Cochleaimplantat og BAHA: sykehuset, Nav og grunnstønad

Helseforetakene, altså sykehusene, dekker cochleaimplantatet og prosessoren til cochleaimplantatet. Det står i Navs eget rundskriv om høreapparater. Nav betaler altså verken implantatet eller den ytre lydprosessoren, og du søker ikke Nav om dem. Det er sykehuset som utreder, opererer, tilpasser og følger deg opp.

For benforankret høreapparat, ofte kalt BAHA, er ansvaret delt: Implantatet i benet dekkes ikke av Nav, men høreapparatdelen gjør det, og den dekkes ifølge rundskrivet «fullt ut, uten hensyn til stønadsgrensen». Har du løpende utgifter til driften av implantatet, kan du dessuten ha rett til grunnstønad fra Nav.

Hvem dekker hva?

Tabellen bygger på Navs rundskriv til folketrygdloven § 10-7 bokstav b, som gjelder høreapparat og tinnitusmaskerer (sist endret 1. september 2024), og Navs side om grunnstønad.

Del	Hvem dekker
Utredning, operasjon og innstilling av cochleaimplantat	Sykehuset (helseforetaket)
Selve cochleaimplantatet	Sykehuset
Lydprosessoren til cochleaimplantatet	Sykehuset
Implantatet ved benforankret høreapparat eller mellomøreimplantat	Ikke Nav. Nav skriver at «implantater dekkes ikke»
Høreapparatet til benforankret høreapparat	Nav, fullt ut uten egenandel
Høreapparatet til mellomøreimplantat	Nav kan dekke det
Softbånd til benforankret høreapparat	Nav, uten egen søknad
Løpende utgifter til drift av cochleaimplantat	Kan gi grunnstønad fra Nav
Reiser til sykehuset	Pasientreiser

Hva er forskjellen på cochleaimplantat og BAHA?

Begge er for hørselstap der vanlige høreapparater ikke er nok, men de virker på ulike måter.

• Cochleaimplantat (CI) beskriver Nav som et avansert høreapparat som opereres inn i øret. Det stimulerer hørselsnerven og kan gi en form for kunstig hørsel til døve og personer med alvorlig hørselstap. Ifølge Oslo universitetssykehus består det av en utvendig del, lydprosessoren med mikrofon, og en innvendig del, implantatet, med elektroder som legges inn i sneglehuset.
• Benforankret høreapparat (BAHA) forankres i benet like bak øret. Lyden ledes som vibrasjon utenom mellomøret og direkte inn til det indre øret. Ifølge Nav må hørselsnerven være intakt og det indre øret bare ha et mindre hørselstap. Det kan være et alternativ for dem som av ulike grunner ikke kan bruke tradisjonelle høreapparater.

Om et implantat er aktuelt for deg, er en medisinsk vurdering som spesialistene gjør. Dette nettstedet gir ikke medisinske råd. Vanlige høreapparater og hva du betaler for dem, står i artikkelen om høreapparat.

Slik foregår det på sykehuset

Oslo universitetssykehus beskriver forløpet for cochleaimplantat slik. Andre sykehus kan organisere det annerledes.

1. Henvisning. Du må henvises av helsepersonell. For barn tar Nasjonal behandlingstjeneste for cochlea-implantat hos barn, som ligger ved Oslo universitetssykehus, imot henvisninger fra hele landet til barnet er 18 år.
2. Utredning. Utredningen hos CI-teamet tar normalt én dag, med hørselstester og samtaler. Bildeundersøkelser kan komme i tillegg. Ta med høreapparatet og tidligere hørselstester, og si fra på forhånd om du trenger tolk.
3. Avgjørelse. Finner sykehuset grunnlag for CI, er det du som bestemmer om du vil takke ja. For barn under 16 år er det de foresatte som avgjør.
4. Operasjon. Den gjøres i de aller fleste tilfeller i narkose.
5. Lydpåsetting. Fire til seks uker etter operasjonen blir lydprosessoren tilpasset og programmert, vanligvis over tre dager.
6. Kontroller. Voksne kommer til kontroll etter tre måneder, etter seks måneder ved behov og etter ett år, deretter årlig. Barn kalles inn hver tredje måned det første året.

Du får et ID-kort fra sykehuset om at du har CI. Sykehuset skriver at du alltid må si fra om implantatet før MR-undersøkelser og annen kirurgi. Ifølge sykehuset kan implantatet fungere i 25–30 år eller mer.

Reisene til sykehuset søker du dekket hos pasientreiser, ikke hos Nav. Sykehuset skriver også at det ikke dekker utgiftene når en pedagog fra barnehagen eller skolen blir med barnet på lydpåsetting eller årskontroll.

Grunnstønad til drift av implantatet

Grunnstønad er en månedlig pengestøtte fra Nav til nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. En av utgiftstypene er drift av tekniske hjelpemidler. Nav nevner uttrykkelig «utgifter til cochlea implantat», ved siden av for eksempel batterier til høreapparat og strøm til elektriske hjelpemidler.

To vilkår er verdt å merke seg:

• Ekstrautgiftene må vare i to til tre år eller mer.
• De må minst tilsvare sats 1, som er 752 kr i måneden eller 9 024 kr i året (satsene har vært uendret siden 2024). Er utgiftene lavere, får du ikke grunnstønad for dem alene.

Grunnstønad kan også dekke andre typer ekstrautgifter, for eksempel transport eller slitasje på klær. Nav oppga 30. oktober 2026 fire måneders saksbehandlingstid for søknader om grunnstønad. Alle satsene og hvordan du søker, står i artikkelen om grunnstønad.

Andre hørselshjelpemidler fra Nav

Selv om prosessoren er sykehusets ansvar, kan du ha rett til andre hjelpemidler fra Nav hjelpemiddelsentral på grunn av hørselstapet. Det kan for eksempel være varslingsutstyr som lyser eller vibrerer når røykvarsleren eller dørklokken går, eller utstyr til samtaler, TV og telefon. Om et bestemt lytteutstyr passer sammen med prosessoren din, avhenger av produktet. Spør sykehuset eller hørselskontakten i kommunen.

• Varslingshjelpemidler for hørselshemmede: dørklokke, røykvarsler og vekkerklokke.
• Teleslynge og lytteutstyr hjemme, på skolen og på jobben.
• Tolketjenesten hvis du trenger tegnspråk- eller skrivetolk, også under utredningen.

Barn med CI kan trenge tilrettelegging i barnehage og skole, blant annet lydoverføringsanlegg i klasserommet. Ansvarsdelingen mellom kommunen og Nav står i hjelpemidler i barnehage og skole.