Komfyrvakt: Nav ved kognitive vansker, ellers kjøper du selv

Nav hjelpemiddelsentral låner ut komfyrvakt hvis du har varige kognitive vansker som gjør at du lett glemmer å skru av kokeplatene. Nav skriver det rett ut: «Hvis du har kognitive vansker som øker risikoen for at du glemmer å skru av kokeplater etter bruk, kan du søke om komfyrvakt.» Vanlige årsaker til slike vansker er ifølge Nav demens, hjerneslag, ervervet hjerneskade, utviklingshemming, autisme og ADHD.

Ønsker du komfyrvakt av andre grunner, for eksempel fordi du bare vil ha bedre brannsikkerhet, er det ikke et hjelpemiddel fra Nav. Da kjøper du den selv. Og bor du i en bolig bygget fra 2010 eller senere, kan det hende du allerede har en.

Hvem betaler for komfyrvakten?

Situasjonen din	Hvem dekker
Varige kognitive vansker (mer enn to år) som gjør at du glemmer komfyren	Nav hjelpemiddelsentral, som utlån
Kortvarige vansker, for eksempel etter en sykdom du venter å bli bra av	Kommunen. Nav skriver at du ved kortvarige vansker kan få hjelpemidler av kommunen du bor i
Du vil ha komfyrvakt for sikkerhets skyld, uten et slikt funksjonstap	Du selv
Varselet skal gå til hjemmetjenesten eller en alarmsentral	Kommunen (velferdsteknologi)
Ny bolig eller nytt elektrisk anlegg på kjøkkenet	En del av det elektriske anlegget, se lenger ned

Hva er en komfyrvakt?

En komfyrvakt følger med på komfyren og slår av strømmen hvis det blir farlig. Bergen kommune beskriver det slik: Komfyrvakten utløser først en alarm, og er det ingen som reagerer, kutter den strømmen til komfyren. Den passer derfor for den som har startet kokingen og så glemt den.

Hos Nav hører komfyrvakten til gruppen «varslingshjelpemidler», sammen med blant annet epilepsialarm og varsler som minner deg på det hvis du er på vei ut om natten. Hvilke modeller Nav har avtale om, ser du på finnhjelpemiddel.nav.no.

Vilkårene for komfyrvakt fra Nav

Komfyrvakten følger de samme vilkårene som andre hjelpemidler i dagliglivet:

• Varig behov. Funksjonsvanskene må være permanente eller ha vart i mer enn to år.
• Dokumentert. En fagperson, for eksempel lege, ergoterapeut eller psykolog, må dokumentere vanskene.
• Nødvendig og hensiktsmessig. Søknaden må vise at det er de kognitive vanskene som gjør komfyren farlig for deg. Navs generelle regel er at vanlige produkter fra butikk ikke dekkes, så søknaden bør forklare hvorfor du trenger løsningen som hjelpemiddel.

Alder spiller ingen rolle. Nav skriver at hjelpemidlet skal kompensere for funksjonstap «uavhengig av alder og hvor det skal brukes». Hvordan Nav forstår «varig og vesentlig», står i artikkelen «varig og vesentlig»: hva betyr det?

Slik søker du om komfyrvakt

1. Kontakt kommunen. Ergoterapitjenesten eller hjelpemiddelformidleren vurderer behovet. Kristiansand kommune skriver for eksempel at det er kommunens ergoterapeuter som hjelper deg å søke Nav om komfyrvakt. Nav anbefaler også at kommunen skriver søknaden, fordi den da tar ansvar for opplæring og oppfølging.
2. Få vanskene dokumentert av en fagperson. Ved demens er det ofte legen.
3. Skriv under på søknaden, eller gi fullmakt. Er du pårørende og søker for noen andre, se pårørende og hjelpemidler.
4. Vent på vedtak og levering. Nav oppga 30. oktober 2026 en forventet saksbehandlingstid på 17 dager for dagliglivet. Komfyrvakten sendes til kommunens lager og leveres derfra.

En komfyrvakt monteres ved komfyren. Spør kommunen eller hjelpemiddelsentralen hvem som monterer den hos deg, og om det trengs elektriker. Nav skriver ikke noe om dette på siden om varslingshjelpemidler.

Hva gjør kommunen?

Kommunen har to roller. Den hjelper deg å søke Nav, og den har selv ansvar for velferdsteknologi som varsler noen utenfor hjemmet, som trygghetsalarm med sensorer. Skal en komfyr-alarm sende beskjed til hjemmetjenesten eller en responssentral, er det altså kommunen du søker. Hva kommunene tilbyr og tar betalt for, varierer, og det er beskrevet i velferdsteknologi i hjemmet og i artikkelen om trygghetsalarm.

Noen kommuner tilbyr forebyggende hjemmebesøk til eldre. Helsedirektoratet nevner brann og komfyrvakt blant temaene for slike besøk, og skriver at brannhyppigheten er over fire ganger høyere hos personer over 70 år enn i befolkningen ellers.

Har boligen din allerede komfyrvakt?

Det kan godt hende. Bergen kommune skriver at komfyrvakt «er pålagt i alle nye boliger fra og med 2010». Kravet står i normen for elektriske boliginstallasjoner. Ifølge Store norske leksikon setter bolignormen blant annet krav til komfyrvakt, og den som installerer et elektrisk anlegg i en bolig, skal utstede en samsvarserklæring som oppgir hvilken utgave av normen som er brukt.

Bor du i en nyere bolig, eller er kjøkkenet bygget om med nytt elektrisk anlegg, kan du derfor sjekke dokumentasjonen fra elektrikeren eller spørre en elektroinstallatør. Hvilke krav som gjelder for akkurat ditt anlegg, avhenger av når det ble installert. Dette nettstedet har ikke kontrollert detaljene i normen.

Kjøpe komfyrvakt selv

Har du ikke rett på komfyrvakt fra Nav, kan du kjøpe den selv. Bergen kommune omtaler komfyrvakt under teknologi du kan «skaffe deg på egen hånd», og viser til elektronikkbutikker. Kommunen lenker ikke til butikker, og det gjør heller ikke dette nettstedet. Råd om når det lønner seg å kjøpe hjelpemidler selv, står i kjøpe hjelpemidler selv.

Når du har fått komfyrvakt fra Nav

Komfyrvakten er et utlån. Du har selv ansvar for normalt vedlikehold, som batteribytte og rengjøring, etter bruksanvisningen. Virker den ikke, kontakter du kontaktpersonen i kommunen. Flytter du, kan du ta den med, eller levere den tilbake hvis du ikke trenger den i den nye boligen. Når den ikke lenger trengs, avtaler du henting med kommunen.