Kommunen eller Nav? Kortvarig behov kommunen, varig Nav

Kort svar: Trenger du et hjelpemiddel i kortere tid enn to år, er det kommunen som skaffer det. Er funksjonsevnen din vesentlig og varig nedsatt, låner du hjelpemiddelet av Nav hjelpemiddelsentral. Uansett hvilken av dem som betaler, starter du nesten alltid hos kommunen. Det er kommunen som kartlegger behovet, hjelper deg å søke, og som monterer og lærer deg å bruke det du får.

Det finnes også hjelpemidler som verken kommunen eller Nav har ansvaret for. Medisinsk utstyr til behandling hjemme, som CPAP og oksygen, kommer fra sykehuset. Tilrettelegging på jobben er først og fremst arbeidsgiverens ansvar, og pedagogisk utstyr på skolen er skolens. Vanlige produkter som du får kjøpt i butikken, må du som regel kjøpe selv.

Hvem har ansvaret for hva? Oversikten

Tabellen viser hovedreglene. Detaljene og unntakene står lenger ned i artikkelen og i artiklene det lenkes til.

Situasjon	Hvem har ansvaret	Hvor du starter
Kortvarig behov (under to år), for eksempel etter et brudd eller en operasjon	Kommunen skaffer og betaler for enklere hjelpemidler	Kommunens hjelpemiddellager eller ergoterapeut
Varig og vesentlig nedsatt funksjonsevne i dagliglivet	Nav hjelpemiddelsentral låner ut, folketrygden eier hjelpemiddelet	Kommunens ergoterapeut eller hjelpemiddelformidler, som søker for deg
Kartlegging, utprøving, montering og opplæring	Kommunen, også når Nav betaler	Kommunen
Medisinsk utstyr til behandling hjemme (CPAP, oksygen, insulinpumpe)	Helseforetaket (sykehuset)	Sykehusavdelingen eller avtalespesialisten som startet behandlingen
Tilrettelegging på arbeidsplassen	Arbeidsgiveren. Nav kan gi hjelpemidler ved varig funksjonsnedsettelse.	Arbeidsgiveren og Nav hjelpemiddelsentral
Barnehage og skole	Kommunen (grunnskole) eller fylkeskommunen (videregående). Nav dekker ikke pedagogisk utstyr.	Barnehagen, skolen eller kommunen
Seng, personløfter, trykkavlastende madrass på sykehjem	Institusjonen	Sykehjemmet
Trygghetsalarm og medisindispenser	Kommunen (velferdsteknologi)	Kommunen
Vanlige produkter fra butikken, som gripetang og strømpepåtrekker	Du kjøper selv	Apotek, butikk eller nettbutikk

Hvorfor er ansvaret delt mellom kommunen og Nav?

Fordi to ulike regelverk gjelder samtidig, og det ene viker for det andre. Nav gir hjelpemidler etter folketrygdloven kapittel 10. Kommunen har sin plikt etter helse- og omsorgstjenesteloven og forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator. Folketrygdloven § 10-8 sier at retten til ytelser fra folketrygden «faller bort i den utstrekning ytelsene kommer inn under ansvarsområdet i annen lovgivning». Den samme regelen står i hjelpemiddelforskriften § 9.

I praksis betyr det at Nav bare dekker det ingen andre har plikt til å dekke. Har kommunen, sykehuset, skolen eller arbeidsgiveren ansvaret etter sitt eget regelverk, er det dem du skal til, ikke Nav.

Kommunen: døra inn, uansett hvor lenge du trenger hjelpen

Kommunen har ansvaret hele veien, også når det er Nav som betaler. Helsedirektoratet skriver i sin veileder om rehabilitering at kommunens «sørge-for-ansvar gjelder uavhengig av varigheten av behovet. Det omfatter alle ledd i formidlingsprosessen».

Plikten står i forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator § 9:

«Kommunen skal sørge for formidling av nødvendige hjelpemidler og for å tilrettelegge miljøet rundt den enkelte pasient og bruker. Kommunen skal vurdere hjelpemidler som ett av flere alternative tiltak på grunnlag av den enkeltes samlede behov. Om nødvendig skal kommunen be om bistand fra Arbeids- og velferdsetaten eller fra andre relevante instanser.»

