Hjelpemidler ved demens: hva Nav dekker og hva kommunen gjør

Ved demens kan du låne kognitive hjelpemidler og varslingshjelpemidler fra Nav hjelpemiddelsentral, mens trygghetsalarm og annen velferdsteknologi er kommunens ansvar. Nav dekker blant annet kalendere og dagsplanleggere, komfyrvakt og systemer som minner deg på eller varsler dem du bor sammen med. Varsler som skal gå til noen utenfor hjemmet, for eksempel hjemmetjenesten, er kommunens oppgave.

Diagnosen alene gir ingen rett til hjelpemidler. Helsenorge skriver at «en diagnose gir i seg selv ingen rett til helse- og omsorgstjenester», og Nav ser på hvilke funksjonsvansker du har og om de er varige. Det gjør det viktig å beskrive hva som faktisk er vanskelig i hverdagen, ikke bare at diagnosen er stilt.

Hvem gjør hva ved demens?

Nav skriver på siden om varslingshjelpemidler at beslutningsstøtte til deg selv, eller varsling til noen du bor sammen med, «vanligvis» er Nav hjelpemiddelsentrals ansvar. Trygghetsalarm og varsling til personer utenfor hjemmet er kommunens ansvar. Det gjelder også i omsorgsboliger og bofellesskap der varselet går til kommunalt ansatte.

Hjelpemiddel eller tjeneste	Hvem dekker
Digital kalender, tidsmarkør (natt eller dag), dagsplanlegger	Nav ved varig behov
Komfyrvakt	Nav ved kognitive vansker
Talebeskjed når du er i ferd med å gå ut om natten	Nav (beslutningsstøtte til deg selv)
Varsel til ektefelle eller andre i huset når ytterdøren åpnes om natten	Nav (varsler noen du bor med)
GPS-baserte orienteringshjelpemidler tilrettelagt for funksjonsnedsettelse	Nav
Trygghetsalarm	Kommunen, ofte med månedlig betaling
Sensorer og varsling til hjemmetjenesten eller andre utenfor hjemmet	Kommunen
Medisindispenser	Kommunen (velferdsteknologi)
Smarttelefon og nettbrett	Ingen. Nav dekker ikke produkter fra vanlig handel
Kortvarig utlån av hjelpemidler	Kommunen

Kommunens del er beskrevet i trygghetsalarm: kommunens tjeneste og velferdsteknologi i hjemmet.

Kalendere og påminnere

Nav låner ut kalender- og planleggingssystemer til den som har varige vansker med å planlegge, huske avtaler eller holde oversikt over tid, dag og uke. Eksempler Nav nevner er en tidsmarkør som viser hvor i døgnet man er, også om det er natt eller dag, en dagsplanlegger med dagens aktiviteter, og en digital klokke som viser klokkeslett og ukedag på en enkel måte.

Noen løsninger installeres på telefon eller nettbrett, andre er egne skjermer som står på bordet eller henger på veggen. Nav dekker programvaren og skjermene som er laget som hjelpemidler, men ikke selve telefonen eller nettbrettet. For enkle påminnelser skriver Nav at funksjonene i telefonen ofte holder. Flere eksempler står i kognitive hjelpemidler: kalender, påminnere og dagsplan.

Komfyrvakt og nattlig varsling

Har du kognitive vansker som gjør at du kan glemme å skru av platene, kan du søke om komfyrvakt fra Nav. For uro om natten finnes to typer løsninger:

• Beslutningsstøtte: Når du er i ferd med å gå ut om natten, får du en påminnelse, for eksempel en innlest talebeskjed.
• Varsling: Et system gir beskjed til noen i huset når for eksempel ytterdøren åpnes om natten.

Nav skriver at enkelte typer varsling kan virke inngripende på privatlivet, og at det derfor må vurderes og begrunnes nøye hvor nødvendig hjelpemiddelet er. En lege, ergoterapeut eller psykolog må dokumentere funksjonsvanskene.

GPS og samtykke

Lokalisering er det mest følsomme hjelpemiddelet ved demens. Kan personen selv ta stilling, bestemmer hun eller han. Når evnen til å ta beslutninger er svekket, gjelder pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6 a. Den gir helse- og omsorgstjenesten adgang til å treffe vedtak om «tekniske innretninger for varsling og lokalisering» for personer over 18 år som ikke har beslutningskompetanse.

Loven setter grenser:

• Tiltaket må være nødvendig for å hindre eller begrense risiko for skade, og være i personens interesse.
• Det skal vurderes om tiltaket er det minst inngripende alternativet, og om personen sannsynligvis ville sagt ja.
• Der det er mulig, skal de nærmeste pårørende spørres om hva personen ville ønsket.
• Regelen gjelder ikke hvis personen motsetter seg tiltaket.

Paragrafen ble endret med virkning fra 1. juni 2026, og lovteksten bruker nå ordet beslutningskompetanse. Mange nettsider, også Helsenorge, bruker fortsatt det eldre ordet samtykkekompetanse. Mer om dette står i GPS og lokaliseringsteknologi for personer med demens.

Start med kommunen

Helsenorge skriver at mange kommuner nå har et demensteam eller hukommelsesteam, og at mindre kommuner kan ha en egen ressursperson på demens. Du eller de pårørende kan kontakte teamet selv. Ifølge Helsenorge bør kommunen vurdere behovet for velferdsteknologi, hjelpemidler, tilrettelegging og brannsikring av boligen, og ergoterapitjenesten kan gi råd.

Søknaden til Nav sendes som regel av kommunen. Nav krever at noen har tatt på seg ansvaret for opplæring og oppfølging. Ved demens er det ofte en kommunal terapeut, men det kan også være en pårørende. Slik foregår resten, steg for steg, i slik får du hjelpemidler.

Når hjelpemidler ikke er nok

Hjelpemidler kan gjøre det tryggere å bo hjemme, men erstatter ikke tjenester. Helsenorge lister blant annet dagaktivitetstilbud, hjemmehjelp, hjemmesykepleie, matlevering, støttekontakt og avlastningsopphold. Flytter personen på sykehjem, er det institusjonen som skal ha seng, personløfter og annet utstyr til pleien. Personlige hjelpemidler kan tas med. Se hjelpemidler på sykehjem og i institusjon.

Støtte til deg som er pårørende

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 sier at kommunen skal tilby nødvendig pårørendestøtte til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid, blant annet opplæring og veiledning, avlastningstiltak og omsorgsstønad. Ifølge Helsenorge har de fleste kommuner pårørendeskole, og det er ikke vanlig å kreve særlig tyngende omsorgsarbeid for å delta. Det kan være en fordel å gå tidlig i forløpet.

En viktig ting å ordne mens personen med demens kan ta stilling selv, er hvem som skal få fullmakt. Nav behandler en fremtidsfullmakt etter vergemålsloven som en vanlig fullmakt. Hvordan den opprettes, står i fremtidsfullmakt: formkrav og vitner. Om svindel og telefon, som ofte rammer eldre, finnes egen informasjon i digital trygghet for seniorer.

For mange med demens er en komfyrvakt et enkelt tiltak som gjør kjøkkenet tryggere.