Fallforebygging i hjemmet: lys, tepper, terskler og håndtak

De fleste fall i hjemmet skjer der du går hver dag: mellom soverommet og badet, i trappen og over terskler og løse tepper. Oslo kommune skriver at halvparten av alle fallulykker skjer i eget hjem, og at mange kunne vært unngått med enkle løsninger som å feste løse tepper, fjerne dørterskler og sørge for godt nok lys.

De enkle grepene kan du gjøre selv. Håndtak, terskeleliminator og andre hjelpemidler får du fra kommunen eller Nav, eller du kjøper dem. Og en ergoterapeut fra kommunen kan komme hjem og se på boligen din. I Oslo er det gratis, og du trenger ikke henvisning. Denne artikkelen handler om boligen. Den gir ingen medisinske råd; spørsmål om medisiner, svimmelhet og helse hører hjemme hos fastlegen.

Hva sier Helsedirektoratet om fall hjemme?

Helsedirektoratet ga i 2024 ut nasjonale faglige råd for forebygging av fall hos eldre. Rådene er skrevet for helsepersonell, men de sier mye om hva du kan forvente av kommunen og fastlegen:

• Helsepersonell kan spørre personer over 65 år om fall minst én gang i året.
• Har du falt, bør det gjøres en vurdering av risikoen for nye fall.
• Ved høy risiko bør tiltakene tilpasses deg og omfatte minst to ting, der trening er den ene. Tiltak i omgivelsene er et av de andre.
• Alle over 65 år bør ifølge Helsedirektoratet trene styrke og balanse, og få råd om det minst 2–3 ganger i uka. Kommunens fysioterapeut eller frisklivssentral kan hjelpe deg å finne et opplegg som passer.

Om tiltakene i omgivelsene skriver Helsedirektoratet at de «sannsynligvis» virker best når de gjennomføres av en ergoterapeut, og at de bør evalueres jevnlig fordi behovene kan endre seg raskt.

Rom for rom: sjekkliste for et tryggere hjem

Helsedirektoratet nevner fire tiltak i omgivelsene: håndtak på bad og toalett, god belysning, fjerning av snublefeller og trygg passasje mellom soverom og toalett. Tabellen bruker dem som utgangspunkt. Gå gjennom boligen med den, gjerne sammen med en pårørende.

Rom	Se etter	Enkle grep	Hjelpemiddel og hvem
Gang og inngang	Terskler, løse matter, mørk entré	Fjern eller fest matter, sett opp lys som er lett å nå	Terskeleliminator fra Nav ved varig behov (terskler på 1,5–16 cm)
Trapp	Rekkverk bare på én side, dårlig lys, ting som står i trappen	Lys i begge ender, rydd trinnene	Rekkverk på begge sider er huseiers ansvar; trappeheis fra Nav hvis du ikke klarer trappen
Soverom	Mørk vei til toalettet om natten, lav seng	Nattlys eller lys som tennes automatisk	Elektrisk seng fra Nav ved varig behov for pleie og stell
Bad og toalett	Glatt gulv, ingenting å holde seg i, lavt toalett	Sklisikker matte, håndkle og såpe innen rekkevidde	Støttehåndtak (kjøpes oftest selv), dusjkrakk og toalettforhøyer (kommunen eller Nav)
Stue	Løse tepper, lave bord, ledninger over gulvet	Fjern eller fest teppene, rydd gangveiene	Ofte ikke noe hjelpemiddel; ganghjelpemiddel inne kan vurderes
Kjøkken	Ting høyt oppe som krever krakk eller stige	Flytt det du bruker daglig ned i hoftehøyde	Gripetang kjøpes selv; Nav dekker den ikke

Lys: det billigste tiltaket

Godt lys er et av tiltakene Helsedirektoratet nevner, og et av de enkleste å gjøre noe med. Dårlig syn er en kjent risiko ved fall, og nye briller kan ifølge Helsedirektoratet gi økt risiko en kort periode mens du venner deg til dem.

Oslo kommune viser til nattlys som slår seg på når det blir skumring, og smarte lyspærer, og presiserer at begge kjøpes i vanlig handel. Helsedirektoratet skriver at automatisk lystenning «i noen grad» kan virke fallforebyggende. Nav dekker ikke vanlig belysning.

