Tinnitusmaskerer fra Nav: inntil 3 795 kr, og støypropper

Nav dekker tinnitusmaskerer inntil 3 795 kr per enhet i 2026, hvis du har varig tinnitus og en øre-nese-hals-spesialist (ØNH-spesialist) har bekreftet diagnosen. Varig betyr at du har hatt tinnitus i over to år, eller at den er permanent. Koster maskereren mer, betaler du resten selv. Barn under 18 år og personer med yrkesskade slipper å betale det overskytende.

Støypropper er noe annet. Nav kan gi tilskudd til formstøpte støypropper ved nedsatt toleranse for lyd, men bare når du har en diagnostisert tilstand der behandling ikke er aktuelt. Nav skriver selv at hørselvern i de fleste tilfeller bør unngås ved lydintoleranse.

Hva er en tinnitusmaskerer?

En tinnitusmaskerer lager en motlyd som skal dempe tinnitus, eller øresus, når det er stille eller når du skal sove. Ifølge Nav finnes den i to hovedtyper:

• Ørehengt, som sitter på øret omtrent som et høreapparat.
• Frittstående, som er en bordhøyttaler.

Til bordhøyttaleren kan du koble en liten høyttaler som legges i eller under hodeputen. Den kalles tinnituspute, pillowspeaker eller pillowmasker. Fordelen er at motlyden ikke forstyrrer andre i rommet. Ifølge Navs rundskriv trenger ikke spesialisten søke særskilt om puten.

Har du høreapparat, finnes tinnitusmaskering også som tilbehør eller programvare i selve høreapparatet. Det går da via reglene for høreapparat og tilbehør.

Hvor mye dekker Nav?

Nav dekker en tinnitusmaskerer opp til en fast maksgrense. Grensen er den samme som i 2024 og 2025. Tabellen viser hvordan den har endret seg, slik Nav oppgir det:

Periode	Maksgrense per enhet
Fra 1.1.2026	3 795 kr
2025	3 795 kr
2024	3 795 kr
1.7.–31.12.2023	3 655 kr
1.1.–30.6.2023	3 565 kr
2022	3 470 kr

Mener spesialisten at du trenger en dyrere type, betaler du differansen mellom maksgrensen og prisen. Unntaket gjelder barn under 18 år og personer med yrkesskade, som får dekket hele beløpet når de trenger dyrere utstyr. Ekstra lader eller batteri betaler alle selv. Andre situasjoner der du må betale noe, står i artikkelen om egenandel på hjelpemidler.

Slik får du tinnitusmaskerer

Veien går gjennom helsevesenet, ikke gjennom kommunen eller hjelpemiddelsentralen:

1. Fastlegen henviser deg til en hørselssentral, som er en øre-nese-hals-poliklinikk på et sykehus, eller til en ØNH-lege med driftsavtale.
2. Spesialisten bekrefter diagnosen og hjelper deg å finne en maskerer som passer.
3. Lege eller audiograf søker Nav for deg.
4. Du prøver ut maskereren så lenge spesialisten mener det er medisinsk nødvendig, og i inntil seks måneder. I den perioden kan du returnere eller bytte den.
5. Den blir din. Når det er klart at den passer, og Nav har gitt vedtak, eier du maskereren.

Kjøper du en tinnitusmaskerer selv, for eksempel hos en leverandør eller en privat audiograf, får du ikke pengene igjen fra Nav. Ventetiden hos spesialist eller hørselssentral varierer og kan være lang, og du har rett til å velge behandlingssted. Reiser til ØNH-spesialist eller hørselssentral dekkes gjennom pasientreiser, ikke av Nav.

Nav oppga 30. oktober 2026 en forventet saksbehandlingstid på 32 uker for søknaden. Det er samme tall som Nav oppgir for høreapparat. Spør spesialisten hvordan det påvirker utprøvingen i ditt tilfelle.

