Epilepsialarm fra Nav: seng, stol, fall og GPS – og kommunen

Ja, har du epilepsi, kan du låne en epilepsialarm av Nav hjelpemiddelsentral. Nav nevner epilepsivarsling for seng og stol, fallalarm innendørs og utendørs og GPS-basert fallalarm. Vilkåret er at behovet er varig, som Nav regner som permanent eller mer enn to år, og at en fagperson har dokumentert det.

Hovedregelen er enkel: Går varselet til deg selv eller til noen du bor sammen med, er det vanligvis Nav som dekker utstyret. Skal varselet gå til noen utenfor hjemmet, for eksempel hjemmetjenesten eller en alarmsentral, er det kommunens ansvar. GPS-basert fallalarm for personer med epilepsi er unntaket. Den kan Nav dekke uansett hvem som får varselet.

Hvilke epilepsialarmer låner Nav ut?

Nav deler varslingshjelpemidlene ved epilepsi inn etter hvor du er når anfallet kommer. Tabellen samler det Nav skriver på siden om varslingshjelpemidler, oppdatert 6. oktober 2026.

Type	Hva den gjør	Hvem varselet går til
Epilepsivarsling i seng	Varsler andre når du får et anfall mens du ligger	Noen i husstanden
Epilepsivarsling i stol	Varsler ved anfall når du sitter	Noen i husstanden
Fallalarm innendørs og utendørs	Varsler når du faller	Noen i husstanden
GPS-basert fallalarm	Varsler med posisjon, også når du er ute	Hvem som helst du oppgir i søknaden
Videoovervåking med lyd og bilde	Lar andre følge med hvis du får anfall i sengen	Noen i husstanden. Bare ved fare for alvorlige anfall eller hendelser

Hvilke produkter som er på avtale med Nav, kan du se i Navs produktdatabase, finnhjelpemiddel.nav.no. Det er ergoterapeuten eller en annen fagperson som vurderer hva som passer for deg.

Hvorfor er GPS-basert fallalarm et unntak?

Fordi Nav har laget en egen regel for epilepsi. I rundskrivet om særskilte hjelpemiddelgrupper står det at stønad til epilepsialarm kan gis når den er nødvendig og hensiktsmessig for å varsle anfall, og at det «kun til denne brukergruppen» kan gis stønad til GPS-basert fallalarm. Rundskrivet sier også at det ikke skal ha betydning hvem som varsles når alarmen går.

Det betyr i praksis at du kan få en GPS-basert fallalarm som varsler en forelder som bor et annet sted, en nabo eller en kommunal tjeneste. Men søknaden må si hvem som skal få varselet og gi nødvendig hjelp når alarmen blir utløst. Ifølge rundskrivet bør dette være avklart før Nav innvilger.

Hvem har ansvaret: Nav eller kommunen?

Nav skriver at varslingshjelpemidler som varsler noen du bor sammen med, «vanligvis» er Nav hjelpemiddelsentral sitt ansvar. Trygghetsalarm og varsling til personer utenfor eget hjem er kommunens ansvar. Det gjelder også i omsorgsboliger og bofellesskap der varselet går til kommunalt ansatte. Kommunens ansvar følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, jf. § 3-1, ifølge Navs rundskriv.

Situasjonen din	Hvem dekker varslingen
Bor med familie som skal varsles ved anfall om natten	Nav hjelpemiddelsentral
Bor alene, varselet skal gå til hjemmetjenesten eller en responssentral	Kommunen
Bor i omsorgsbolig der personalet skal varsles	Kommunen
Trenger fallalarm med GPS ved epilepsi, uansett hvem som varsles	Nav hjelpemiddelsentral
Flytter på sykehjem eller i annen institusjon	Kommunen, se under

Mange kommuner kobler sensorer til trygghetsalarmen. Fredrikstad kommune skriver for eksempel at den kan tilby fallsensor, dørsensor og epilepsialarm koblet til trygghetsalarmen, og at disse varsler kommunens helsevakt. Slike løsninger søker du om hos kommunen, og det koster ofte en månedlig sum. Hvordan trygghetsalarmen fungerer og hva den koster i ulike kommuner, står i artikkelen om trygghetsalarm. Den generelle ansvarsdelingen er forklart i kommunen eller Nav: hvem har ansvaret?

Hva skjer med alarmen hvis du flytter på sykehjem?

