Etterinstallere heis i blokka: tilskuddet er borte, lån finnes

Husbankens tilskudd til heis ble avviklet i statsbudsjettet for 2023, og det er ikke gjeninnført. Vil borettslaget eller sameiet ditt etterinstallere heis, må det i dag finansieres av boligselskapet selv. Husbanken kan likevel gi lån til etterinstallering av heis, og lånet kan dekke hele kostnaden.

En heis til hele oppgangen er heller ikke noe Nav dekker. Blant hjelpemidlene Nav lister opp for tilpasning av bolig, står trappeheis og løfteplattform til den enkelte, ikke ordinær heis for bygget. Vedtaket om heis tas av generalforsamlingen eller årsmøtet, og krever som hovedregel to tredjedels flertall.

Hva skjedde med heistilskuddet?

Statsråden skrev til Stortinget 8. april 2025 at «Tilskudd til prosjektering og installering av heis ble avviklet i statsbudsjettet for 2023». I samme brev står det at Husbanken i 2022 ga 46 millioner kroner i tilskudd til heis, og at det ga 24 heiser til til sammen 452 boliger. Det tilsvarer i snitt nesten 2 millioner kroner i tilskudd per heis.

Et forslag om å gjeninnføre tilskuddet i statsbudsjettet for 2026 ble behandlet i Stortinget i 2025. Flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen (Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet) gikk imot, med begrunnelsen at tilskuddet hadde begrenset nytte og at andre tiltak er bedre egnet. Husbankens nettsider viser per 30.10.2026 ingen tilskuddsordning for heis.

Lån fra Husbanken til heis

Husbanken gir lån til oppgradering av eksisterende boliger, for eksempel i borettslag. Hovedregelen er at oppgraderingen skal bedre både energieffektiviteten og tilgjengeligheten. Etterinstallering av heis er et av unntakene: Husbankens veileder nevner «etterinstallering eller oppgradering av heis» blant tiltakene som er omfattende nok alene, og beskriver det som et prosjekt som sikrer trinnfri adkomst til alle leilighetene i en blokk.

Husbanklån til oppgradering	Slik er det (husbanken.no, lest 30.10.2026)
Hvem kan søke	Eiere av boliger, for eksempel borettslag
Hvor mye	Hele kostnaden kan lånefinansieres
Grense	Samlede lån med pant i eiendommen høyst 90 % av verdien etter oppgraderingen (unntak kan gjøres i distriktene)
Pant	Husbanken krever ikke første prioritet
Oppstart	Byggingen må settes i gang innen seks måneder etter lånetilsagn
Under byggingen	Byggelån i privat bank
Utbetaling	Etter at kommunen har gitt brukstillatelse eller ferdigattest

Husbanken skriver at saksbehandlingstiden varierer, og at du må regne med lengre ventetid i perioder med stor etterspørsel. Lånet er et lån, ikke et tilskudd: Det må betjenes over felleskostnadene.

Husbankens tilskudd til aldersvennlig oppgradering for personer som er 62 år eller eldre, gjelder egen bolig. Heis står ikke i forskriftens liste over tiltak det kan gis tilskudd til. Hva ordningen dekker, står i artikkelen om tilskudd til tilpasning av bolig.

Hvor stort flertall trengs?

En heis er en ombygging som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold. Da kan ikke styret bestemme alene.

	Borettslag	Eierseksjonssameie
Hvem vedtar	Generalforsamlingen	Årsmøtet
Flertall	Minst to tredjedeler av de avgitte stemmene	Minst to tredjedeler av de avgitte stemmene
Lovhjemmel	Burettslagslova § 8-9 nr. 1	Eierseksjonsloven § 49 andre ledd bokstav a

I sameie finnes det i tillegg en regel i § 50 om tiltak som har sammenheng med seksjonseiernes bo- eller bruksinteresser. Fører et slikt tiltak til et samlet økonomisk ansvar for enkelte seksjonseiere på mer enn halvparten av grunnbeløpet i folketrygden, kan det bare gjennomføres hvis de seksjonseierne uttrykkelig sier seg enige. Med grunnbeløpet på 136 549 kr (fra 1.5.2026) er halvparten 68 274,50 kr. Om en heis skal behandles etter § 49 eller § 50, er et juridisk spørsmål som kan få stor betydning for en seksjonseier som vil stemme nei. La en advokat eller forretningsføreren vurdere det før saken legges fram.

