Døråpner fra Nav: vilkår, montering og hva du betaler selv

Nav hjelpemiddelsentral låner ut dørautomatikk til deg som på grunn av varig nedsatt funksjonsevne ikke klarer å åpne eller lukke en dør selv. Døråpneren styres med en bryter eller fjernkontroll. Nav dekker selve automatikken og monteringen, men ikke nødstrøm (UPS), som er lovpålagt på dører i rømningsvei, og ikke bygningsmessige endringer. Døren må dessuten være godkjent for ettermontering.

Dørautomatikk er en del av det Nav kaller omgivelseskontroll: hjelpemidler som lar deg styre ting i hjemmet når du ikke klarer det med hendene eller ikke kommer deg bort til dem.

Hvem kan få døråpner fra Nav?

Nav skriver at automatikk- og styringshjelpemidler kan være aktuelle hvis du har vansker med bevegelse og forflytning, for eksempel nedsatt funksjon i hånd eller arm, nedsatt balanse, nedsatt gangfunksjon eller dårlig rekkevidde fra rullestol. Typiske situasjoner er at du

• har vansker med å åpne ytterdøren,
• har vansker med å gå til ytterdøren,
• har vansker med å åpne vinduet.

Vilkårene er at funksjonsevnen er vesentlig nedsatt, at det varer mer enn to år, at du er medlem av folketrygden, og at hjelpemiddelet faktisk gjør deg mer selvstendig. Kan behovet dekkes av noe du får kjøpt i vanlig handel, får du det ikke fra Nav.

Hva kan du få, og hva dekker Nav ikke?

Nav kan låne ut	Nav dekker ikke
Dørautomatikk som åpner og lukker døren via bryter eller fjernkontroll	Nødstrøm (UPS) til døren
Porttelefon, når du ikke kan gå til døren, men må slippe inn besøk	Garasjeåpner
Fjernkontroller tilpasset ulike formål	Markiser og rullegardiner
Vindusautomatikk på soverommet	Produkter som er vanlige i handelen
Gardinautomatikk på soverommet (bare selve automatikken)	Bygningsmessige endringer

Vindus- og gardinautomatikk er ifølge Nav aktuelt for deg som er mye i sengen og alene deler av døgnet, og som ikke klarer å lufte eller trekke for selv.

Tåler døren din en døråpner?

Ikke alle dører kan få automatikk. Nav nevner tre ting som må sjekkes før søknaden sendes:

• Godkjenning for ettermontering. Døren må være godkjent for dørautomatikk etter teknisk forskrift og reglene om brannforebygging. Du må skaffe dokumentasjon fra dørprodusenten. Noen produsenter har forhåndsgodkjenning, og da trengs ikke dokumentasjonen. Kommunens terapeut har oversikt.
• Trekkraften. Nav skriver at på bygg som er satt opp etter teknisk forskrift fra 1997, kan du ikke få dørautomatikk til dører med en åpningskraft på over tre kilo. Be kommunens hjelpemiddelformidler måle den.
• Branndør. Er døren en branndør, kreves dokumentasjon fra produsenten på at døren er godkjent for løsningen, at elektrisk sluttstykke kan monteres, og at brannklassifiseringen ikke blir dårligere.

Til sammenligning sier byggeforskriften TEK17 at i nye boliger med krav om tilgjengelig boenhet skal manuelle dører i atkomst- og rømningsvei kunne åpnes med høyst 30 newton, og en automatisk døråpner skal sitte utenfor dørens slagradius, med betjening mellom 0,8 og 1,2 meter over gulvet (§ 12-13). Kravene gjelder nybygg, men høyden er nyttig å tenke på også hjemme: Bryteren skal kunne nås både stående og fra rullestol.

Hvorfor må du betale nødstrøm selv?

Fordi Nav ikke dekker det. Nav skriver at nødstrøm (UPS) til dørautomatikk er lovpålagt på dør i rømningsvei, og viser til kravet om sikker strømforsyning i byggereglene. Kostnaden dekker Nav ikke. Ytterdøren er ofte rømningsvei. Nav legger til at enkelte kommuner har behovsprøvde tilskuddsordninger du kan søke på. Spør kommunen tidlig, slik at du vet hva du må betale før montøren kommer.

Slik søker du om dørautomatikk

Søknaden skrives av en hjelpemiddelformidler i kommunen. Kontakt kommunens hjelpemiddelkontakt for å komme i gang. Dette må være med:

• beskrivelse av funksjonsvanskene, bekreftelse på behovet og hvilke tiltak som er forsøkt,
• tilleggsskjema T02 (omgivelseskontroll),
• godkjenningsskjema signert av beboer, huseier og eventuelt styret i borettslaget (eier du selv, signerer du som begge),
• bekreftelse på at noen har tatt ansvar for opplæring og oppfølging,
• måltegninger og bilder av dagens løsning,
• for dørautomatikk: boligens byggeår, målt trekkraft, hvilke dører det gjelder, produsent, dørtype og eventuell brannklassifisering, og bilde av døren, låskassen og brannmerkingen i karmen.

Etter vedtaket bestiller Nav prosjektering fra en leverandør, godkjenner pristilbudet og bestiller utstyret. Leverandøren avtaler montering med deg og gir opplæring. Nav oppgir 17 dager som forventet saksbehandlingstid for hjelpemidler i dagliglivet (side oppdatert 21.10.2026). Leveringstid og montering kommer i tillegg.

Døråpner i borettslag eller sameie

Bor du i borettslag eller sameie, bør du sjekke med styret, skriver Nav. Gjelder det inngangsdøren til oppgangen, er det et tiltak i fellesarealet, og da må styret godkjenne. Styret kan bare nekte med saklig grunn. Departementet som forvalter eierseksjonsloven, har svart på nettopp et spørsmål om dørautomatikk på hovedinngangsdøren, og regelen er forklart i rampe, døråpner og håndlist i fellesareal. Forskjellene mellom sameie og borettslag står i kan sameiet nekte trappeheis eller rampe?

Når døråpneren er på plass

Du har selv ansvaret for enkelt vedlikehold. Slutter døråpneren å virke, kontakter du kommunen, som eventuelt får hjelpemiddelsentralen til å ordne reparasjonen. Reparasjoner må gjøres av fagfolk, og hvordan det fungerer står i reparasjon og service på hjelpemidler. Det er ditt eller huseiers ansvar å ta vare på deler som demonteres.

Døråpneren er bare én del av å kunne bo trygt hjemme. Hvordan den henger sammen med ramper, bad og tilskudd, står i tilpasse boligen. Trygghetsalarm og dørsensorer er kommunale tjenester, se velferdsteknologi i hjemmet.

Vil du styre flere ting i boligen fra én enhet, kan du lese om omgivelseskontroll.