Teleslynge, FM og lytteutstyr: hjemme, på skolen og i jobb

Har du varig nedsatt hørsel, kan du låne teleslynge, samtaleforsterker og lytteutstyr til TV og telefon fra Nav hjelpemiddelsentral. Til hjemmet og skolen går søknaden som regel gjennom kommunen. Til jobb og høyere utdanning søker du selv. Utstyret er gratis å låne og skal leveres tilbake når du ikke trenger det lenger.

Lytteutstyr er noe annet enn høreapparat. Høreapparatet forsterker all lyd rundt deg. Lytteutstyret henter lyden fra én bestemt kilde, som læreren, møtelederen eller TV-en, og sender den direkte til deg, slik at bakgrunnsstøyen blir mindre.

Hva er forskjellen på teleslynge, samtaleforsterker og lydoverføringsanlegg?

Navs sider skiller mellom fem typer lytteutstyr. Tabellen viser hva hver av dem gjør.

Utstyr	Hva det gjør	Må du ha høreapparat?
Teleslynge	Sender lyd magnetisk til telespolen i høreapparatet. Hjemme brukes en mobil halsslynge.	Ja, med telespoleprogram, eller en samtaleforsterker med hodetelefoner som tar imot slyngesignalet
Samtaleforsterker	En eller flere mikrofoner, for eksempel på bordet, sender stemmene til høreapparatet eller hodetelefoner. Trådløs eller med ledning.	Nei
Lydoverføringsanlegg	Mikrofoner og høyttalere i et rom, vanligst i klasserom. Gir enten lyd rett i øret (direktelyd) eller fra en høyttaler på pulten (nærlyd).	Nei
Lyttehjelpemidler til TV og radio	Sender lyden fra TV, radio, pc, nettbrett eller mobil til deg, eller til en høyttaler nær deg. Kan også være en teleslyngeforsterker.	Nei
Lyttehjelpemidler for telefon	Telefonstreamer som kobler mobilen til høreapparatet, eller utstyr til fasttelefon	Avhenger av løsningen

Mange nyere høreapparater har blåtann og kan kobles direkte til mobil, nettbrett og pc uten ekstra utstyr. Spør spesialisten eller hørselskontakten om du trenger noe i tillegg. Utstyr som fjernkontroll og ekstra mikrofon regnes som tilbehør til høreapparatet. Det er omtalt i artikkelen om høreapparat.

Hva med FM-anlegg?

Mange søker etter «FM-anlegg» eller «FM-utstyr». Navs sider om hørselshjelpemidler bruker ikke det ordet. Leter du etter FM-anlegg til skole eller jobb, heter det i dag lydoverføringsanlegg eller hjelpemidler for samtale hos Nav, og du finner produktene på Navs avtaler i FinnHjelpemiddel.

Hvem kan låne lytteutstyr?

Du må ha varig nedsatt hørsel på ett eller begge ører. Nav regner det som varig når du har hatt det i mer enn to år, eller når det er permanent. Du må kunne bruke utstyret, det må hjelpe deg med vanskene hørselen gir, og du må være medlem av folketrygden.

For teleslynge, samtaleforsterker, lydoverføringsanlegg og telefonutstyr gjelder ordningen også deg som hører normalt, men har vansker med å oppfatte tale, for eksempel auditive prosesseringsvansker (APD). Lyttehjelpemidler til TV og radio kan du få selv om du ikke bruker høreapparat.

Nav dekker bare utstyr som er laget for personer med nedsatt hørsel. Vanlige produkter som du får kjøpt i butikk eller nettbutikk, for eksempel ordinære trådløse hodetelefoner, dekkes ikke.

Hjemme, på skolen eller på jobb: hva kan du få hvor?

Navs regler er ulike for hver type utstyr. Tabellen samler hva Navs sider sa 30. oktober 2026.

Utstyr	Hjemme	Barnehage og skole	Jobb og høyere utdanning	Ikke
Teleslynge	Ja	Ja	Ja	Hytte, avlastningsbolig. På institusjon bare utstyr som ikke er fastmontert.
Samtaleforsterker	Ja. Den er personlig og mobil, og du tar den med deg overalt.			-
Lydoverføringsanlegg	Nei	Ja	Ja	Egen bolig, hytte, avlastningsbolig. Ikke hvis bedre lydforhold i rommet er nok.
TV og radio	Ja, også på institusjon	Ja	Ja	Hytte
Telefon	Ja, og til mobilen	-	Ja, på arbeidsstedet	Hytte, avlastningsbolig, institusjon

Har du to hjem, kan du ofte få utstyr til begge. Det gjelder barn med foreldre som bor hver for seg, og voksne som har to hjem på grunn av jobb. For TV-utstyr gjelder det bare hvis mobilt utstyr ikke kan brukes.

