Trykksårmadrass og pute: Nav låner ut ved fare for trykksår

Nav hjelpemiddelsentral låner ut madrass, overmadrass og sittepute med trykksårforebyggende egenskaper hvis du har trykksår eller står i fare for å få det, og behovet er varig. Nav regner et behov som varig når det varer i mer enn to år. Søknaden går som regel gjennom kommunens ergoterapeut, sykepleier eller annen hjelpemiddelformidler.

Ved kortvarig behov er det kommunen som har ansvaret. Bor du på sykehjem, er det institusjonen som skal skaffe madrassen. Og fare for trykksår er ett av forholdene hjelpemiddelsentralene prioriterer når kommunen melder at det haster.

Hva er trykksår, og hvem er utsatt?

Helsenorge beskriver trykksår, også kalt liggesår, som en skade i huden og vevet under som oppstår når kroppens vekt presser mot ett punkt over lang tid. Trykket kan redusere blodtilførselen, slik at det oppstår sår. Helsenorge nevner halebeinet, hoftene og hælene som vanlige steder, og at eldre, rullestolbrukere og personer med alvorlig sykdom er mest utsatt.

Ifølge Helsenorge er det å endre sitte- eller liggestilling regelmessig den beste måten å forhindre trykksår på, og den som er i faresonen bør ligge på en spesialmadrass som fordeler vekten bedre. Madrassen erstatter altså ikke stillingsendring. Spørsmål om sår, hudpleie og behandling hører hjemme hos lege, sykepleier eller hjemmetjenesten. Dette nettstedet gir ikke medisinske råd.

Hvilke typer finnes?

Nav skiller mellom tre produkttyper for liggende og sittende:

Type	Hva det er	Når den er aktuell
Trykksårforebyggende madrass	Erstatter den vanlige madrassen i sengen	Trykksår eller fare for trykksår når du ligger mye
Overmadrass	Legges oppå en eksisterende madrass	Samme behov, når sengen og madrassen ellers kan brukes
Trykksårforebyggende sittepute	Pute til rullestol eller annen stol	Når du sitter mye, har skjevstillinger eller har utviklet trykksår

Om sitteputene skriver Nav at de fordeler trykket over en større flate, og at de kan være fylt med luft, skum, gelé eller oljepads, eller en kombinasjon. Noen har ulike innstillinger. Putene har vaskbare trekk i flammehemmende materiale, og det finnes inkontinenstrekk. Navs sider beskriver ikke hvordan madrassene er bygget, for eksempel om de har luftceller med vekslende trykk. Hvilke produkter Nav har avtale om, med produktblad, finner du i FinnHjelpemiddel.

Hvem dekker madrassen: kommune, Nav eller sykehus?

Situasjon	Hvem har ansvaret
Varig behov hjemme (Nav: mer enn to år)	Nav hjelpemiddelsentral, som regel via søknad fra kommunen
Kortvarig behov hjemme	Kommunen. Asker kommune låner for eksempel ut «Carebed-madrass (mot trykksår)»
Du bor på sykehjem eller i annen institusjon	Institusjonen. Nav regner trykkavlastningsmadrass som utstyr institusjonen selv skal ha
Du er innlagt på sykehus	Sykehuset. Helsenorge skriver at spesialmadrasser finnes på sykehus og sykehjem

Madrasser er ikke blant eksemplene på behandlingshjelpemidler som helseforetakene låner ut til bruk hjemme, slik CPAP og oksygen er. Skillet er forklart i artikkelen om behandlingshjelpemidler fra sykehuset. Den generelle ansvarsdelingen står i kommunen eller Nav: hvem har ansvaret?

Sittepute til rullestolen

Søker du om rullestol, skal du eller hjelpemiddelformidleren alltid vurdere om du trenger en trykksårforebyggende sittepute. Det er en fast regel hos Nav. Elektriske rullestoler leveres med standard sittepute, og Nav skriver at det er nok for mange. De fleste manuelle rullestoler leveres uten pute, så der må puten vurderes særskilt. Se artiklene om manuell rullestol og elektrisk rullestol.

Nav gir ikke spesialpute hvis en vanlig standard sittepute er tilstrekkelig. Søknaden om sittepute må ha med setebredde målt i sittende stilling, lårlengde og vekt. Trenger du støtte for å ligge eller sitte i riktig stilling, har Nav også egne posisjoneringsputer, som søkes på samme måte.

Flytter du til sykehjem, er det en forskjell mellom madrassen og puten. Madrassen skal leveres tilbake, fordi institusjonen har ansvaret for den. Rullestolen til personlig bruk kan du ta med, og Nav nevner den trykkavlastende puten sammen med stolen. Se hjelpemidler på sykehjem og institusjon.

Slik søker du hos Nav

Kontakt kommunens helsetjeneste. Har du hjemmesykepleie, er det ofte de som først ser at det er fare for trykksår. Nav anbefaler at kommunens hjelpemiddelformidler skriver og begrunner søknaden, og den samme personen tar da ansvaret for opplæring og oppfølging. Søknaden må ha med

1. bekreftelse fra en fagperson på funksjonsvansken og behovet,
2. navnet på den som har ansvaret for opplæring og oppfølging,
3. for sitteputer: setebredde, lårlengde og vekt,
4. din signatur på søknaden eller på en fullmakt.

Nav oppgir 17 dagers forventet saksbehandlingstid for hjelpemidler til dagliglivet. Leveringstiden kommer i tillegg, og hjelpemiddelet går via kommunens lager.

Når det haster

Fare for trykksår er ett av forholdene hjelpemiddelsentralene oppgir at de prioriterer, sammen med blant annet terminalpleie og utskriving fra sykehus som ikke kunne planlegges. Hasten må meldes av en kommunalt ansatt i den digitale behovsmeldingen. Du kan ikke selv kreve hastebehandling, men du kan be den som søker for deg om å melde det. Du kan også avtale med sentralen å hente hjelpemiddelet selv. Mer om dette i hastesaker for hjelpemidler.

Når du har madrassen eller puten

Madrassen og puten er utlån fra Nav, og du står selv for rengjøring og normalt vedlikehold. Trekkene på putene kan vaskes. Feil eller skader meldes til kommunen, som eventuelt kobler inn hjelpemiddelsentralen. Når du ikke trenger hjelpemiddelet lenger, skal det leveres tilbake.