Seksualtekniske hjelpemidler fra Nav: gratis via legen

Ja, du kan få hjelpemidler for seksuallivet fra Nav, og Nav betaler hele beløpet. Vilkåret er at den seksuelle funksjonsevnen din er varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte, og at et hjelpemiddel kan hjelpe. Nav kaller ordningen «hjelpemidler for seksuallivet»; i regelverket og på bestillingsskjemaet heter det seksualtekniske hjelpemidler.

Veien dit er kortere og mer privat enn for andre hjelpemidler. Du sender ingen søknad, og verken kommunen eller hjelpemiddelsentralen er involvert. En lege vurderer behovet, fyller ut et bestillingsskjema og sender det direkte til leverandøren. Hjelpemidlet kommer vanligvis innen 14 dager etter at leverandøren har fått bestillingen, enten hjem til deg eller til legekontoret.

Hvem kan få hjelpemidler for seksuallivet?

Du kan få dem hvis du har dårlig eller ingen seksuell fungering som følge av sykdom, skade eller lyte, og problemet kan løses med et hjelpemiddel. Det er hovedregelen i Navs rundskriv til folketrygdloven § 10-7. I tillegg må du være medlem av folketrygden.

Rundskrivet stiller fire krav som legen skal vurdere:

• Varighet: Funksjonsnedsettelsen må anses å vare i minst to år. Bestillingsskjemaet bruker samme formulering: funksjonsevnen må «forventes å være nedsatt i minst 2 år».
• Medisinsk vurdering først: Du må ha gjennomgått en grundig medisinsk vurdering som konkluderer med at videre behandling ikke vil bedre funksjonen.
• Et hjelpemiddel må kunne løse problemet: Ordningen gjelder utstyr som kompenserer for det du har mistet, ikke utstyr som skal helbrede.
• Nødvendig og hensiktsmessig: Legen må ha vurdert hjelpemidlet som nødvendig og hensiktsmessig for deg.

Kravet om varighet følger samme tankegang som ellers i Navs hjelpemiddelordninger; se hva «varig og vesentlig» betyr. Navs sider og rundskrivet nevner ingen aldersgrense og knytter ikke ordningen til bestemte diagnoser. Det er funksjonen som teller.

Hva betyr kravet om medisinsk vurdering i praksis?

Det betyr at hjelpemidlet kommer etter, ikke i stedet for, en ordentlig utredning. Kan problemet behandles, skal det behandles. Først når legen mener at videre behandling ikke vil gjøre funksjonen bedre, er vilkåret oppfylt. Er du allerede utredet, for eksempel på sykehus eller under rehabilitering, kan legen bruke de opplysningene.

Hvilke hjelpemidler kan du få?

Du kan få produktene som står på Navs rammeavtale, og ingen andre. Avtalen er delt i 18 produkttyper. Tabellen samler dem i grupper og viser hvem Nav beskriver dem for, med ordene fra rammeavtalen på FinnHjelpemiddel.

Produkttype	Nav beskriver den blant annet for personer som
Penispumpe, manuell eller batteridrevet	har nedsatt erektil funksjon; den batteridrevne også for nedsatt førlighet
Dilatatorer og dilatatorsett (fem varianter)	trenger dem etter strålebehandling, på grunn av vaginisme eller etter vaginoplastikk
Støtpute	har dype smerter ved samleie, for eksempel ved vulvodyni, eller forkortet skjede etter operasjon eller strålebehandling
Vibratorer for vulva, vagina og penis, prostatavibrator og massasjestav	har nedsatt evne til selvstimulering, blant annet på grunn av nedsatt arm- og håndfunksjon, eller nedsatt følsomhet etter operasjon eller strålebehandling
Vibrator for penis ved ryggmargsskade	har nedsatt evne til ereksjon eller sædutløsning som følge av ryggmargsskade
Masturbator, håndholdt eller med festeanordning	har nedsatt evne til selvstimulering, for eksempel på grunn av manglende eller nedsatt arm- og håndfunksjon
Erigert penisprotese som festes til kroppen	trenger den til seksuell aktivitet, også ved behandling for kjønnsinkongruens eller etter metoidioplastikk

Fellestrekket er at hjelpemidlet erstatter en funksjon du ikke har, eller gjør det mulig å bruke kroppen slik du ønsker til tross for skaden eller sykdommen. Mange av produktene er laget for å være enkle å betjene, også med én hånd eller med svak håndfunksjon. Støtputen er et eksempel på at hjelpemidlet kan brukes av partneren, selv om det er bestilt for deg.