Forskriften er gitt med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven. Det kommunen gjør, er i hovedsak dette:

• Kartlegger behovet. Ofte er det en ergoterapeut eller fysioterapeut som kommer hjem til deg og ser på hvordan du klarer deg.
• Låner ut hjelpemidler ved kortvarig behov. Helsedirektoratet: «For enklere hjelpemidler ved kortvarige behov inntil to år har også kommunen finansierings- og anskaffelsesansvaret.»
• Søker Nav for deg ved varig behov. Nav anbefaler selv at en kommunal ergoterapeut eller hjelpemiddelformidler fyller ut søknaden, men du har rett til å søke selv.
• Tar imot, monterer og lærer deg opp. Hjelpemidler fra Nav leveres til kommunens lager. Nav skriver at «Kommunen har ansvaret for å montere utstyret, tilpasse det og lære deg å bruke hjelpemidlet».
• Følger opp og reparerer enkle feil. Går noe i stykker, kontakter du kommunen først. Den kommunale hjelpemiddelteknikeren tar enkle reparasjoner og kobler inn hjelpemiddelsentralen ved behov.

Hvem i kommunen som gjør dette, varierer. Noen kommuner har et eget hjelpemiddelkontor, andre legger oppgaven til ergoterapitjenesten eller hjemmetjenesten. Artikkelen om kommunens hjelpemiddelkontakt forklarer hvordan du finner riktig person.

Nav hjelpemiddelsentral: når behovet er varig

Nav hjelpemiddelsentral låner ut hjelpemidler når funksjonsevnen er vesentlig og varig nedsatt. Hjelpemiddelet er folketrygdens eiendom, og du har det så lenge du trenger det. Når du ikke trenger det lenger, skal det leveres tilbake.

Helsedirektoratet beskriver Navs del slik: Nav har ansvaret for «anskaffelse, formidling, service og reparasjoner for hjelpemidler som eies og finansieres av folketrygden ut over enklere tiltak som kan ivaretas av kommunene». Nav kaller selv hjelpemiddelsentralen en andrelinjetjeneste. Det betyr at de fleste aldri snakker direkte med sentralen. Kommunen er mellomleddet, og sentralen veileder kommunen i de vanskelige sakene.

Sentralen gjør likevel mer enn å låne ut. Kommunen kan sende en henvisning slik at du får prøve ut ulike produkter hos sentralen, og sentralen bistår kommunen ved kompliserte behov. Den behandler også søknader om hjelpemidler til arbeid og høyere utdanning, der du som regel tar kontakt selv eller sammen med arbeidsgiveren. Hvilken sentral som dekker din kommune, finner du i kommuneoppslaget.

Hva med høreapparat, briller og bil?

Dette er også folketrygdens ansvar, men det går ikke gjennom kommunens hjelpemiddelformidler på vanlig måte. Høreapparat krever at en øre-nese-hals-spesialist har bekreftet diagnosen, og Nav gir stønad inntil en fast sats. Briller fra Nav gjelder barn under 18 år og personer med sykdom eller skade i øyet. Søknader om bil behandles av Nav bilsenter. Proteser, ortoser og ortopediske sko har egne søknadsregler.

Hvor går grensen på to år?

Loven bruker ikke tallet to. Folketrygdloven § 10-6 sier at funksjonsevnen i dagliglivet må være «vesentlig og varig nedsatt». Det er Nav som tolker «varig» som mer enn to år. På nav.no står det: «Funksjonsvanskene må være varige. Det vil si at vanskene har en varighet på over to år.»

Grensen er altså en praktisk regel, ikke en paragraf, men den styrer hvem du skal til:

• Forventer helsepersonellet at du blir bedre innen to år, for eksempel etter et lårhalsbrudd eller en ny hofte, er det kommunen som låner deg rullatoren, dusjkrakken eller toalettforhøyeren.
• Er tilstanden varig eller forverrer seg, for eksempel ved en kronisk sykdom, en ryggmargsskade eller en progressiv nevrologisk sykdom, søker kommunen Nav for deg.

Det er ikke alltid lett å vite på forhånd. Mange starter med et lån fra kommunen og søker Nav når det viser seg at behovet varer. Mer om hva «vesentlig og varig» betyr, står i artikkelen om varig og vesentlig nedsatt funksjonsevne. Hvordan kommunens korttidsordning fungerer, står i artikkelen om kortvarig behov for hjelpemidler.

Sykehuset: behandlingshjelpemidler

Utstyr som brukes til medisinsk behandling hjemme, er verken kommunens eller Navs ansvar. Det er helseforetakene som låner ut dette når behandlingen er startet av spesialisthelsetjenesten. Typiske eksempler er CPAP og annen pustestøtte, oksygen, insulinpumpe og infusjonspumper.

Nav sier det uttrykkelig: «Det er helseforetakene som låner ut dette». Skillet er altså ikke hvor dyrt utstyret er, men hva det brukes til. Et hjelpemiddel kompenserer for en nedsatt funksjon. Et behandlingshjelpemiddel er en del av selve behandlingen. Hvordan du får og leverer tilbake slikt utstyr, står i artikkelen om behandlingshjelpemidler fra sykehuset.

