HC-kort (parkeringstillatelse): søk kommunen, gyldig 2–5 år

HC-kortet heter offisielt parkeringstillatelse for forflytningshemmede, og du søker om det hos kommunen der du bor. Søknaden skal ha med legeattest. Får du ja, gjelder tillatelsen i minst to og høyst fem år, og den gir deg rett til å parkere på reserverte HC-plasser i hele landet, gratis på avgiftsbelagte kommunale plasser og i inntil dobbelt så lang tid der parkeringen er tidsbegrenset.

Mange får avslag fordi de tror det holder å ha vondt for å gå. Forskriften krever i tillegg at du har et særlig behov for parkeringslette knyttet til bosted, arbeid eller annen aktivitet. Det er det behovet søknaden må få fram.

Hva gir HC-kortet deg rett til?

Rettighetene står i forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede § 2. De gjelder «i samband med transport av den som har fått tillatelsen», altså når du selv er med i bilen.

Hvor	Hva du kan
Plass reservert for forflytningshemmede (skiltet)	Parkere der. Står det en tidsbegrensning på selve HC-plassen, gjelder den som skiltet.
Avgiftsbelagt kommunal parkeringsplass	Parkere uten å betale.
Plass med skiltet tidsbegrensning fra 30 minutter og oppover	Stå inntil dobbelt så lenge som skiltet sier.
Boligsoneparkering	Parkere der det er innført boligsoner.

Også på private avgiftsplasser slipper du som regel å betale. Parkeringsforskriften § 33 gir betalingsfritak på andre avgiftsbelagte plasser, «med mindre betalingsplikt er angitt på informasjonsskilt og eventuelt underskilt». Les derfor skiltet når du parkerer på et kjøpesenter eller et privat anlegg: Står det at også HC-kort må betale, gjelder det.

Hvem kan få parkeringstillatelse?

Forskriften § 3 åpner for to grupper:

• Førere som har særlig behov for parkeringslette i forbindelse med bosted, arbeid eller annen aktivitet, «fordi vedkommende ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde».
• Passasjerer som har det samme behovet og i tillegg «regelmessig trenger hjelp av fører utenfor motorvognen».

Formålet med ordningen står i § 1: å gi forflytningshemmede «med et reelt behov for parkeringslette» et tilgjengelig parkeringstilbud. Det er ikke en økonomisk støtteordning, og gratisparkeringen er en bieffekt, ikke selve poenget.

Hva betyr «særlig behov»?

Bærum kommune gjengir på sine nettsider de momentene som Vegdirektoratets retningslinjer legger vekt på:

• hvilke konkrete steder du må til,
• om du ikke kan bruke de vanlige parkeringsplassene der,
• hvor ofte du har behovet,
• om problemet kan løses på en annen måte.

Parkeringsproblemer ved bosted, arbeid, skole og nødvendige aktiviteter som medisinsk behandling veier tyngst. Ifølge Bærum kommune får de som bare innimellom trenger parkeringslette, eller som først og fremst trenger det for å handle eller være sosiale, normalt ikke tillatelse. Kommunene praktiserer ordningen ved skjønn, så det kan variere litt fra sted til sted.

Er det vanskeligere for passasjerer?

Ja, i praksis. En passasjer kan ofte settes av ved inngangen mens sjåføren parkerer på en vanlig plass. Ifølge Bærum kommune gis tillatelse til passasjerer først og fremst når personen vanskelig kan forlates alene, selv for kort tid, for eksempel barn eller personer som ikke kan ta vare på seg selv.

Slik søker du steg for steg

1. Finn skjemaet hos kommunen din. Det er bostedskommunen som avgjør søknaden. Mange kommuner har eget søknadsskjema og egen mal for legeerklæring.
2. Bestill legeattest. Forskriften krever det. Bærum kommune ber om at legen beskriver diagnose, prognose og hvor mange meter du kan gå med og uten hjelpemidler, og om du bruker stokk, krykker, rullator eller rullestol. Kommunen kan også innhente en annen medisinsk vurdering.
3. Beskriv behovet konkret. Hvilke adresser er det vanskelig å parkere ved, hvor ofte er du der, og hvorfor kan du ikke bruke de vanlige plassene? Ramp i bilen, behandling flere ganger i uka eller parkering ved jobben er typiske eksempler.
4. Legg ved førerkort og bilde. Søker du som fører, trenger kommunen kopi av førerkortet. Asker kommune ber også om passfoto til kortet og om dokumentasjon på behovene, for eksempel en timeoversikt fra behandleren. Du søker enten som fører eller som passasjer, ikke begge deler.
5. Vent på vedtaket. Får du ja, får du et kort med navn og bilde på baksiden. Det skal ligge godt synlig bak frontruta når du parkerer.

Hvor lenge gjelder HC-kortet?

Minst to og høyst fem år, etter forskriften § 4. Ved periodiske behov kan kommunen gi tillatelse for kortere tid. Når tiden går ut, må du søke på nytt. Asker kommune minner om å sende ny søknad i god tid før utløpsdatoen, og oppgir at en komplett søknad normalt behandles innen tre uker der.

Endrer helsen eller situasjonen din seg, har du plikt til å si fra til kommunen. Kommunen kan trekke tillatelsen tilbake ved misbruk, eller når du ikke lenger fyller vilkårene (§ 8). Kortet er personlig: Det gjelder bare når du selv er med på turen.

Gjelder kortet i utlandet?

Det norske kortet er laget etter en felles europeisk modell. Men forskriften § 7 sier at det gjelder i utlandet «i den utstrekning det enkelte land fastsetter», så reglene der du kjører bestemmer hva du kan. Sjekk før du reiser. Utenlandske besøkende med parkeringstillatelse fra sitt hjemland kan parkere i Norge på samme måte som deg.

Slik klager du på avslag

Avslag kan påklages til kommunestyret eller en særskilt klagenemnd som kommunestyret har oppnevnt (§ 3 tredje ledd). Har kommunestyret selv fattet vedtaket, er Vegdirektoratet klageinstans. Klagefristen står i vedtaket.

I klagen bør du svare på det kommunen har lagt vekt på. Står det at behovet ditt er for lite konkret, legg ved en oversikt over stedene, hvor ofte du er der og hvorfor de vanlige plassene ikke fungerer. Mangler det medisinsk informasjon, be legen utdype gangdistansen.

HC-plass i borettslag eller sameie

På en privat parkeringsplass i et borettslag eller sameie gjelder ikke bare HC-forskriften. Eierseksjonsloven § 26 har egne regler om parkering for seksjonseiere med nedsatt funksjonsevne. Det står i artikkelen om når sameiet kan nekte trappeheis eller rampe.

Andre ordninger som kan hjelpe

• Trenger du bil eller ombygging av bilen, kan Nav gi stønad til bil og spesialutstyr i bil.
• Har du ikke bil og kan ikke bruke buss og bane, kan TT-kort gi deg et visst antall drosjeturer.
• Trenger du følge på kino, konsert eller kollektivtransport, se ledsagerbevis.

Parkeringsguiden.com har en egen oversikt over HC-parkering og parkeringstillatelse.