Skjermleser og leselist fra Nav: slik virker de, og hvem får

En skjermleser er et program som gjør det som står på skjermen om til tale eller punktskrift. En leselist er en flat enhet foran tastaturet som viser teksten i punktskrift du leser med fingertuppene. Sammen gjør de PC, e-post, nettbank og dokumenter tilgjengelige for deg som er blind eller har sterkt nedsatt syn.

Nav hjelpemiddelsentral låner ut leselist og skjermleserprogram til arbeid, utdanning og dagliglivet. Vilkåret er at synet er varig nedsatt, med beste visus 0,33 eller dårligere eller innskrenket synsfelt. Opplæringen i punkthjelpemidler er kommunens voksenopplæring ansvarlig for.

Hvordan virker en skjermleser?

En skjermleser følger med på det som skjer på skjermen og forteller deg det. Du styrer med tastaturet i stedet for musen. Når du flytter deg mellom menyer, knapper, overskrifter og avsnitt, leser programmet opp hvor du er og hva som står der.

Programmet kan sende teksten to veier:

• Til talesyntese, en syntetisk stemme som leser høyt. Det er raskt og krever ingen punktskrift.
• Til en leselist, som viser den samme teksten i punktskrift. Det er stille, og du ser stavemåte, tegnsetting og tall nøyaktig.

Mange bruker begge deler: tale for å orientere seg og skumlese, punktskrift for å lese nøye og skrive riktig. Hvor godt det fungerer, avhenger også av om nettsider og dokumenter er laget med overskrifter, alternativ tekst og riktig struktur.

Hva er en leselist?

En leselist er en avlang enhet, ofte plassert foran tastaturet, med en rad med punktceller. I hver celle kan små pinner heves og senkes, slik at de danner punktskrifttegn. Når teksten på skjermen endrer seg, endrer pinnene seg også, og du leser linjen med fingrene. Nav beskriver den som en «leselist som gjør om tekst på datamaskinen til punktskrift».

Punktskrift bygger på en celle med seks opphøyde punkter, som ifølge Statped passer akkurat under fingerputen. Seks punkter gir 64 ulike kombinasjoner, og hvert tegn er en bestemt kombinasjon av punkter.

Hvilke punktskrifthjelpemidler låner Nav ut?

Nav lister disse hjelpemidlene for punktskrift:

Hjelpemiddel	Hva det gjør
Leselist	Viser tekst fra datamaskinen i punktskrift
Skjermleser	Program som leser skjermen og sender teksten til tale eller leselist
Konverteringsprogram	Gjør om dokumenter til punktskrift
Punktskriver	Skriver ut punktskrift på papir
Manuell punktskrivemaskin	Skrivemaskin for punktskrift, uten datamaskin
Punktklokke	Klokke du leser med fingrene

Hører du godt, kan også hjelpemidler med lyd og tale være aktuelle: lesemaskiner som leser opp trykt tekst, lydbokspillere, talende klokker og talesyntese på PC eller Mac. Har du fortsatt nytte av synet, er forstørrelsesprogram ofte første steg, se lupe, lese-TV og forstørrelse.

Hvem kan få skjermleser og leselist?

Vilkårene er de samme som for andre synshjelpemidler:

• Synsnedsettelsen er varig, det vil si mer enn to år.
• Beste visus er 0,33 eller dårligere, eller synsfeltet er innskrenket.
• Du kan bruke hjelpemiddelet og ha nytte av det.
• Du er medlem av folketrygden.

En leselist krever i praksis at du kan eller skal lære deg punktskrift. Nav skriver at hjelpemidlene for punktskrift er for deg som «kan eller skal lære deg punktskrift». Du trenger altså ikke kunne det før du søker. En samlet gjennomgang av vilkår og søknad står i oversikten over synshjelpemidler.

Hvor søker du: jobb, studier eller hjemme?

Veien til leselist og skjermleser avhenger av hva du skal bruke dem til.

Bruk	Slik går du fram
Jobb	Ta med arbeidsgiveren og eventuelt bedriftshelsetjenesten. Nav hjelpemiddelsentral kan kartlegge arbeidsplassen og hjelpe med søknaden. Les mer om hjelpemidler på arbeidsplassen.
Høyere utdanning	Kontakt tilretteleggingstjenesten ved studiestedet eller sentralen i fylket der du studerer. Du søker selv. Se hjelpemidler for studenter.
Skole	Kommunen søker, med skolen, PPT og eventuelt synskontakt. Foreldrene skriver under, og Statped kan veilede.
Hjemme	Kommunens synskontakt eller hjelpemiddelformidler kartlegger og søker.

Første gang trenger du dokumentasjon fra øyelege. Søknaden må vise hvem som har ansvaret for opplæring og oppfølging. Produktene Nav har avtale om, finner du i FinnHjelpemiddel.

Opplæring: hvem lærer deg punktskrift og skjermleser?

Ifølge Nav har kommunens voksenopplæring ansvaret for opplæring i punkthjelpemidler. Hjelpemidler til arbeid får du montert og tilpasset av en rådgiver ved hjelpemiddelsentralen eller av kommunen. Statped har læringsressurser i punktskrift, blant annet heftet «Lær punktskrift punkt for punkt».

Tilpasningskurs for blinde og svaksynte, som Norges Blindeforbund arrangerer, kan Nav dekke. Pårørende kan også få dekket kurs.

Apper og programmer Nav ikke låner ut

Trenger du en app eller et program som er laget for synshemmede, men som Nav ikke har avtale om, kan du søke om tilskudd til apper og programvare. Det er et fast beløp på 2 000 kr, som kan brukes til kjøp, abonnement og lisenser. Du kan søke på nytt etter to år. Søknaden må begrunne hvorfor programmer Nav låner ut, og gratis eller rimelige apper, ikke dekker behovet. Lese- og skrivestøtte for andre grupper, som dysleksi, er omtalt i artikkelen om lese- og skrivehjelpemidler.

Når teknikken ikke strekker til

Noen dokumenter, skjemaer og nettsider er ikke tilgjengelige for skjermleser. Da kan ordningen med lese- og sekretærhjelp være et supplement, og i jobb kan funksjonsassistanse være aktuelt. Om hva du kan be arbeidsgiveren om, har Sykepenger.com en egen gjennomgang.

Går leselisten eller programmet i stykker, kontakter du kommunen. Hjelpemidler til jobb eller studier meldes direkte til leverandøren. Programvare må oppdateres jevnlig, og det er ditt ansvar å følge med på oppdateringene.

Har du også nedsatt håndfunksjon, kan du lese om øyestyring og alternativ betjening.