Arbeid, skole og studier

Her ligger førstelinjeansvaret hos andre enn kommunens helsetjeneste.

• Jobb: Tilrettelegging av arbeidsplassen er arbeidsgiverens ansvar etter arbeidsmiljøloven kapittel 4. Ved varig funksjonsnedsettelse kan Nav gi hjelpemidler etter folketrygdloven § 10-5. Du, arbeidsgiveren eller bedriftshelsetjenesten kan kontakte hjelpemiddelsentralen. Mottar du 100 prosent uføretrygd, gjelder egne regler fra 2026. Les mer i artikkelen om hjelpemidler på arbeidsplassen.
• Barnehage og skole: Elever har rett til hjelpemidlene og den fysiske tilretteleggingen de trenger for å delta i opplæringen. Kommunen har ansvaret i grunnskolen, fylkeskommunen i videregående. Nav dekker ikke pedagogiske hjelpemidler eller utstyr skolen må forventes å ha. Det er kommunen som søker Nav om de hjelpemidlene Nav dekker i skole og barnehage.
• Høyere utdanning: Studiestedet har en tilretteleggingstjeneste. Hjelpemidler fra Nav søker du om selv.

Sykehjem og omsorgsbolig

Flytter du på sykehjem eller annen institusjon, må institusjonen selv skaffe det utstyret den trenger for å gi pleien den normalt gir. Nav nevner seng, personløfter, trykkavlastningsmadrass, dusjstol, toalettforhøyer og lenestol med oppreisningsfunksjon. Slike hjelpemidler fra Nav skal leveres tilbake. Personlige hjelpemidler kan du ta med, for eksempel rullestolen din, syns- og hørselshjelpemidler og kommunikasjonshjelpemidler.

En omsorgsbolig regnes ikke som institusjon. Der gjelder de samme reglene som i en vanlig bolig, og du kan ta med alle hjelpemidlene dine. Detaljene står i artikkelen om hjelpemidler på sykehjem og i institusjon.

Det verken kommunen eller Nav dekker

Nav skriver at «Vanlige produkter du får kjøpt i butikk/nettbutikk dekkes ikke av Nav». Gripetang og strømpepåtrekker er typiske eksempler. Mange kommuner låner heller ikke ut slike småting. Noen kommunale lager selger dem, ellers får du dem på apotek og i butikk. Hvordan kommunene praktiserer dette, varierer mye. Oslo kommune låner for eksempel ikke lenger ut krykker til voksne.

Har du varig nedsatt funksjonsevne og trenger rimelige produkter som ikke finnes i hjelpemiddelsentralens sortiment, kan du søke Nav om tilskudd til rimelige hjelpemidler. Beløpet er 2 210 kr fra 1. januar 2026. Du kjøper selv, trenger ikke levere kvittering, og kan få nytt tilskudd etter fire år. Tilskuddet kan ikke brukes til behandlingshjelpemidler.

Har du faste ekstrautgifter på grunn av sykdom, kan andre ordninger også være aktuelle. Trygderettigheter.com har en oversikt over ordninger ved ekstra utgifter på grunn av sykdom.

Hvem kontakter du først? En huskeliste

Du trenger …	Ta kontakt med
… et hjelpemiddel hjemme, kort eller lang tid	Kommunen (ergoterapeut, fysioterapeut eller hjelpemiddelkontor)
… hjelpemidler til jobb eller høyere utdanning	Arbeidsgiveren eller studiestedet, og Nav hjelpemiddelsentral
… hjelpemidler i barnehage eller skole	Barnehagen, skolen eller kommunen
… utstyr til medisinsk behandling hjemme	Sykehusavdelingen eller legen som startet behandlingen
… reparasjon av et hjelpemiddel fra Nav	Kommunen først
… å levere tilbake et hjelpemiddel	Kommunen eller hjelpemiddelsentralen

Hva gjør du hvis kommunen og Nav skyver ansvaret mellom seg?

Det skjer at kommunen mener noe er Navs ansvar, mens Nav mener det er kommunens. Spør da hvem som har fattet hvilken avgjørelse, og be om å få den skriftlig. Avslag fra Nav gis alltid skriftlig, og du kan klage innen seks uker. Får du avslag fordi behovet er kortvarig, er det kommunen som skal hjelpe deg. Kommunen skal etter forskriften be om bistand fra Nav eller andre instanser når det trengs, så det er ikke din oppgave alene å finne ut hvem som betaler.

Står du fast, kan du be kommunens ergoterapeut eller hjelpemiddelformidler kontakte hjelpemiddelsentralen direkte. Sentralen har en rådgivende rolle overfor kommunene nettopp i slike saker.

Forbruksmateriell som stomi- og inkontinensutstyr hører verken under kommunen eller hjelpemiddelsentralen, men blå resept.