Brukte hjelpemidler: Nav-hjelpemidler kan ikke selges

Et hjelpemiddel du har lånt av Nav, kan du ikke selge eller gi bort. Det er folketrygdens eiendom. Hjelpemiddelforskriften § 2 sier: «Hjelpemidlet er folketrygdens eiendom og skal leveres tilbake når det ikke lenger er i bruk.» Det samme gjelder hjelpemidler du har lånt fra kommunens lager. Det du selv har kjøpt og betalt, eier du, og det kan du selge, gi bort eller kaste som du vil.

Spørsmålet dukker ofte opp når noen dør, flytter på sykehjem eller rydder et hus. En rullator i boden eller en seng på soverommet kan se ut som en ting som kan legges ut for salg. Men har den kommet fra hjelpemiddelsentralen, skal den tilbake.

Hvem eier hjelpemiddelet?

Hvor kom hjelpemiddelet fra?	Hvem eier det	Hva du gjør når du ikke trenger det
Nav hjelpemiddelsentral	Folketrygden	Leverer tilbake via kommunen eller hjelpemiddelsentralen
Aktivitetshjelpemiddel over 26 år (egenandel betalt)	Staten, selv om du har betalt egenandel	Leverer tilbake. Egenandelen refunderes ikke.
Kommunens hjelpemiddellager	Kommunen	Leverer tilbake når lånet utløper
Sykehuset (CPAP, oksygen o.l.)	Helseforetaket, om ikke annet er avtalt	Leverer tilbake etter helseforetakets rutiner
Kjøpt i butikk, på apotek eller privat	Du	Selger, gir bort eller kaster

Når du signerer en søknad til Nav, bekrefter du at utlånte hjelpemidler er Arbeids- og velferdsetatens eiendom, og at de skal leveres tilbake når du ikke trenger dem. Er du usikker på om noe er lånt, spør kommunen før du selger eller kaster det.

Hva gjør du med Nav-hjelpemidler du ikke trenger?

Du leverer dem tilbake. Nav skriver: «Når du ikke har bruk for et hjelpemiddel lenger, skal det leveres tilbake.» Ta kontakt med kommunen eller hjelpemiddelsentralen. Hvordan henting, levering og rengjøring foregår, står i artikkelen om hvordan du leverer tilbake hjelpemidler, og reglene i sin helhet i artikkelen Må hjelpemidler leveres tilbake?

To situasjoner skaper oftest tvil:

• Dødsbo: Overtar du et dødsbo med hjelpemidler, skal du ta kontakt med kommunen, som kan hente hjelpemidlene og levere dem til hjelpemiddelsentralen. De skal ikke selges sammen med innboet. Se artikkelen om hjelpemidler etter dødsfall.
• Salg av bolig: Fastmonterte hjelpemidler, som en trappeheis, følger ikke med boligen. Nav skriver at du må opplyse megleren eller den nye beboeren om dette, og megleren kan ta forbehold i salgsoppgaven. Når overtakelsesdatoen er avtalt, sier du fra til kommunen, som varsler hjelpemiddelsentralen. Se artikkelen om å flytte med hjelpemidler.

Får du et brukt hjelpemiddel fra Nav?

Det kan du gjøre. Når du søker, bekrefter du at du ikke kan kreve et ubrukt hjelpemiddel eller et bestemt merke. Hjelpemidler som leveres tilbake, kan altså lånes ut på nytt. For aktivitetshjelpemidler til voksne over 26 år er egenandelen lavere for et brukt hjelpemiddel: høyst 2 000 kr mot 7 000 kr for et nytt (rammen for 2026 er riktignok brukt opp). Se artikkelen om egenandel på hjelpemidler.

Selge et hjelpemiddel du har kjøpt selv

Det du har kjøpt, kan du selge fritt. Noen råd som gjør handelen enklere for begge parter:

• Vask og tørk av hjelpemiddelet grundig, særlig håndtak, sete og armlener.
• Legg ved bruksanvisningen, laderen og eventuelt tilbehør. Finnes ikke bruksanvisningen, oppgi produktnavn og modell, så kjøperen kan finne den.
• Oppgi alder, hvor mye det er brukt, og kjente feil. For batteridrevne hjelpemidler: oppgi hvor gammelt batteriet er.
• Oppgi målene og største brukervekt hvis du kjenner dem.

Kjøpe brukt: dette bør du sjekke

Et brukt hjelpemiddel kan være et godt kjøp, men du får ingen hjelp fra kommunen eller Nav til å vurdere det, og du betaler selv for reparasjoner. Gå gjennom dette før du betaler:

1. Hvor kommer det fra? Er det lånt fra Nav eller kommunen, er det ikke selgerens å selge.
2. Bremser og hjul: Prøv at bremsene på rullator og rullestol holder, at hjulene går rett, og at dekkene ikke er slitt.
3. Ramme og låser: Se etter sprekker, rust og skjeve rør. Sjekk at høydejustering og sammenleggingsmekanisme låser skikkelig.
4. Passer det deg? Høyde, setebredde og største brukervekt må stemme med kroppen din. Et hjelpemiddel som er feil innstilt, kan gjøre mer skade enn nytte.
5. Batteri og lader: På elektriske hjelpemidler er batteriet ofte det som først må byttes. Spør hvor gammelt det er, og prøv hjelpemiddelet med fulladet batteri.
6. Bruksanvisning: Be om den, eller finn produktet på produsentens side.
7. Hygiene: Vask og desinfiser flatene du tar på, før du tar hjelpemiddelet i bruk. Puter og trekk som ikke kan vaskes, bør du vurdere å bytte.

Kjøper du en brukt elektrisk rullestol eller scooter, sjekk også farten. Trafikkreglene regner bare en innretning som er konstruert for høyst 15 km/t, veier høyst 250 kg og er høyst 180 cm lang og 85 cm bred som rullestol. Da regnes føreren som gående. En raskere eller større scooter faller utenfor definisjonen. Se trafikkregler for elektrisk rullestol og scooter. Nav anbefaler ansvarsforsikring for elektrisk rullestol og scooter, og når du eier den selv, må du også selv sørge for forsikring mot skade og tyveri.

Brukt, nytt eller lånt?

Varer behovet trolig mer enn to år, bør du søke Nav før du kjøper noe, brukt eller nytt. Da låner du uten egenandel og får reparasjon dekket. Er behovet kortvarig, kan kommunen ha det du trenger. Brukt kjøp passer best for enkle ting og for deg som ikke fyller vilkårene. Se hva ting koster nytt i artikkelen om å kjøpe hjelpemidler selv.