Tenk særlig på veien du går om natten. Fra sengen til toalettet bør du kunne gå uten å lete etter bryteren.

Hvilke hjelpemidler hjelper, og hvem betaler?

Hvem som betaler, avhenger av hvor lenge du trenger hjelpemiddelet, og om det finnes i vanlig handel. Varer behovet under to år, er det kommunen. Er det varig, er det Nav. Er det et vanlig handelsprodukt, betaler du selv.

Hjelpemiddel	Kortvarig behov	Varig behov	Pris hvis du kjøper selv (30.10.2026)
Støttehåndtak på vegg	Kjøpes selv ifølge Tønsberg, Bærum, Sandnes og Fredrikstad kommune	Kjøpes selv	Bodø kommunes utsalg: 290–390 kr; nettbutikk: fra 329 kr
Støttestang fra gulv til tak	Lånes blant annet i Oslo, Lillestrøm, Sandefjord og Sarpsborg	Nav	Ingen pris i kildene
Dusjkrakk eller dusjstol	Nesten alle kommunale lager	Nav, når vanlig handel ikke dekker behovet	Ca. 800–2 400 kr
Toalettforhøyer	Kommunale lager	Nav, når vanlig handel ikke dekker behovet	Ca. 650–1 500 kr
Terskeleliminator	Lånes blant annet i Lillestrøm og Fredrikstad	Nav (terskler på 1,5–16 cm)	Under 1,5 cm ordner du selv
Rullator	Kommunens korttidslager	Nav	Ca. 1 800–7 900 kr
Trygghetsalarm	Kommunen, ofte med månedspris		Ikke aktuelt

Prisene er hentet fra Apotek 1, Luhmacare og Bodø kommunes utsalg 30.10.2026 og varierer med modell. Mer om de enkelte produktene står i artiklene om støttehåndtak og håndlister, dusjstol, terskeleliminator og rullator. Skal badet bygges om, se artikkelen om å tilpasse badet.

Når bør ergoterapeuten komme hjem til deg?

Har du falt, er du redd for å falle, eller merker du at du holder deg i møblene når du går, er det på tide. Kommunens ergoterapeut ser på hvordan du faktisk bruker boligen: hvordan du reiser deg fra sengen, går til toalettet og kommer inn i dusjen. Det er ofte der tiltakene som virker, blir synlige.

Både Oslo og Bærum skriver at du kan ta kontakt direkte, uten henvisning fra lege. Bærum lister forebygging av fall og tilpasning av omgivelser som en av ergoterapeutens oppgaver. Hva som skjer under besøket, og hvordan du forbereder deg, står i artikkelen om hjemmebesøk fra ergoterapeut.

Har du falt? Si fra, også om du ikke slo deg

Mange tenker at et fall uten skade ikke er noe å snakke om. Helsedirektoratet anbefaler det motsatte: Har du falt, bør risikoen for nye fall vurderes. Fortell det til fastlegen eller hjemmetjenesten. Fastlegen kan blant annet se på medisinene dine. Helsedirektoratet nevner gjennomgang av legemidler som ett av tiltakene ved høy fallrisiko.

Er du redd for å bli liggende uten hjelp, kan trygghetsalarm være svaret. Det er en kommunal tjeneste. I Oslo har alle over 75 år rett på trygghetsalarm, men du må søke. Sensorer og falldetektorer gjør at et fall blir oppdaget raskere, men Helsedirektoratet skriver at dagens teknologi «i liten grad» hindrer fallet i seg selv. Se artikkelen om trygghetsalarm.

Slik kan pårørende hjelpe

Som pårørende ser du ofte boligen med friske øyne. Gå gjennom sjekklisten sammen, og la personen selv bestemme hva som skal endres. Helsedirektoratet legger vekt på at tiltakene skal bygge på personens egne ønsker, og at pårørende bør involveres når personen ønsker det.

• Tilby å være med når ergoterapeuten kommer.
• Hjelp til med det praktiske: feste tepper, bytte lyspærer, rydde gangveier.
• Spør om fall direkte. Mange forteller ikke om fall som ikke ga skade.

Flere råd om bolig, hjelp og tjenester for eldre samlet står i artikkelen om å bo hjemme lenger.