Øyestyring fra Nav: styr PC og nettbrett med øynene

Nav hjelpemiddelsentral låner ut øyestyring hvis du har nytte av PC eller nettbrett, men motoriske vansker gjør at du ikke kan betjene dem på vanlig måte. Det Nav låner ut, er i hovedsak selve betjeningsløsningen: kameraet og programvaren som følger øynene dine. Den brukes på din egen PC eller nettbrett, eller på maskinen du har på skolen eller jobben. Nav kan også dekke stativ og montering.

Vilkårene er de vanlige: Vanskene må vare i mer enn to år, du må være medlem av folketrygden, og alder spiller ingen rolle. Søknaden er likevel krevende, fordi Nav vil vite at det finnes folk rundt deg som kan sette opp og følge opp løsningen.

Hvordan virker øyestyring?

Nav forklarer det slik: Hjelpemidlet bruker kameraer og programvare som sporer bevegelsene i øynene og oversetter dem til instruksjoner til maskinen. Du ser på det du vil velge, og blikket gjør jobben som musepekeren ellers gjør. Øyestyringen kan brukes til å betjene en vanlig PC eller et nettbrett, eller til å betjene et kommunikasjonssystem.

Nav anbefaler å kombinere øyestyring med andre betjeningsløsninger der det passer. Det kan for eksempel være aktuelt med en bryter i tillegg, særlig når du trenger å bekrefte et museklikk. Hvilke løsninger som er på avtale med Nav, står under delkontrakt 8 og 10 for øyestyring i finnhjelpemiddel.nav.no.

Hva låner Nav ut, og hva må du ha selv?

Del av løsningen	Hvem dekker
Øyestyringssystemet (kamera og programvare)	Nav, som utlån
Stativ og montering som trengs for å bruke det	Nav kan dekke det
Bryter i tillegg til øyestyring	Nav, når det er hensiktsmessig
Vanlig PC eller nettbrett hjemme	Som hovedregel deg selv
PC på jobben	Arbeidsgiveren
Pedagogisk programvare på skolen	Skolen

Grunnlaget står i Navs rundskriv om datahjelpemidler. Nav kan gi stønad til spesialtilpasning for betjening av standard datautstyr når det trengs for at du skal kunne bruke «eget/arbeidsgivers/skolens» utstyr. Den vanlige maskinen må du ifølge rundskrivet bekoste selv, og det er ditt ansvar at den egner seg for tilpasningen. Hjelpemiddelsentralen kan gi råd om hvilken maskin som passer.

Det finnes unntak. Barn under skolealder og skoleelever kan i noen tilfeller låne en vanlig maskin av Nav når tilpasningene er så krevende at en samlet løsning er mest hensiktsmessig. Og en vanlig maskin som inngår i en løsning for alternativ og supplerende kommunikasjon, kan dekkes hvis den erstatter et dyrere kommunikasjonshjelpemiddel.

Først de innebygde mulighetene

Før Nav dekker en spesialløsning, ser de på hva maskinen selv kan. Rundskrivet sier at tilgjengelighetsfunksjoner som finnes i operativsystemet eller i vanlig programvare, regnes som ordinær tilpasning. Dekker de behovet ditt, gis det ikke stønad. Søknaden bør derfor fortelle hva som er prøvd, og hvorfor det ikke er nok.

Øyestyring er altså ikke det første steget for alle. Har du nedsatt motorikk, men kan bruke hendene noe, kan andre løsninger for lesing og skriving passe bedre. De står i artikkelen om lese- og skrivehjelpemidler.

Øyestyring eller kommunikasjonshjelpemiddel?

Det avhenger av hva du trenger maskinen til. Vil du styre en vanlig PC eller et nettbrett, for å skrive, lese, studere eller jobbe, er det øyestyringssystemet du søker om. Trenger du først og fremst å kommunisere, med symboler, tekst og talesyntese, er det et digitalt kommunikasjonshjelpemiddel du søker om. Nav skriver at slike hjelpemidler også finnes med øyestyring og andre alternative betjeningsformer. De er omtalt i artikkelen om kommunikasjonshjelpemidler (ASK).

Hvem hjelper deg å søke?

Det kommer an på hvor øyestyringen skal brukes:

• Hjemme, på fritiden, i skolen eller i barnehagen: kommunen der du bor har ansvaret for veiledning og søknad. Se også hjelpemidler i barnehage og skole.
• På jobben: arbeidsgiveren har tilretteleggingsansvaret. Se hjelpemidler på arbeidsplassen.
• På studiestedet: tilretteleggingstjenesten ved universitetet eller høyskolen.

Nav nevner blant annet kommunens ergoterapeut eller fysioterapeut, logoped, spesialpedagog, PPT, skolehelsetjenesten, lærer, barne- og voksenhabiliteringen, bedriftshelsetjenesten og voksenopplæringen som aktuelle hjelpere.

Dette må søknaden inneholde

Nav skriver at kravene til dokumentasjon, kartlegging og begrunnelse er omfattende for denne typen hjelpemiddel. En fagperson må beskrive:

• behovet for hjelpemidlet,
• hva som er kartlagt av pedagogisk, digital og teknisk kompetanse hos støttemiljøet og nærpersonene rundt deg,
• hva som er prøvd tidligere, og hvorfor det ikke dekker behovet.

Med søknaden skal det følge en bekreftelse på funksjonsvansken, for eksempel en sakkyndig vurdering, et notat fra logoped eller en epikrise. Det må også bekreftes hvem som har tatt på seg ansvaret for opplæring og oppfølging, ofte noen i kommunen, på skolen eller i barnehagen. Har du individuell opplæringsplan (IOP), legges den ved.

Du kan søke selv, for eget barn eller for noen du er verge for, og du kan søke digitalt. Men Nav anbefaler at en fagperson fyller ut søknaden. Trenger du å prøve ulike løsninger først, kan kommunens hjelpemiddelformidler avtale utprøving hos din lokale hjelpemiddelsentral. Du får skriftlig vedtak. Nav oppga 30. oktober 2026 en forventet saksbehandlingstid på 17 dager for dagliglivet og 21 dager for arbeidslivet.

Når du har fått øyestyringen

Hjelpemiddelsentralen sender utstyret til kommunens lager, og du får opplæring ved utlevering hvis det trengs. Ifølge rundskrivet kan sentralen stå for montering når tilpasningen må gjøres på skolen eller hjemme, og den er ansvarlig for at spesialutstyret fungerer.

Etterpå har du, eller den som har oppfølgingsansvaret, noen oppgaver selv:

• Hold både øyestyringsprogrammet og operativsystemet på maskinen oppdatert.
• Bruk sikkerhetskopi og skylagring der løsningen har det.
• Virker noe ikke, sjekk leverandørens nettsider, internettilkoblingen og batteriet. På skolen kontakter du IT-ansvarlig først.
• Både hjelpemiddelsentralen og leverandøren av programvaren kan gi brukerstøtte. Reparasjon skal alltid avklares med hjelpemiddelsentralen. Send aldri utstyret til et vanlig serviceverksted, for da kan reklamasjonsretten falle bort.

Lag en plan for hva dere gjør hvis utstyret svikter. Er øyestyringen også måten du kommuniserer på, anbefaler Nav at du har med en reserveløsning for kommunikasjon på reise.