Hvem betaler mest: første eller fjerde etasje?

Utgangspunktet er at alle betaler etter den vanlige fordelingen, også de som bor på bakkeplan og knapt vil bruke heisen. Men begge lovene åpner for unntak:

• Sameie: Felleskostnader fordeles etter sameiebrøken. «Dersom særlige grunner taler for det», kan kostnadene fordeles etter nytten for den enkelte bruksenheten eller etter forbruk (eierseksjonsloven § 29). En annen fordeling i vedtektene krever at de berørte seksjonseierne uttrykkelig sier seg enige.
• Borettslag: Felleskostnadene deles etter forholdet mellom verdiene på boligene eller retningslinjene i byggje- og finansieringsplanen. «Når særlege grunnar talar for det», skal visse kostnader deles etter nytten for den enkelte boligen (burettslagslova § 5-19). Endringer som fører til vesentlig endring av verdiforholdet, skal også gi justert fordeling.

En heis er et typisk tilfelle der nytten er ulik fra etasje til etasje. Hvor stor forskjellen kan være, sier ikke loven. Det må vurderes konkret, og det er lurt å legge fram et forslag til fordeling samtidig med selve heisforslaget, så beboerne vet hva de stemmer over.

Byggesak, rømningsvei og drift

En ny heis krever søknad til kommunen. Plan- og bygningsloven § 20-1 omfatter blant annet oppføring og tilbygging av bygninger og oppføring av bygningstekniske installasjoner, og etter § 20-2 kan slike tiltak ikke utføres før kommunen har gitt tillatelse. Loven gir også mulighet for forhåndskonferanse med kommunen (§ 21-1), og det er et naturlig første møte når prosjektet er på idéstadiet.

Det finnes to hovedløsninger, ifølge en rapport fra NBBL (2009): en smal heis inne i det eksisterende trapperommet, eller en heis utenfor trapperommet, ofte i et eget tårn på fasaden. Den smale heisen har som regel lavest investering, men tar bredde fra trappen. Trappen er rømningsvei, og kommunen må vurdere om rømningsveien fortsatt er sikker, eventuelt om det kan gis dispensasjon. Rapporten skrev at flere kommuner ikke gir dispensasjon for reduserte trappebredder.

Når heisen står, har eieren ansvaret. Plan- og bygningsloven § 29-9 sier at eieren av anlegget er ansvarlig for at det er sikkerhetsmessig forsvarlig, og for vedlikehold, ettersyn, reparasjoner og sikkerhetskontroll. Driftskostnadene kommer altså på felleskostnadene så lenge heisen står.

Slik kommer et heisprosjekt i gang

1. Ta det opp med styret. Vis til at flere beboere har behov for trinnfri adkomst, og be styret utrede saken.
2. Få en mulighetsstudie. En rådgiver eller boligbyggelaget kan vurdere hvor heisen kan stå, om det trengs dispensasjon, og hva den vil koste.
3. Snakk med kommunen tidlig. Be om forhåndskonferanse om byggesaken og rømningsveien.
4. Lag en finansieringsplan. Innhent pristilbud, avklar lån fra Husbanken eller privat bank, og regn ut hva det betyr i felleskostnader per leilighet.
5. Foreslå en kostnadsfordeling. Ta stilling til om nytten for ulike etasjer skal gi ulik fordeling.
6. Legg saken fram for generalforsamlingen eller årsmøtet. Vedtaket krever minst to tredjedels flertall.
7. Søk byggetillatelse og bygg. Husbanklånet utbetales etter ferdigattest eller brukstillatelse.

Hva kan du gjøre mens dere venter?

Et heisprosjekt hjelper alle i oppgangen på sikt, men det løser ikke behovet ditt i morgen. Du kan på egen hånd søke Nav om trappeheis eller en trappeklatrer, som ikke krever fast montering. Trappeheis i fellesareal krever styrets godkjenning, og styret kan bare nekte med saklig grunn. Reglene står i artiklene om borettslag og sameie. Er det flere grep som skal til for at du kan bli boende, er artikkelen om å bo hjemme lenger et godt sted å starte.