Ditt første hjelpemiddel: start hos kommunen, ikke Nav

For hjelpemidler i hverdagen starter du hos kommunen der du bor. Det gjelder både når du trenger noe for en kort periode og når behovet er varig. Kommunens ergoterapeut, fysioterapeut eller hjelpemiddelkontakt kartlegger hva du trenger, låner ut det som er kortvarig, og søker Nav hjelpemiddelsentral for deg når behovet varer i mer enn to år.

Du kan ta kontakt med kommunen selv, og alder er ingen hindring: Nav skriver at hjelpemiddelet skal kompensere for funksjonstap «uavhengig av alder». Hjelpemidlene er et utlån. De er folketrygdens eiendom, og du leverer dem tilbake når du ikke trenger dem lenger.

Hvem ringer du?

Det kommer an på hva du trenger hjelpemiddelet til. Nav skriver det slik på sin kontaktside: Hjelpemidler til hjem og dagligliv, ta kontakt med kommunen. Arbeid og høyere utdanning, kontakt Nav hjelpemiddelsentral. Barnehage og skole, kontakt barnehagen, skolen eller kommunen.

Du trenger hjelpemiddel til	Start her
Hjemmet og hverdagen	Kommunen: ergoterapi, fysioterapi eller helse- og omsorgstjenesten
En kort periode, for eksempel etter operasjon	Kommunens hjelpemiddellager
Jobben	Arbeidsgiveren og Nav hjelpemiddelsentral
Høyere utdanning	Tilretteleggingstjenesten på studiestedet eller Nav hjelpemiddelsentral
Barnehage eller skole	Barnehagen, skolen eller kommunen
Behandling hjemme, som oksygen eller pustemaskin	Sykehuset (helseforetaket)
Høreapparat	Øre-nese-hals-spesialist
Trygghetsalarm	Kommunen

Navs felles telefonnummer for hjelpemiddelsentralene, og kontaktinformasjon for hver sentral, står i oversikten over hjelpemiddelsentralene. Hvilken sentral som dekker din kommune, finner du i kommuneoppslaget. Men for hverdagshjelpemidler er det altså kommunen du ringer først.

Er jeg «dårlig nok» til å få hjelpemidler?

Spørsmålet er ikke hvor syk du er, men hva du ikke lenger klarer. Folketrygdloven § 10-6 gir stønad når funksjonsevnen i dagliglivet er «vesentlig og varig nedsatt» på grunn av sykdom, skade eller lyte. Nav regner det som varig når det varer i mer enn to år. Hjelpemiddelet må være nødvendig og hensiktsmessig, altså løse et problem som ikke kan løses enklere.

Er behovet kortvarig, eller er du usikker, er det fortsatt kommunen du skal snakke med. Kommunen har ansvar for å vurdere behovet uansett hvor lenge det varer. Vilkårene er forklart i kan jeg få hjelpemidler?

Når det føles vanskelig

For mange er det første hjelpemiddelet et tegn på at noe har forandret seg, og det kan være lettere å vente enn å ringe. Det er forståelig. Men et hjelpemiddel handler om å klare mer selv, ikke mindre: å dusje uten hjelp, å komme seg ut, å bo hjemme lenger.

Noen ting som kan gjøre det lettere:

• Prøv før du bestemmer deg. Kommunens ergoterapeut kan la deg prøve ut hjelpemidler, og du kan komme til hjelpemiddelsentralen for utprøving. Det er lov å si at noe ikke passer.
• Ta med noen. En pårørende kan være med på hjemmebesøket og huske det du glemmer å spørre om.
• Husk at det er et lån. Blir du bedre, leverer du det tilbake.

Hva skjer etter at du har tatt kontakt?

1. Kartlegging. Ergoterapeuten eller fysioterapeuten snakker med deg og ser ofte på boligen.
2. Kortvarig lån. Trenger du noe med en gang, kan kommunens lager ofte låne ut enkle hjelpemidler.
3. Utprøving. Ved varig behov prøves ulike produkter, hjemme eller på hjelpemiddelsentralen.
4. Søknad. Nav anbefaler at kommunen fyller ut søknaden. Du signerer selv eller gir fullmakt.
5. Vedtak. Nav oppga 17 dager som forventet saksbehandlingstid for hjelpemidler til dagliglivet per 5.10.2026. Leveringstiden kommer i tillegg.
6. Levering og opplæring. Hjelpemiddelet sendes til kommunen, som monterer, tilpasser og viser deg hvordan det brukes.

Hvert steg er beskrevet i slik får du hjelpemidler: prosessen steg for steg.

Koster det noe?

Hjelpemidler fra Nav hjelpemiddelsentral er et utlån. Nav oppgir egenandel bare for bestemte ordninger, for eksempel aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år og noen ortopediske hjelpemidler. Hos kommunen er lånet ofte gratis, men noen kommuner tar betalt for transport, depositum eller leie.

Noen enkle produkter dekker verken kommunen eller Nav, for eksempel gripetang og strømpepåtrekker. Nav dekker heller ikke vanlige produkter du får kjøpt i butikk. Har du en varig funksjonsnedsettelse, kan Nav gi et tilskudd til rimelige hjelpemidler på 2 210 kr, som du bruker til spesialutviklede produkter du kjøper selv. Mer i koster hjelpemidler noe?

Kan du velge selv?

Bare til en viss grad. Nav velger blant produkter på sine rammeavtaler, og produkter som er rangert som nummer én, må vurderes først. Når du signerer søknaden, bekrefter du at du ikke kan kreve et bestemt merke eller et nytt produkt. Du kan få et hjelpemiddel som har vært utlånt før.

Vil du ha noe annet enn det Nav tilbyr, kan du kjøpe selv. Da står du også selv for service og reparasjon. Hva som finnes, står i oversikten over hjelpemidler.

Når du har fått hjelpemiddelet

Du har ansvar for rengjøring og vanlig vedlikehold, som lading, batteribytte og lufttrykk i dekk. Går noe i stykker, kontakter du kommunen først. Nav-hjelpemidler trenger du ikke forsikre, fordi Nav dekker tap og skade. Har du elektrisk rullestol eller scooter, anbefaler Nav likevel ansvarsforsikring for skade du påfører andre.

Når du ikke trenger hjelpemiddelet lenger, skal det leveres tilbake. Se må hjelpemidler leveres tilbake?

Hvis svaret er nei

Avslag fra Nav kommer alltid skriftlig, og du kan klage. Klagefristen er seks uker etter folketrygdloven § 21-12, og fristen står også i vedtaket. Klagen sendes først til Nav hjelpemiddelsentral, som vurderer saken på nytt. Får du ikke medhold der, går saken videre til Nav klageinstans. Ofte er det lurt å snakke med ergoterapeuten i kommunen før du klager: Kanskje manglet søknaden opplysninger, eller kanskje finnes det et annet hjelpemiddel som løser det samme.