Glidebrett, dreieskive og glidelaken: hvem låner dem ut?

Glidebrett, dreieskive, glidelaken og overflyttingsplattform er hjelpemidler du låner av kommunen ved kortvarig behov og av Nav hjelpemiddelsentral når behovet er varig. Nav regner et behov som varig når det varer i mer enn to år. Uansett hvilken vei det går, starter du hos ergoterapeuten eller fysioterapeuten i kommunen. De vurderer hvilket hjelpemiddel som passer, og viser deg og hjelperne hvordan det brukes.

Hjelpemidlene er enkle, men ikke like. Med et glidebrett skyver du deg sidelengs i sittende stilling. En overflyttingsplattform krever ifølge Nav at du kan stå og har kraft i armene. Kan du ikke stå i det hele tatt, er det som regel en personløfter som er aktuell.

Hva er de ulike forflytningshjelpemidlene?

Nav nevner «laken eller matter med skli- eller glidefunksjon, oppreisningsbelte, dreieskive og sklibrett» blant hjelpemidlene for å komme inn og ut av sengen. I tillegg har Nav overflyttingsplattformer. Slik virker de:

Hjelpemiddel	Hva det er	Typisk bruk
Glidebrett (sklibrett)	Et glatt brett som legges som en bro mellom to flater	Du skyver deg sidelengs, for eksempel fra seng til rullestol
Dreieskive	En skive som roterer når du står eller sitter på den	Snu deg uten å vri knærne, for eksempel når du skal fra stående ved sengen til stolen
Glidelaken og glidematte	Laken eller matte som reduserer friksjonen mot underlaget	Vending og flytting opp i sengen, ofte med hjelp fra en annen
Oppreisningsbelte	Et belte som brukes ved oppreisning. Nav nevner det uten nærmere beskrivelse	Støtte når du skal reise deg fra sengen
Overflyttingsplattform	Et stativ med håndtak du holder i mens hjelperen dreier plattformen. Finnes med og uten setestøtte	Fra seng til stol når du kan stå, men ikke gå de få skrittene trygt

Ordet «snuskive» eller «snubrett» brukes i dagligtalen, men Nav og kommunene skriver dreieskive. Søker du etter produktene i Navs oversikt, er det de offisielle navnene som gir treff. Hvordan du søker i oversikten, står i artikkelen om FinnHjelpemiddel.

Hvilket hjelpemiddel passer for hva?

Det er funksjonen din, ikke diagnosen, som avgjør. Den grove inndelingen ut fra Navs beskrivelser:

• Du kan sitte og flytte deg sidelengs, men ikke stå: glidebrett kan være aktuelt.
• Du kan stå, og har kraft i armene: overflyttingsplattform eller dreieskive.
• Du ligger mye og trenger hjelp til å snu deg eller flytte deg opp i sengen: glidelaken eller glidematte, gjerne sammen med en elektrisk seng og eventuelt et vendesystem.
• Du kan ikke stå og trenger å bli løftet: personløfter.

Om et hjelpemiddel er trygt for deg, er en faglig vurdering. Ergoterapeuten eller fysioterapeuten i kommunen ser på hvordan du flytter deg i dag, hvem som hjelper, og hvordan rommene er. Dette nettstedet gir ikke råd om forflytningsteknikk.

Kommunen eller Nav: hvem låner ut?

Det kommer an på hvor lenge du trenger hjelpemiddelet.

Behovet ditt	Hvem du kontakter
Kortvarig, for eksempel etter brudd, operasjon eller sykehusopphold	Kommunens hjelpemiddellager eller korttidslager
Varig (Nav: mer enn to år)	Kommunens ergoterapeut eller fysioterapeut, som søker Nav hjelpemiddelsentral
Du bor på sykehjem eller i annen institusjon	Institusjonen, som skal ha utstyr til pleien den gir

Hva kommunene har på lager, varierer. Sarpsborgs korttidslager låner ut sklilaken og dreieskive. Andre kommuner skriver ikke uttrykkelig om disse hjelpemidlene, men mange korttidslagre har et bredere utvalg enn det som står på nettsiden. Ring og spør. Hvordan lagrene fungerer, står i artikkelen om kommunalt hjelpemiddellager, og kommunens ansvar ved kortvarig behov er forklart i kortvarig behov for hjelpemidler.

Noen kommuner tar betalt for frakt. Fredrikstad tar 148 kr hver vei for små hjelpemidler, og Lillestrøm fakturerer 274 kr for transport. Selve lånet er gratis i begge kommunene. Kan du hente selv eller sende en pårørende, slipper du ofte fraktkostnaden.

Slik søker du hos Nav ved varig behov

Nav anbefaler at du får hjelp fra kommunen. Som regel er det kommunens hjelpemiddelformidler som skriver og begrunner søknaden, og som da også har ansvaret for opplæring og oppfølging. Du skriver under på søknaden eller på en fullmakt. Søknaden må ha med

1. en bekreftelse fra en fagperson på at du har en funksjonsvanske som hjelpemiddelet avhjelper,
2. navnet på den som tar ansvaret for opplæring og oppfølging.

Nav velger blant produktene på sine rammeavtaler, og produktet som er rangert som nummer 1, skal vurderes først. Vanlige produkter du kan kjøpe i butikk, dekker Nav ikke. Nav oppgir 17 dagers forventet saksbehandlingstid for hjelpemidler til dagliglivet, og leveringstiden kommer i tillegg. Hjelpemiddelet sendes til kommunens lager, og kommunen leverer det til deg. Haster det, kan du avtale med hjelpemiddelsentralen å hente selv.

Finner du ikke ut hvem som er hjelpemiddelformidler der du bor, står det mer i artikkelen om kommunens hjelpemiddelformidler.

Kan du kjøpe dem selv?

Det går an å kjøpe slike produkter privat, men dette nettstedet har ikke kontrollert hvor de selges eller hva de koster, og oppgir derfor ingen priser. Kjøper du selv, mister du det som følger med et lån: utprøving, opplæring og at noen tar ansvaret for oppfølgingen.

Nav har også et fast tilskudd til rimelige, spesialutviklede hjelpemidler på 2 210 kr (sats fra 1.1.2026), som du bruker på det du selv velger og kan søke på nytt etter fire år. Det gjelder produkter som ikke er en del av hjelpemiddelsentralens sortiment. Siden Nav nevner glidebrett, dreieskive og glidelaken blant hjelpemidlene sentralen låner ut, er det ikke sikkert tilskuddet er ment for akkurat disse. Spør ergoterapeuten.