Hjemme: slik søker du gjennom kommunen

Til bruk hjemme og på fritiden tar du kontakt med kommunen. Nav anbefaler at en hørselskontakt eller hjelpemiddelformidler i kommunen kartlegger behovet og skriver søknaden. De vet hvilke produkter som finnes på Navs avtaler, og hva søknaden må inneholde. Søknaden må beskrive vanskene dine, begrunne behovet og vise at noen har tatt ansvar for opplæring og oppfølging.

Du kan også søke selv. Da må du sjekke at produktet ikke finnes i vanlig handel, velge blant produktene på Navs avtale og vurdere det som er rangert som nummer 1 først. Du må legge ved en bekreftelse fra en fagperson på at du har nedsatt hørsel.

Nav oppgir 17 dager som forventet saksbehandlingstid. Utstyret sendes til det kommunale lageret, og kommunen monterer det og viser deg hvordan det brukes. Hvordan hele prosessen foregår, står i slik får du hjelpemidler.

På skolen: lydoverføringsanlegg i klasserommet

Barn og unge med nedsatt hørsel er ofte avhengige av hørselsteknisk utstyr for å få fullt utbytte av undervisningen. Nav beskriver et lydoverføringsanlegg i basisklasserommet, med høyttalere, mikrofoner og teleslynge, som noe som «vil bedre skoledagen betydelig», fordi eleven hører både læreren og de andre elevene.

På turer og i andre rom brukes flyttbare løsninger, med høyttaler og mikrofoner eller et samtalesett. Fastmontert anlegg i flere rom får du ikke. Da er et mobilt anlegg løsningen.

Noen regler er verdt å kjenne til:

• Kommunen eleven bor i har hovedansvaret, også når eleven går på videregående i en annen kommune. Ansvaret kan delegeres til en ansatt på skolen.
• Det skal være en egen opplærings- og oppfølgingsansvarlig, som har ansvaret for bruk, vedlikehold og flytting når eleven bytter rom eller skole.
• Har barnet fått fastmontert utstyr i barnehage eller skole, skal det følge barnet gjennom hele grunnopplæringen, fra barnehage til videregående.
• Overgangene må planlegges i god tid, slik at utstyret og en ny ansvarlig er på plass når barnet bytter skole.

Statped og kommunens PP-tjeneste kan gi råd om tilrettelegging. Hvem som har ansvaret for hva i barnehage og skole, står i hjelpemidler i barnehage og skole.

På jobb og i studier søker du selv

Trenger du lytteutstyr på arbeidsplassen, må du søke selv, gjerne sammen med arbeidsgiveren. Noe av tilretteleggingen kan være arbeidsgiverens plikt. Du, arbeidsgiveren eller bedriftshelsetjenesten kan ta kontakt med Nav hjelpemiddelsentral, som kan kartlegge behovet og hjelpe deg med søknaden. Er du arbeidssøker eller mottar arbeidsavklaringspenger, kan veilederen på Nav-kontoret kontakte sentralen sammen med deg.

Studenter tar kontakt med tilretteleggingstjenesten ved studiestedet, eller direkte med hjelpemiddelsentralen i fylket der de studerer. Nav oppgir 21 dager som forventet saksbehandlingstid for hjelpemidler til arbeidslivet. Mer om dette står i hjelpemidler på arbeidsplassen.

Når du har fått utstyret

Du har selv ansvaret for rengjøring, lading, batteribytte og programvareoppdateringer, slik bruksanvisningen sier. Går utstyret i stykker, kontakter du kontaktpersonen din i kommunen, som tar det videre med hjelpemiddelsentralen hvis de ikke kan løse det selv. Har du fått utstyret til jobb eller studier, kontakter du leverandøren direkte.

Du trenger ikke forsikre utstyret, fordi Nav selv håndterer tap og skader. Blir det stjålet, sier du fra til kommunen. Skal fastmontert utstyr flyttes, sier du også fra til kommunen. Når du ikke trenger utstyret lenger, skal det leveres tilbake. Les mer i slik leverer du tilbake hjelpemidler. Hører du ikke dørklokken eller røykvarsleren, finnes det eget utstyr for det, beskrevet i varslingshjelpemidler.