Navs side om ordningen sier at leverandørene må gjennom en omfattende godkjenningsprosess med strenge krav til produktene, og at dette skal sikre at produktene er trygge å bruke. Bildene og den tekniske beskrivelsen av hvert produkt ligger på FinnHjelpemiddel, der ordningen har en egen plassering. Hvordan FinnHjelpemiddel virker, står i artikkelen om hjelpemiddeldatabasen.

Hvordan får du hjelpemidlet?

Gjennom en lege. Rundskrivet sier at «alle autoriserte leger i Norge» har rett til å bestille, og nav.no sier det samme med enklere ord. Fastlegen er altså nok. Slik går det for seg:

1. Bestill en time hos legen og si at du vil snakke om seksualfunksjonen og om Navs ordning for hjelpemidler for seksuallivet.
2. Legen vurderer vilkårene: om funksjonsnedsettelsen er varig, om behandling er prøvd eller ikke vil hjelpe, og om et hjelpemiddel er nødvendig og hensiktsmessig.
3. Dere velger produkt. Produktene står i skjemaet og på FinnHjelpemiddel. Det kan bestilles ett produkt per skjema; trenger du flere, fyller legen ut ett skjema for hvert.
4. Legen fyller ut skjema NAV 10-06.06 på nav.no og krysser av for om hjelpemidlet skal sendes til deg eller til legen.
5. Skjemaet sendes direkte til leverandøren av det valgte produktet, ikke til Nav og ikke til hjelpemiddelsentralen. Skjemaet viser legen hvilken leverandør det skal til.
6. Leverandøren sender hjelpemidlet. Nav oppgir at du vanligvis har det innen 14 dager etter at bestillingen er mottatt.

Legen får honorar fra Nav for å fylle ut skjemaet, etter takst L25 i takstene for legeerklæringer. Rundskrivet setter som forutsetning at skjemaet er fullstendig utfylt, så et mangelfullt skjema kan forsinke saken.

Når kan det være lurt med spesialist?

Rundskrivet sier at det i en del tilfeller kan være nødvendig å oppsøke spesialister i gynekologi, urologi eller nevrologi, på sykehus eller privat, for å få god nok veiledning og hjelp. Det er legen som selv vurderer om hen kan gi tilstrekkelig hjelp. Opprinnelig var det bare slike spesialister som kunne bestille; Arbeids- og velferdsdirektoratet utvidet retten til alle leger i 2009.

Hvorfor går ordningen utenom hjelpemiddelsentralen?

Fordi temaet er privat. Rundskrivet begrunner ordningen med at bruken av slike hjelpemidler «har med svært personlige og intime forhold å gjøre», og at vanlig saksgang med søknad og vedtak derfor ikke brukes. Ingen ergoterapeut i kommunen skal kartlegge behovet, og ingen saksbehandler ved sentralen leser en søknad om seksuallivet ditt.

Ordningen hører likevel til Navs hjelpemiddeltilbud. Nav regner den blant ytelsene som har egne søknadsprosedyrer, sammen med blant annet høreapparat, proteser og ortopediske hjelpemidler. Hva sentralene ellers gjør, står i artikkelen om hva hjelpemiddelsentralen er.

	Hjelpemidler for seksuallivet	De fleste andre hjelpemidler fra Nav
Hvem starter saken	Lege	Som regel kommunens ergo- eller fysioterapeut
Søknad og vedtak	Nei, bestilling	Ja
Hvem får papirene	Leverandøren direkte	Nav hjelpemiddelsentral
Levering	Hjem til deg eller til legen, vanligvis innen 14 dager	Som regel via kommunen
Produkter	Bare rammeavtalen, ingen dispensasjon	Rammeavtalen først, annet kan begrunnes særskilt

Hvor diskret er det?

