Hjelpemidler ved MS, ALS og Parkinson: planlegg i forkant

Ved en sykdom som forverres over tid, er det lurt å komme i kontakt med kommunens ergoterapeut tidlig, før behovet er akutt. Hjelpemidlene får du på samme måte som alle andre: Kommunen kartlegger behovet, og Nav hjelpemiddelsentral låner ut hjelpemidler når funksjonsnedsettelsen er varig. Ved en progressiv sykdom er varigheten sjelden et problem. Det som skaper problemer, er at behovet endrer seg raskere enn søknadene.

Nav prioriterer saker der en alvorlig diagnose forverres raskt. Men det er kommunalt ansatte som melder hast, ikke du selv. Derfor er en fast kontakt i kommunen det viktigste du kan ha på plass.

Kan du søke om hjelpemidler før du trenger dem?

Som regel ikke. Folketrygdloven § 10-6 knytter stønaden til tiltak som er «nødvendige og hensiktsmessige» for å bedre funksjonsevnen i dagliglivet. Et hjelpemiddel du ennå ikke trenger, er vanskelig å begrunne som nødvendig. Å planlegge i forkant betyr derfor noe annet: at alle vet hvem som gjør hva, slik at neste søknad kan sendes raskt når behovet kommer.

Dette kan du gjøre tidlig:

• Få en fast kontakt i kommunen. Ergoterapeuten eller hjelpemiddelkontakten kjenner deg og boligen din og kan søke raskt neste gang.
• Be om individuell plan og koordinator. Har du behov for flere tjenester over tid, har du rett til det.
• Tenk på boligen før du må. Valg om trappeheis, ombygging eller flytting tar tid.
• Prøv ut hjelpemidler. Utprøving gir et bedre valg og en sterkere søknad.
• Sørg for fullmakt. Blir det tungt å skrive under eller ringe, er det godt at en pårørende kan hjelpe.

Når haster det?

Nav hjelpemiddelsentral oppgir fire forhold som gir prioritet: fare for trykksår, terminalpleie, utskriving fra sykehus som ikke kunne planlegges, og rask forverring av en alvorlig diagnose. Hasten må meldes i den digitale behovsmeldingen, og det kan bare kommunalt ansatte gjøre.

I tillegg skriver Nav at du kan avtale med hjelpemiddelsentralen å hente hjelpemiddelet selv hvis det haster. Mens du venter, kan kommunens korttidslager ofte låne ut enkle ting. Mer om dette står i hastesaker for hjelpemidler.

Situasjon	Hva du kan gjøre
Funksjonen svikter raskt	Be kommunens ergoterapeut melde hast i søknaden
Hjelpemiddelet er innvilget, men ikke levert	Spør om du kan hente det selv på sentralen
Du trenger noe mens du venter	Lån fra kommunens korttidslager
Hjelpemiddelet du har, passer ikke lenger	Be om bytte eller ny søknad (se under)
Hjelpemiddelet er i stykker	Kontakt kommunen først. Navs servicetelefon for akutt reparasjon er åpen kvelder og helger

Bytte når behovet endrer seg

Du kan bytte til et annet hjelpemiddel av samme type med et bytteskjema. Er det et annet slags hjelpemiddel du trenger, for eksempel elektrisk rullestol i stedet for manuell, kreves en ny søknad. Fastmonterte hjelpemidler kan ikke byttes. Der kreves ny søknad med nye mål.

Det betyr at overgangen fra rullator til rullestol, eller fra manuell til elektrisk stol, er en ny sak hver gang. Se bytte eller oppgradere hjelpemiddelet.

Brukerpass for deg som kjenner hjelpemidlene dine

Har du brukt hjelpemidler en stund, kan du få brukerpass. Det er en avtale med hjelpemiddelsentralen for erfarne brukere over 18 år. Med brukerpass kan du selv kontakte sentralen eller leverandøren om utprøving, bytte og reparasjon, og bestille fra bestillingsordningen. Det gjelder alle utlånte hjelpemidler unntatt bil. For elektrisk rullestol og personløfter kreves opplæring.

Boligen: tenk to steg fram

Trappeheis, løfteplattform og ombygging tar tid, og de krever godkjenning fra huseier og eventuelt styret i borettslaget. Nav har også et alternativ til trappeheis: Fyller du vilkårene, kan du få et tilskudd til ombygging i stedet, for eksempel slik at alle nødvendige rom kommer på ett plan. Tilskuddet tilsvarer det heisen ville kostet, men kan ikke kombineres med at heisen monteres. Er du over 62 år, kan Husbankens tilskudd til aldersvennlig oppgradering være aktuelt, inntil 25 % av kostnaden og høyst 75 000 kr.

Ved en sykdom som utvikler seg, er det et godt spørsmål til ergoterapeuten om en løsning som passer i dag, også vil passe om noen år. Se tilpasse boligen: hjelpemidler, ombygging og tilskudd.

Tale, pust og behandlingsutstyr

Ved noen sykdommer svekkes talen. Nav låner ut kommunikasjonshjelpemidler, fra enkle talemaskiner til digitale løsninger med talesyntese, og øyestyringssystemer som lar deg styre en PC eller et nettbrett med blikket. Søknaden krever dokumentasjon, for eksempel et notat fra logoped. Se kommunikasjonshjelpemidler (ASK).

Utstyr til behandling hjemme, som respirasjonsstøtte, oksygen og hostemaskin, er ikke Navs ansvar. Det låner helseforetaket ut når behandlingen er startet av sykehuset, og lege ved sykehuset signerer. Se behandlingshjelpemidler fra sykehuset.

Arbeid, bil og fritid

Står du i jobb, kan Nav gi hjelpemidler til arbeidslivet etter folketrygdloven § 10-5. Arbeidsgiveren har også en tilretteleggingsplikt. Se hjelpemidler på arbeidsplassen.

For bil er alder viktig. Lån til spesialtilpasset kassebil krever blant annet at funksjonsnedsettelsen oppsto før du fylte 70 år. Spesialutstyr og tilpasning av bil har ingen øvre aldersgrense og er ikke inntektsprøvd.

Aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år er rammestyrt. Nav skriver at rammen for 2026 er bundet opp: Søker du nå, får du avslag, og et avslag som skyldes manglende budsjettmidler, kan ikke påklages.

Hvem kan gi faglige råd?

Den første å spørre er ergoterapeuten i kommunen. Nav hjelpemiddelsentral har en rådgivende rolle overfor kommunene og bistår ved kompliserte behov. Oslo-sentralen har et stort utprøvingssenter, der du kan komme sammen med en terapeut eller en representant fra kommunen. Nav driver også Kunnskapsbanken (kunnskapsbanken.net), med fagstoff om hjelpemidler.

Navnet «Nav kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse» dukker opp på nettet, men det finnes ingen enhet med det navnet hos Nav i dag. For råd om selve sykdommen er det behandlende avdeling i spesialisthelsetjenesten du skal spørre. Utprøving er beskrevet i utprøving av hjelpemidler.