Når du har fått tinnitusmaskereren

Fordi maskereren er din eiendel, gjelder andre regler enn for hjelpemidler du låner:

• Reparasjon: kontakt leverandøren, eller stedet der du fikk den. Nav dekker som hovedregel reparasjonen. Er du under 18 år, dekkes også service.
• Forsikring: Nav anbefaler at du forsikrer den. Mister du den, eller blir den ødelagt eller stjålet, dekker ikke Nav en ny før det har gått seks år siden sist. Barn under 18 som mister den under lek eller aktivitet, kan be spesialisten søke om ny.
• Retur: Den skal ikke leveres tilbake, og det er ingen returordning ved dødsfall.

Ny maskerer før det har gått seks år

Etter seks år kan du gå tilbake til spesialisten og søke om en ny, hvis den gamle ikke fungerer godt nok eller en ny gir vesentlig bedre funksjon. Før seks år kan du få ny hvis tinnitusen har endret seg så mye at du må bytte, hvis den du har aldri har fungert godt nok og det finnes en som fungerer vesentlig bedre, eller hvis du ikke lenger klarer å betjene den.

Støypropper ved lydintoleranse

Har du nedsatt toleranse for lyd, slik at vanlige lyder oppleves ubehagelige eller smertefulle, kan Nav gi tilskudd til formstøpte støypropper med filter. Men terskelen er høy, og grunnen er faglig: Nav skriver at skjerming for lyd og bruk av hørselvern kan gjøre deg mer følsom og gi mer plager. Bruk av hørselvern ved nedsatt lydtoleranse skal derfor «i de fleste tilfeller unngås». Mange tilstander kan også behandles.

Nav gir derfor tilskudd bare når du har en diagnostisert sykdom eller tilstand der behandling ikke er aktuelt. Vanskene må være varige, det vil si over to år. Propper gitt av Nav er personlige og kan brukes overalt: på skolen, på jobben, hjemme og i fritiden.

Hva dekker Nav, og hva betaler du selv?

Utgift	Hvem betaler
Selve de formstøpte støyproppene	Nav, med beløpet som står i vedtaket
Avstøp, konsultasjon og ørerens hos det offentlige	Kan dekkes gjennom frikortordningen, som andre offentlige helsetjenester
Avstøp hos privat klinikk eller proppeleverandør	Du selv
Porto og renseutstyr	Du selv
Hørselvern og hodetelefoner med støydemping	Du selv, fordi de selges i vanlig handel
Reiser i forbindelse med proppene	Dekkes ikke av Nav; reiser til sykehus søkes hos pasientreiser

Slik søker du om støypropper

Her er rekkefølgen viktig: Du må søke før du bestiller proppene. Nav refunderer som hovedregel ikke utgifter du har hatt før vedtaket.

1. Søk Nav hjelpemiddelsentral. Legen som stilte diagnosen, kan gjerne skrive og sende søknaden for deg. Da skriver du under på søknaden eller et fullmaktsskjema.
2. Legg ved et pristilbud fra leverandøren.
3. Legg ved dokumentasjon fra spesialist. Den skal forklare årsaken til den nedsatte lydtoleransen og hvorfor propper er nødvendige, og bekrefte at du er informert om at overdreven bruk kan gjøre tilstanden verre, og at du har fått veiledning i bruken.
4. Skriv om du har prøvd propper fra vanlig handel, hvorfor de ikke holder, og i hvilke situasjoner du skal bruke dem.
5. Får du ja, bestiller du selv hos en ØNH-klinikk, audiograf eller annen leverandør som tar avstøp. Du legger ut, ber om spesifisert kvittering med navnet ditt og prisen på proppene, og sender kvitteringen til Nav slik vedtaksbrevet beskriver.

Nav oppga 30. oktober 2026 en saksbehandlingstid på 17 dager for slike søknader i dagliglivet. Proppene blir dine. Reklamasjon, service og bytte avtaler du med leverandøren. Får du avslag, kan du klage. Se klage på vedtak om hjelpemidler.

Andre hjelpemidler ved nedsatt hørsel, som teleslynge, lytteutstyr og varsling, er samlet i oversikten over hørselshjelpemidler. Har du fått eller vurderer du implantat, står ansvarsdelingen i artikkelen om cochleaimplantat og benforankret høreapparat.