Så diskret som ordningen kan gjøres. Du velger selv om pakken skal sendes hjem eller til legekontoret. Skjemaet går ikke via Nav-kontoret eller kommunen, og det er ingen saksbehandling der andre enn legen vurderer behovet ditt. Leverandøren må naturligvis få navn, telefonnummer og adresse for å kunne sende produktet; det er feltene skjemaet ber om, sammen med opplysninger om legen.

Hva koster det?

Ingenting for selve hjelpemidlet. Rundskrivet sier at hjelpemidlet «dekkes i sin helhet» av Nav, og nav.no oppgir ingen egenandel. Det er heller ingen inntektsprøving. Generelt om når du må betale selv for hjelpemidler, står i artikkelen om egenandel på hjelpemidler.

Dette er en annen regel enn for aktivitetshjelpemidler til voksne, der det er egenandel og budsjettstopp. Navs sider om hjelpemidler for seksuallivet nevner ingen budsjettramme.

Må hjelpemidlet leveres tilbake?

Kildene sier ikke noe om det. De fleste hjelpemidler fra Nav er utlån fra hjelpemiddelsentralen og skal leveres tilbake når du ikke trenger dem lenger; den regelen er forklart i artikkelen om må hjelpemidler leveres tilbake. Rundskrivet knytter utlånsregelen til hjelpemidler i sentralens sortiment. Hjelpemidler for seksuallivet går ikke gjennom sentralen, og verken nav.no eller rundskrivets punkt om ordningen sier at de skal returneres. Er du i tvil, kan du spørre Nav eller leverandøren.

Hvem kan du snakke med?

Legen er den eneste som kan bestille. Men samtalen om seksualitet trenger ikke begynne der. Ung.no, som drives av staten, nevner at ergoterapeut, fysioterapeut, sexologisk rådgiver eller helsesykepleier kan gi råd om stillinger og hjelpemidler. Sexologiske rådgivere finnes ved noen helsestasjoner, og fastlegen kan henvise til sexologisk rådgiver på sykehus, i habiliteringstjenesten eller ved en rehabiliteringsinstitusjon. Ung.no nevner Sunnaas sykehus som eksempel.

Ung.no minner også om at det går an å bytte fastlege hvis du ikke blir tatt på alvor. Mange synes det er vanskelig å ta opp temaet. Det kan hjelpe å si det tidlig i timen og å nevne at du vet om Navs ordning; da vet legen hva samtalen handler om.

Hvilke situasjoner er ordningen laget for?

Navs rammeavtale peker selv på flere situasjoner: ryggmargsskade, nedsatt arm- og håndfunksjon, nedsatt førlighet, plager etter strålebehandling eller operasjon i underlivet, vaginisme og vulvodyni, og situasjonen etter vaginoplastikk, metoidioplastikk eller under behandling for kjønnsinkongruens. Dette er eksempler, ikke en liste over diagnoser som gir rett. Avgjørende er at funksjonen er varig nedsatt og at behandling ikke vil hjelpe.

Har du en sykdom som utvikler seg over tid, kan behovet også endre seg. Andre hjelpemidler ved slike sykdommer er beskrevet i artikkelen om hjelpemidler ved progressiv sykdom.

Hva dekker ikke Nav?

• Produkter utenfor rammeavtalen. Nav gir ikke dispensasjon, heller ikke for et produkt som ligner.
• Kjøp på egen hånd. Kjøper du i butikk eller på nett, får du ikke pengene tilbake. Bestillingen må gå fra legen til leverandøren.
• Behandlingshjelpemidler. Utstyr som har som hovedformål å helbrede en tilstand, hører ikke under ordningen. Behandling er helsetjenestens ansvar; se behandlingshjelpemidler fra sykehuset.
• Kortvarige plager. Er funksjonen ventet å bli bedre innen to år, eller kan den behandles, er vilkårene ikke oppfylt.

Kan du klage?

Ordningen bruker ikke søknad og vedtak, så det oppstår sjelden et vedtak å klage på. Sier legen nei, kan du be om en ny vurdering, hos en annen lege eller en spesialist. Nav skriver på siden om ordningen at du kan klage til Nav-enheten som skrev vedtaket hvis du har fått et vedtak du mener er feil, og at fristen står i vedtaket. Klagefristen i folketrygdsaker er seks uker (folketrygdloven § 21-12). Hvordan du skriver en klage, står i artikkelen om klage på vedtak om hjelpemidler.