hørselskontakt kartlegger hva du trenger. Utstyret er gratis å låne. Nav dekker det ikke til hytta, og i avlastningsbolig og på institusjon er det kommunen eller institusjonen som har ansvaret.

Hva er varslingsutstyr for hørsel?

Varslingsutstyret kobles til utstyr du har fra før, og gir deg beskjed på en måte du oppfatter. Nav nevner disse eksemplene på hva du kan få:

• mottakere som vibrerer eller gir annen fysisk varsling,
• mottakere som lyser,
• brannalarmer og røykvarslere,
• vekkerklokker.

Typisk sitter det en sender ved dørklokken, røykvarsleren eller telefonen, og en mottaker der du er. Mottakeren kan blinke, vibrere eller lage kraftig lyd i tillegg til vanlig lyd. Hvilken løsning som passer, avhenger av hørselen din, hvor du bor, og om du bor alene. Produktene Nav har avtale om, med bilder og bruksanvisninger, finner du i FinnHjelpemiddel.

Har du problemer med å høre at telefonen ringer, er det varslingsutstyr du trenger. Har du problemer med å høre selve samtalen, er det lytteutstyr for telefon, som er beskrevet i teleslynge og lytteutstyr.

Hvem kan få varslingsutstyr?

Du kan få varslingsutstyr hvis du har varig nedsatt hørsel på ett eller begge ører. Nav regner det som varig når du har hatt nedsatt hørsel i mer enn to år, eller når det er permanent. Du må kunne bruke utstyret, det må hjelpe deg med vanskene hørselen gir, og du må være medlem av folketrygden.

Du trenger ikke ha høreapparat. Nav dekker bare utstyr som er laget for personer med nedsatt hørsel. Vanlige produkter som du kan kjøpe i butikk eller nettbutikk, dekkes ikke.

Hvem dekker varslingsutstyret hvor?

Hvem som har ansvaret, avhenger av hvor du skal bruke utstyret. Tabellen bygger på Navs side om varslingsutstyr for hørsel, oppdatert 20. oktober 2026.

Hvor	Hvem dekker
Egen bolig	Nav hjelpemiddelsentral (lån)
To hjem (barn med to hjem, eller voksne med to hjem på grunn av jobb)	Nav, til begge hjemmene
Barnehage, skole og utdanningssted	Nav hjelpemiddelsentral
Arbeidsplassen	Nav hjelpemiddelsentral. Du søker selv, gjerne sammen med arbeidsgiveren.
På reise	Nav. Du kan få utstyr du tar med deg.
Hytte og fritidsbolig	Ikke Nav. Du må ordne det selv.
Avlastningsbolig	Kommunen
Institusjon, for eksempel sykehjem	Institusjonen

Flytter du på institusjon, skal du si fra til Nav hjelpemiddelsentral. Omsorgsboliger regnes som vanlig bolig, ikke institusjon. Hva du kan ta med når du flytter, står i hjelpemidler på sykehjem og institusjon.

Ikke det samme som trygghetsalarm

Ordet varsling brukes om to ulike ting, og det er lett å blande dem. Varslingsutstyr for hørsel varsler deg om lyder du ikke hører. Nav har også en egen gruppe «varslingshjelpemidler» for andre behov, som komfyrvakt, epilepsivarsling og fallalarm. De har egne vilkår.

Trygghetsalarm, som sender et varsel til noen utenfor hjemmet når du trenger hjelp, er kommunens ansvar og ikke et Nav-hjelpemiddel. Nav skriver at varsling til personer utenfor hjemmet er et kommunalt ansvar. Les mer i trygghetsalarm.

Slik søker du

Til hjemmet tar du kontakt med kommunen. Nav anbefaler at en hjelpemiddelformidler eller hørselskontakt i kommunen kartlegger behovet og skriver søknaden. Har du en kontaktperson i kommunen fra før, starter du med henne eller ham. Se kommunens hjelpemiddelformidler.

Søknaden må beskrive vanskene dine og begrunne hvorfor du trenger utstyret. Den må ha med en bekreftelse fra en fagperson på at du har nedsatt hørsel, og noen må ha tatt ansvar for opplæring og oppfølging. Du kan søke selv, men da må du velge blant produktene på Navs avtale og begrunne valget.

Nav oppgir 17 dager som forventet saksbehandlingstid for hjelpemidler til dagliglivet. Utstyret sendes deretter til det kommunale lageret, og kommunen monterer det og viser deg hvordan det virker. Trenger du utstyret på jobb, kan du ta direkte kontakt med Nav hjelpemiddelsentral, som hjelper med kartlegging og søknad. Sentralen for din kommune finner du i kommuneoppslaget.

Sjekkliste før samtalen med kommunen

• Hvilke signaler går du glipp av i dag: dørklokke, røykvarsler, telefon, barnegråt, vekkerklokke?
• I hvilke rom oppholder du deg mest, og hvor sover du?
• Bor du alene, eller er det andre i huset som hører varslene?
• Hører du varslene når du sover, og bruker du høreapparat da?
• Har du flere hjem, eller reiser du mye?

Batterier, feil og retur

Du har selv ansvaret for vanlig vedlikehold. Nav skriver at noen hjelpemidler trenger jevnlig lading, batteribytte og oppdatering av programvare, og at du må passe på dette selv. For varslingsutstyr som skal vekke deg ved brann, er det verdt å sette av faste tidspunkter for å sjekke at det virker. Flere kommuner, blant dem Trondheim og Sandefjord, har egne sider om batteribytte i varslingssystemet.

Går utstyret i stykker, kontakter du kontaktpersonen i kommunen. Kan de ikke løse det, tar de det videre med hjelpemiddelsentralen. Du trenger ikke forsikre utstyret, fordi Nav håndterer tap og skader selv. Er utstyret fastmontert og skal flyttes, sier du fra til kommunen. Når du ikke trenger det lenger, skal det leveres tilbake, fordi det tilhører folketrygden. Oversikten over alle hørselshjelpemidlene finner du i hørselshjelpemidler.