Da tar kommunen over. Navs rundskriv sier at stønad til epilepsialarm kan gis «så lenge bruker bor hjemme». Er utstyret nødvendig for at du skal få forsvarlig omsorg på sykehjem eller i en annen institusjon, går ansvaret over til kommunen, og det er kommunen som vurderer behovet. Mer om dette står i hjelpemidler på sykehjem og i institusjon.

Når kan du få videoovervåking?

Bare ved epilepsi, og bare når det er fare for alvorlige anfall eller hendelser. Nav skriver at slikt utstyr med lyd og bilde kan lånes ut for å oppdage og varsle om epileptiske anfall eller andre alvorlige anfall mens du ligger i sengen. For andre diagnoser gis det ikke.

Nav legger også til at noen typer varsling kan virke inngripende på privatlivet ditt, og at det derfor «må vurderes og begrunnes nøye» hvor nødvendig hjelpemiddelet er. Det gjelder særlig kamera på soverommet. Søknaden bør derfor forklare hvorfor enklere varsling, som en sengealarm, ikke er nok.

Hvis personen ikke kan samtykke selv

Varsling og lokalisering kan også være helsehjelp som kommunen gir. For personer over 18 år som ikke har beslutningskompetanse, gir pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6 a regler for når helse- og omsorgstjenesten kan vedta bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. Tiltaket må blant annet være nødvendig for å hindre eller begrense risiko for skade, og regelen gjelder ikke hvis personen motsetter seg det. Er du pårørende til en voksen som ikke selv kan ta stilling, snakk med kommunen før dere søker.

Slik søker du om epilepsialarm

For de fleste går søknaden gjennom kommunen. Nav anbefaler at den kommunale hjelpemiddelformidleren, ofte en ergoterapeut, skriver og begrunner søknaden. Kristiansand kommune skriver for eksempel at det er kommunens ergoterapeuter som hjelper deg å søke Nav om epilepsialarm og komfyrvakt.

1. Ta kontakt med kommunen. Spør etter ergoterapitjenesten eller den som er kommunens hjelpemiddelkontakt. Har barnet ditt epilepsi, kan også skolen, PPT eller legen hjelpe deg videre.
2. Få behovet dokumentert. En fagperson, for eksempel lege, ergoterapeut eller psykolog, må bekrefte funksjonsvanskene. Det er ikke nok å skrive at du har epilepsi. Beskriv anfallene og når de skjer: om natten, i stolen, ute.
3. Prøv ut om det trengs. Kommunens formidler kan avtale utprøving hos din lokale hjelpemiddelsentral.
4. Si hvem som skal varsles. Hvem i husstanden hører alarmen? Gjelder det GPS-basert fallalarm, skal søknaden si hvem som får varselet og gir hjelp.
5. Skriv under. Du signerer selve søknaden, eller du gir fagpersonen fullmakt til å søke for deg.

Nav oppga 30. oktober 2026 en forventet saksbehandlingstid på 17 dager for hjelpemidler i dagliglivet og 21 dager for arbeidslivet. Leveringen kommer i tillegg: Har sentralen alarmen på lager, sendes den til kommunen innen noen få dager og senest innen tre uker. Må den bestilles eller tilpasses, kan det ta opptil fem uker. Kommunen leverer den videre til deg og viser hvordan den brukes.

Når du har fått alarmen

Alarmen er Navs eiendom, og du låner den så lenge du trenger den. Du har selv ansvar for rengjøring, lading og batteribytte, og for å følge med på programvareoppdateringer der det er aktuelt. Går den i stykker, kontakter du kontaktpersonen i kommunen, som tar saken videre til hjelpemiddelsentralen. Du trenger ikke forsikre den.

Du kan ta alarmen med på reise i Norge og i utlandet. Blir den ødelagt på reise i Norge, kan du kontakte nærmeste hjelpemiddelsentral. Finn sentralen din i kommuneoppslaget. Trenger du andre hjelpemidler fordi anfallene påvirker hukommelse eller planlegging, står kalendere og påminnere i artikkelen om kognitive hjelpemidler.

Servicehund er ikke et alternativ ved epilepsi. Navs ordning med servicehund gjelder fysiske funksjonsnedsettelser, og hunden skal ikke varsle epilepsi.

Dette nettstedet gir ikke medisinske råd. Spørsmål om anfallene dine, medisiner eller hva du skal gjøre ved et anfall, tar du med legen din.

Nav gir ikke servicehund ved epilepsi; ordningen gjelder fysiske funksjonsnedsettelser.